I dag skulle jeg egentlig ha dømt en hund på blodspor.  Men det ligger et pent hvitt lag på marka som kalles snø og det er i følge regelverket ikke lov å legge spor på allerede snødekket mark.  Så dermed må prøven utsettes, men det er jo ingenting i veien for å TRENE blodspor når det er snø.

Jeg ville ikke latt en uerfaren hund begynne i den enden, for kulden gjør at blodet fryser og det blir minimalt med vitring.  Jeg personlig synes jo at en hund skal starte på den enkleste enden av skalaen og jobbe seg oppover på mer og mer utfordring etterhvert som den mestrer det.  Det er noe med å lære seg å krype før man kan gå.  Ikke alle er enige med meg i det men det er helt greit; jeg anbefaler i alle fall å vente med sportrening for en uerfaren hund til det blir barmark.  Det finnes mange måter å trene spor på i mellomtida – godbitsøk inne osv.

Storm har jo bra med erfaring allerede og vi har trent mye og variert men snø er det vel første gang vi prøver oss på.  Fjorårets vintersesong gikk i dass pga mine delvis avslitte korsbånd i knærne så vi er vel litt unnskyldt der 🙂

I løpet av kort tid trer det nye regelverket i kraft på blod- og fersksporprøver (vi i KGE har jobbet intenst med det og nå ligger det på bordet til Norsk Jakthundkomitè og blir forhåpentligvis snart ferdigstilt) og en av endringene er sporstarten.  Nå blir det sporoppsøk innenfor en gitt rute i stedet for et oppspark og presis sporstart.

Dette har vi ikke trent på så det var et av målene mine for dagens økt.  Ruta er ca 15 x 15 m og blodingen starter et sted inni ruta, men det skal være minst 5 m innenfor yttergrensene.
I løpet av natten hadde det snødd enda mer så alle spor var tildekket.  Og det var frosne partier flere steder og glatt å gå.

Så jeg var spent må jeg si; jeg har sett for meg i tankene på hvordan ruta skulle løses men ikke prøvd i praksis.  Jeg gikk noen meter innenfor grunnlinja om man kan kalle den det og lot Storm få søke ut med slakk line.  Han fikk kommando søk spor; det tror jeg er en grei rutine å ha for da begynner han å jobbe.  Til vanlig så blir han jo presentert for en start; nå må han vite at han skal jobbe annerledes.

Det var ganske morsomt å se når han kom over blodet; han markerte direkte at her var det en lukt han kjente igjen.  Så jeg oppmuntret til å søke spor og dermed var vi i gang på vanlig vis.  Han sporet i et OK tempo og han hadde seg et par runder utenfor sporet men aldri lenger enn 10-15 m før han enten gikk tilbake eller skrådde inn på sporet igjen. Sårleiet misset han i og med at han akkurat der gikk en bue forbi.

Snøen var ingen hindring; det var tungt for meg å gå etter ham siden jeg var livredd for å gå i spagaten på de islagte partiene men vi kom fram til sporslutten etter et kvarters tid eller så.

Flink gutt på sporslutt!

Jeg er veldig fornøyd med dagens innsats; det er 3 måneder siden vi gikk blodspor sist og nå var det i tillegg to nye momenter for ham – snø og ruta.  Begge deler taklet ham flott!