Og så kom første ettersøket for poden; et påkjørt rådyr på E 39 ved Vihovde. Det er 80-sone der og bilisten hadde observert at dyret forsvant haltende vekk fra veien.
Jeg var litt i tvil om jeg skulle bruke Amigo eller Storm; beinskadde dyr i trafikken er jo ikke akkurat det enkleste for en nybegynner å bryne seg på. Men – en gang må jo være den første tenkte jeg – det er midt på dagen så lysforholdene er jo ypperlige og dessuten kunne jeg jo bare hente Amigo dersom det skulle bli for vanskelig.
Så vi dro avgårde til skadestedet som var lett å finne. Bilisten hadde hengt fra seg den gule vesten vi alle skal ha i bilene våre. Det var imidlertid ingenting å se på selve stedet; hverken bremsespor eller spor etter dyret. De hårene som må ha vært der var i alle fall ikke mulig for meg å se, så jeg lot Storm få linen fullt ut og så søkte vi langs grøftekanten et stykke før merkingen. Kjapt fikk Storm spor i nesen og dro meg ned i grøfta og videre inn i en liten klynge med trær. Der var han veldig ivrig og dro rett over en bekk og over til en sidevei (gamleveien før E39 ble laget). Der søkte han langs veien uten helt å finne ut av det. Borte ved postkassen til et nabohus stod der en bil på tomgang så jeg gikk bort i håp om det kanskje var bilisten som stod der. Men det var det ikke; og han hadde heller ikke observert noe skadet dyr i nærheten.
Så vi gikk tilbake til utgangspunktet på E 39 og nok engang gikk Storm ned i grøfta, inn i klynga med trær og over bekken. Denne gangen gikk han over veien og dro inn i skogen og her hadde han tydelig lukt i nesa. Vi fant mye tråkk etter dyr samt møkk så dette er tydeligvis en vanlig passering for dyra. Storm gikk litt rundt i ring før han tok en god usving tilbake i retning veien og der – nede i et lite søkke – lå rådyret dødt!
Jeg gikk bort og sjekka at det var dødt for jeg slapp ham innpå det, og det var morsomt å se reaksjonen hans! For dette var jo første gang han var borti noe annet enn en tørr klauv hihi.
Han smøg seg nærmest bort til dyret som viste seg å være en liten gaffelbukk. Han fikk masse skryt og halen gikk som en propell. Det skal sies at ho mor var litt ekstra stolt av poden akkurat da ja!
Storm på sitt første ettersøk!