Endelig er pandemien over (for denne gang…?) og jeg kunne dra over til Åland og Erica igjen på ferie. Fra 2012 til 2019 har jeg vært på besøk hos henne eller vi har reist Europa rundt på eventyr med hundene. Pandemien satte en effektiv stopper for reiseaktiviteten i 2020 men jeg dro over en snarvisitt sommeren 2021 for å hente Kripos.

Planleggingen starter
Så i år skulle jeg komme over til henne på sommerferie. Planen var at vi skulle dra over til Finland på utstilling og Erica tok på seg jobben med å finne noe som kunne friste. Jeg hadde veldig tidlig feriestart og hun jobbet, så det var et lite puslespill å finne noe som kunne passe begge to.
Da vi bestemte oss for Oulu andre helgen i juli så la vi samtidig inn at Kripos skulle ta røntgen av ryggen sin før vi dro hjem. Han er frisk som en fisk, men i Finland får man offisiell avlesning på spondylose, eventuelle deformiteter på vertebrae og lumbale overganger. I Norge er det kun HD og AD som er offisielt avlest; det er visst opp til hver enkelt raseklubb om hva de ønsker å ha med i sin oversikt. Nå er jo ikke ryggtrøbbel noe stort problem i rasen, men siden Kripos er finsk så ville jeg gjerne ha det svart på hvitt i Koiranet på hvordan det står til med ryggen.

Skal vi gå litt venstresvinger?
Så tilbake til planleggingen av turen; jeg tenker jo alltid at jeg må få slått mange fluer i en smekk når jeg først drar avgårde på noe. Så siden jeg skulle gjennom Sverige så kunne det kanskje passe med en utstilling der også? Jeg mener; jeg er likevel nødt til å overnatte et sted så hvorfor ikke i nærheten av en utstillingsplass…?
Som sagt så gjort; jeg fant en dobbelutstilling i Borås. Den første var en nasjonal utstilling hvor jeg kunne prøve å få et svensk cert. Det ville i så fall gi Kripos svensk utstillingschampionat. Dagen etter var det Specialklubb för Kontinentala Fågelhundar (SKF) som var arrangør på samme sted. Ergo ville vi ha to sjanser på certet om det skulle skjære seg første dagen.
Dette fortalte jeg til Erica i en bisetning, og hun lurte på om hun kanskje skulle stille Lura? Riktignok hadde hun nettopp fått valper men når utstillingshelgen kom ville de være fire måneder gamle og kanskje hun var sånn halvveis i kondisjon til da? Jepp, vi tar sjansen sa hun og meldte på til begge utstillingene 🙂 Det viste seg også at SKF hadde valpeshow og dermed ville Pyra (Luras datter) få debutere der.

Skogens fristelser
Disse tingene planla vi ganske tidlig i vår og jeg tenkte ikke noe mer over det før Erica plutselig kom med idèen om sporprøve i Sverige. Hva med Uppsala? Du reiser jo likevel fordi på veien til Åland og jeg kjenner en dommer som bor der. Jeg kan høre om han har anledning? Og ikke før hadde jeg begynt å tenke på treningsopplegg da Erica igjen kom med en idè; denne gangen en finsk sporprøve på Åland. Vi har jo en dommer der! Skal jeg høre med henne om det passer? Og BOOOOM! så tikket det inn på messenger at nå er datoene bestemt – du fikser dette du! Utstilling lørdag og søndag, sporprøve mandag og tirsdag. Joda, det er jo piece of cake… 😛

Det ble altså to sporprøver som vi måtte begynne å trene på. Svenskene har startrute 25 x 25 meter, slep av kløv, återgång og skudd rett før sporslutt. Finnene har jo disse umulige reglene som jeg har skrevet om før. Det mest problematiske var skuddet; jeg prøvde med rifla mi men det funka jo ikke i det hele tatt. For det første så kan jeg ikke skyte med skarpt hvorsomhelst og dessuten så er det som å skyte spurv med kanoner i desibel. Kripos er skuddfast, men å stå noen meter fra ham og skyte med 30-06 er definitivt ikke gunstig for hørselen. Så jeg la ut spørsmål på facebook om startpistol og fikk låne en av en jeg kjenner og vi fikk da prøvd et par skudd slik at vi ikke kom totalt blanke på prøven.

Utstillingshelg i Borås
Erica og jeg kom nesten samtidig til overnattingsstedet i Bottnaryd utenfor Jönköping. Vi bodde en liten stuga som het «Lyckan» – den lå idyllisk til i et skogsområde der vi fikk slappet av og gikk herlige turer på kveldene.

Koselig overnattingssted

Før vi reiste til Sverige så hadde Erica halveis begynt å angre på at hun meldte på Lura; hun var komplett naken og hadde knapt nok pels på halen etter valpene. Hun telte virkelig på knappene om hun skulle delta men ville likevel komme over, utstillingen var jo allerede betalt så hun ville bestemme seg samme dag.


Det var kun Kripos og Lura som var finske (og norske) – resten av stabijene var svenske. Det ble en god stund å vente på vår tur men vi pratet med en del av de andre så tiden gikk likevel fort.
Da det ble vår tur så falt Kripos tydelig i smak hos dommeren og han fikk certet!!! Tjohooo – tenk på første forsøk gitt!

Utstillingsområdet på Ryda Sportfält

Nasjonal utstilling Borås, Ryda Sportfält 01.07.2023
Dommer: Börje Johansson, Sverige
Hund: SLO NUCH NBLCH NV(f)CH NJV-22 Dream Track Black Treasure
CHK: Excellent, 1CHKK, CK, 1 BHK, CERT, BIR – SVENSK UTSTILLINGSCHAMPION!!

BIR: Dream Track Black Treasure BIM: Rögild`s Thea Keescha Lokke Abe

Etter å ha blitt masa litt på av meg så ble det til at Erica valgte å stille nakenfisen Lura. Men dommeren lot ikke manglende pels avgjøre; han sa til Erica at «pälsen kommer och går, men hunden består». Så sant så sant! Lura endte som andre beste tispe med CK og CERT og jaggu så ble også hun SE UCH! Gratulerer så mye Erica; det hadde du ikke trodd hva?

To nybakte svenske utstillingschampions!!!

Neste dag var det SKF som var arrangør. Været var vel en smule usikkert med torden i lufta, sterke vindkast og innimellom styrtregn. Jeg pleier jo alltid å være godt forberedt når jeg er ute og reiser (har f.eks alltid mat, drikke og sovepose med i tilfelle bilstans inni en tunnell). Men denne gangen hadde jeg bomma grovt da jeg ikke hadde egnede klær til ruskevær. Skulle gjerne hatt regnbukse i det minste!

Specialutstilling SKF, Ryda Sportfält, 02.07.2023
Dommer: Marina Bengtsson, Sverige
Hund: SLO N SE UCH NBLCH NV(f)CH NJV-22 Dream Track Black Treasure
CHK: Excellent, 1CHKK, CK, 1 BHK, BIM

BIR: Rögild`s Thea Keescha Lokke Abe BIM: Dream Track Black Treasure

Alltid når jeg og Erica er ute på våre eventyr så skjer det saker og ting. Vi har opplevd hunder som gjemmer seg for å dø, hjerte-lungeredning på utstilling osv. Så vi har spøkt med at det kommer sikkert til å skje noe nå også. Så hva skjer….?
Når vi var ferdige i ringen så hadde Erica dårlig med tid; hun skulle nå båten over til Åland kl 20:00 og det er rundt seks timer å kjøre uten pause fra Borås. Jeg skulle jo gå sporprøve neste dag så jeg hadde det ikke travelt.
Utstillingen dro ut på tid; etter at lille Pyra hadde vært i ringen og fått HP så skulle det være BIS valp etter at alle i gruppe 7 var ferdige. Arrangøren trodde de ville være klare til å starte med valpene kl 13:00, noe som ville gi Erica en liiiten sjanse til å kunne delta før hun dro.
Så rett etter at vi var ferdige med stabijene i ringen så stakk hun avgårde for å hente sin bil, pakke den ferdig og prøve å finne en parkering nærmest mulig utgangen. Som sagt så gjort, hun fikk parkert ganske nærme og kom tilbake til ringen. Vi stod og ventet og ventet på at de skulle bli ferdige med resten av rasene og vi så på klokken at tiden begynte å nærme seg avreise. Tilslutt ble det til at vi driter i BIS, her må vi dra. Jeg hadde også hentet min bil og stod et godt stykke nærmere.

Nevnte jeg at det var drittvær…? Drittvær betyr gjørme og gjørme på gress betyr trøbbel. I alle fall om man har forhjulstrekk og stor bil…. Erica sin bil grov seg dypt ned i gjørma og satt bom fast og jeg huka tak i en kar som måtte være med å dytte så gjørma skvatt rundt ørene våre. Men bilen rikket seg ikke, den sank bare dypere og dypere ned. Og klokken tikker og går…!
Det vil gå til helvete med både BIS og båt, og uten båt kommer man ikke langt. Og begge avgangene neste dag var smekkfulle, så dette så mørkt ut.
Jeg løper rundt som en gal på leit etter flere sterke mannfolk og biler som kan dra bilen opp. Mens vi styrer med det så kan Erica like godt gå tilbake til ringen for å være med på BIS; hun vil jo likevel ikke nå den hersens båten.

Et bilde sier mer enn 1000 ord

Mens Erica tar Pyra med seg tilbake til ringen så lyktes vi å få bilen på solid underlag igjen heldigvis. Pyra rakk finalen akkurat og sjarmerte seg til BIS VALP <3 Juhuuuu gratulerer så mye Erica!!!!

Dream Track Fire to the Rain BIS Valp!

Erica kikka enda en gang på klokka og bestemte seg for å gi bilturen en sjanse; hun dro avgårde i full fart og hun kjørte nonstop hele veien i gjørmete og blaute klær, tørst og pissetrengt men HUN NÅDDE BÅTEN!!!!!

Svensk sporprøve
Jeg derimot kjørte en stund etter at Erica hadde reist og vi overnattet på Arenahotellet i Uppsala. Det var utrolig deilig å få skiftet og dusjet og jeg tror både jeg og Kripos gikk i koma relativt kjapt etter at vi la oss. Båten fra Grisslehamn til Eckerö gikk kl 15:00 på mandagen og vi skulle møte dommeren klokka 12:00. Så det gjorde godt å kunne sove litt frampå før frukost og avreise til prøveområdet.
Det var skikkelig norsk sommervær; 12 grader og masse regn 😛 Som nevnt litt lenger oppe så hadde jeg ingenting som lignet regnklær med meg så dette ville bli en ordentlig våt affære.
Før vi startet på sporet så forklarte dommeren en del praktiske ting (det er over sju år siden forrige svenskeprøve og alltids greit å få repetert). Myggen var allerede i gang med krigføring og når det er helt stillestående luft så ble det ganske ubehagelig etterhvert.
Det var merkbart at Kripos var sliten før start. To lange reisedager, deretter to dager på utstilling, så ny lang reise til Uppsala – og så forventes det full konsentrasjon for nå står det om et championat! Stakkars Kripos, han ville nesten ikke ut av bilen.
Men vi kom da i gang, jeg følte han rota en del i starten og oppdaget at det var vildsvin her. Ikke rart han ble forundret! Det var også ferske tråkk etter rådyr, men heldigvis så slapp han taket av seg selv.
Det regnet godt til tider og jeg ble nokså umiddelbart våt inn til skinnet. Det hadde regnet mye også dagen før da sporet ble lagt fortalte dommeren, men slikt vær er vi jo mest vant til her hjemme!
Så kom vi til skuddet. Jeg fikk beskjed om å stoppe, sette eller legge ned Kripos, og så gikk dommeren 10 meter fram og vurderte vindretningen før han avfyrte startpistolen. Forrige gang vi gikk svensk prøve så ble kruttlukta hengende midt i sporet og det forstyrret Storm endel husker jeg. Så nå dreiv lukta vekk fra sporet og det var godt. Kripos brydde seg ikke om skuddet og deretter sporet han de siste 100 metrene inn til klauven.

Dassblaute men glade da vi kom til sporslutt!

Rörligt viltspårprov, Upplands Taxklubb, Hökhuvud 03.07.2023
Dommer: Torgny Edin, Sverige
Hund: SLO N SE UCH NBLCH NV(f)CH NJV-22 Dream Track Black Treasure
Fører: Helga-Mari Tessem
Resultat: 1 premie – SVENSK VILTSPORCHAMPION!

Herliga London! Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at vi skulle klare det svenske championatet i dag for Kripos var som sagt veldig sliten. Jeg glemmer at han faktisk bare er litt over to år og bare en baby enda 😛 Men jaggu klarte han det!

Vi kom hjem til Erica sånn i 19-tida på mandag kveld og det ble ikke mye tid til å hente seg inn for vi skulle på sporprøve kl 08:00 neste morgen. Fram til nå hadde jeg bare skjøvet foran meg opplegget med det finske sporet; det er så mye å tenke på som trekker ned at man kan bli koko av mindre. Fokuset mitt var å IKKE bruke lina aktivt da det er en dødssynd.
Jeg kom fram en halvtime før oppmøtetid for jeg liker alltid å aklimatisere hundens nese til nye lukter. Finske skoger er annerledes enn vestlandske og derfor synes jeg det er greit å la ham snuse seg inn på disse luktene.
Kl 08:00 var det klart for skudd. Det var en toller og Kripos som skulle gå prøve den dagen, vi skulle gå segrarklass eller VOI siden Kripos allerede er sporchampion. Tolleren skulle gå åpen klasse.
Begge hundene ble bundet til et tre med et par meter line å gå på, og deretter gikk vi bak dommeren og stilte oss. Skuddet gikk og dommeren observerte reaksjonen. Det er slik at hunder som blir redde ikke får lov til å starte på prøven. Ingen av hundene reagerte negativt så da var det tommel opp for oss begge.

Åpenklasse skulle begynne så dermed fikk jeg tid til å slappe av og prate med de andre som var der.
Etter en stund kom tolleren tilbake med klauven i munnen og med sporlegger og dommer på slep lettere andpustne bak. Hunden hadde gått på 16 minutter og med tanke på at det er ca 1 km spor så har det gått unna 🙂 Men det gikk bra, de fikk 1 premie!

Så var det vår tur. Vi kjørte et stykke lenger innover i skogen og Kripos var mye piggere i dag. Han startet direkte og sporet i et meget behagelig tempo. De første 200 metrene gikk i et relativt høyt granfelt så det var ikke alltid jeg så hva som foregikk der nede på bakken. Det var bare å holde seg seks meter bak og håpe bikkja finner ut av det.
Til forskjell fra Uppsala dagen før så blåste det ganske bra og dermed lå Kripos litt på siden av sporet. Det er jo helt naturlig men jeg visste ikke helt hvordan det ville tolkes av en finsk dommer. I alle fall; han markerte alle fire sårleiene og han klarte også återgången nokså greit. Jeg skjønte jo hva han holdt på med da han virra litt fram og tilbake og den der sidevinden som lurte han litt. Jeg måtte virkelig gå i meg selv for å ikke bruke lina her!
Han kom også opp i en viltforstyrrelse; han snøfta som en gris og halen gikk som en propell og han fløy fram og tilbake. Dette er mitt verste mareritt; Kripos ELSKER rådyr! Dommeren gikk fram og kikka for hun lurte på om det var hoggorm der, men jeg visste det var rådyr pga oppførselen hans. Å si fra til hunden at NEI dette er vilt er ekstremt risky for man har kun lov å si noe èn gang til hunden. Og viser det seg å være feil… ja da har man bæsja på leggen. Så sjølv om jeg ville korrigere ham så måtte jeg være taus mens jeg prøvde å gå sneglesakte i håp om at han ville gi f*** i rådyret og gå tilbake til sporet. Pulsen min var ganske høy og jeg så for meg at dette ender i en katastrofe. Men heldigvis – han gikk tilbake til sporingen og han fikk ikke noe tapspoeng (overskrides «tapsarbeid» tre minutter så ryker masse poeng). Plutselig så stopper han opp ved klauven og dommeren sier at «Nu kan du berömma hunden».

Vi får ingen indikasjon på hvordan det har gått; her er det pokerfjes så det holder. Da dommeren skal lese opp kritikken så er hun gravalvorlig. Hun leser kritikken og jeg tenker at det er jo ikke heeelt borti staur og vegger men hva blir summen?? Vi trenger minimum 40 poeng for å få førstepremie og championat.

Rörlig spårprov, VOI, Åland 04.07.2023
Dommer: Carina Svenblad-Timonen, Finland
Hund: SLO N SE UCH NBLCH SVCH NV(f)CH NJV-22 Dream Track Black Treasure
Fører: Helga-Mari Tessem
Resultat: 44/50 poeng – FINSK VILTSPORSCHAMPION

Vi klarte det – jaggu FAEN klarte vi det!!!!!!
Dette betyr at han er NORDISK VILTSPORCHAMPION – det finnes pr i dag kun fire stabijer i verden med den tittelen og tre av dem tilhører meg (Amigo, Storm og nå Kripos).

Dream Track Black Treasure – nybakt FVCH og NORD VCH!

Finsk viltsporchampion

Jungeltelegrafen hadde allerede nådd Erica (dvs. hun hang i telefonen og bad om oppdateringer 😛 ). Så da vi kom inn på tunet så serverte hun med kake til Kripos og champagne til meg 🙂

De neste dagene slappet vi bare av. Solen strålte, det var 25 deilige varmegrader og vi koste og sulla rundt og gjorde minst mulig 🙂 Eller det ble jo litt tid til vin- og champagnesmaking da *kremt*

Vi hadde også en kveldsøkt i jordbæråkeren. Da tordenbygene kom så forsvant flesteparten av bærplukkerne så da hadde vi nesten hele feltet for oss selv 🙂

Så var det tid for neste kapittel – internasjonal og nordisk utstilling i Oulu. Vi tok båten som gikk til Åbo midt på natten engang (gjesp) og vi var framme på morgenkvisten. Det ble vel ikke så mye søvn akkurat for det var varmt og hundene okkuperte sengene til tider:)

Vi hadde god tid på oss og var framme utpå ettermiddagen. Vi handlet middag til helgen og deretter dro vi til utstillingsområdet som var en travbane og satte opp teltet. Deretter dro vi «hjem» igjen og spiste middag og slukna ganske fort – igjen 😛 Det var den fredagen!

Utstillingshelg i Oulu
Utstillingene disse dagene lå på en stor travbane. Ring 1 – 20 lå på ytterkanten der hestene løper mens ring 21 – 30 lå på gresset i midten. Vi var griseheldige som hadde ringene våre på flatt gress og slapp grusunderlag med ganske stor helningsgrad.

Internasjonal utstilling, Oulu 08.07.2023
Dommer: Andrzej Stepinski, Polen
Hund: SLO N SE UCH NBLCH SVCH FVCH NV(f)CH NJV-22 Dream Track Black Treasure
CHK: Excellent, 1CHKK, CERT, 1 BHK, CACIB, BIR
Lura fikk CK og CACIB og ble BIM. Jeg tror Erica ble litt himmelfallen akkurat da men dommeren så hvor godt konstruert hun er og brydde seg ikke om at pelsen var litt naken <3

BIR: Dream Track Black Treasure BIM: Dream Track Queen of Rain

Nordisk utstilling, Oulu 09.07.2023
Dommer: Martin Skeffington, Irland
Hund: SLO N SE UCH NBLCH SVCH FVCH NV(f)CH NJV-22 Dream Track Black Treasure
CHK: Excellent, 1CHKK, CERT, 1 BHK, NORDISK CERT, BIR

Lura ble BIM også i dag med CK og NORDISK CERT. Dommeren sa til Erica at det er umulig å ikke gi henne CK, hun er en meget vakker tispe <3

BIR: Dream Track Black Treasure BIM: Dream Track Queen of Rain

Herreminskaper for en reise vi har hatt!

4 x CK
3 x CERT
1 x CACIB
1 x NORDISK CERT
3 x BIR
1 X BIM
SEUCH
SVCH
FVCH
NORD VCH

Rosettfangsten til Kripos. Svensk og finsk viltsporrosett kommer i posten

Kenneltreff 2023
Vi er ikke helt ferdige enda…. vi kom hjem til Åland mandag ettermiddag og et par timer seinere var det duket for kenneltreff. Det kom hele 17 stabijer – de yngste var fire måneder og fra det siste kullet. De eldste var snart 11 år om er Storm sine kullsøstre og ergo fra det aller første stabijhounkullet på Åland. Det var utrolig kjekt å treffe alle sammen og i særdeleshet Storms søstre Dimma og Tindra <3


Siste post på programmet – røntgen av ryggen
Tirsdag hadde Erica booket plass hos Alandia Veterinärklinik der hun jobber. Kripos skulle ta røntgen av ryggen og han ble godt tatt i mot og masse bilder ble tatt fra alle vinkler og sendt elektronisk til FKK for avlesning. Kjempehyggelig og dyktig personale og jeg skjønner godt at Erica trives der! Tusen takk for utmerket service; Kripos kommer gjerne igjen på besøk!

En smule trøtt Kripos på vei ut fra klinikken

Svaret på røntgenbildene kom allerede neste ettermiddag; Erica ringte mens jeg var ute og luftet Kripos i Kongsberg og ropte grattis! Hæ grattis hva da? Jo røntgenbildene viste 0 over hele linja, dvs de fant absolutt ingen tegn til deformiteter, spondylose eller andre ting i ryggen. Wow, dette toppet alt faktisk! For jeg har erfaring med to hunder med dårlig rygg og det var en lettelse å høre at det ikke er noen tegn til trøbbel der.

På hjemveien dro vi innom Elgsprangnatten som en del av flere turløyper utenfor Kongsberg. Sist jeg var der var på vei hjem fra NM med Storm og da tordnet det og var så tjukk tåke på toppen at jeg knapt så 20 meter foran meg. Denne gangen var det strålende vær og nydelig sikt. Jeg så helt til Gaustatoppen faktisk!

På toppen av Elgsprangnatten, med Gaustatoppen i bakgrunnen

Reiseruta sånn ca 4100 km 😛
Våre alter ego på heisatur 🙂