16 mai var vi i Moss på sporprøve og allerede uken etter dro vi tilbake til samme sted for nok en sporprøve… Det må finnes en diagnose for sånne som kan finne på noe sånt….

Etter den «lille» omveien via sørlandet hjemover så hadde jeg denne gangen full kontroll på fjelloverganger og værforhold og var fast bestemt på å komme hjem i normal tid på lørdagen. Men alltid beredt; jeg hadde med meg sovepose, mat og drikke og ekstra vann til bikkja. Just in case.

Som sist overnattet vi på Vestby Hotell og Hyttepark og dette stedet kan absolutt anbefales. Denne gangen fikk jeg en hel leilighet til den svimlende sum av 650 kroner – og da var hundepris inkludert. DET er jaggu rimelig! Overnattingsstedet lå bare 20 minutters kjøring fra oppmøtestedet neste morgen så det var veldig greit.

Vi hadde start sånn i 10-tida og Storm begynte direkte å jobbe. Utover i sporet så pendlet han endel fram og tilbake over sporet – jeg tror det var endel hare i området. Etter at vi hadde gått nærmere en halvtime så vinklet han dessverre av på vilt og dermed så ble det stans for oss.

Samla blodsporprøve Østfold HHK / Beagleringen Østfold, Mossemarka 23.05.2020
Dommer:
 Arve Hansen, Norge
Fører: Helga-Mari Tessem
Hund: C.I.E N DK CZ CH NORDIC UCH NORD VCH AD PRGW-17 Storm: 71 poeng

En smule overrasket over at jeg fikk såpass med poeng; dette praktiseres tydeligvis enormt forskjellig fra sted til sted. Men jeg takker ikke nei altså, misforstå meg rett!

Etter at vi var ferdige så hadde jeg god tid hjemover. Da jeg var på vei til Moss så stoppet jeg på en rasteplass mellom Kongsberg og Notodden som het Jerpetjønnhovet, og der så jeg en informasjonstavle med turforslag opp i fjellet. Jeg hadde da bestemt meg for at dersom jeg ble ferdig med sporprøven tidlig på dagen så skulle jeg ta meg en vandringstur med Storm i området da det så så fint ut der. Som sagt så gjort; Storm fikk langline på og så valgte jeg en rute på 5-6 km som skulle gå til en topp som het Elgsprangnuten. Det som var bittelitt bekymringsfullt var at i det vi begynte å gå oppover stien så kom det er forrykende tordenvær med skikkelige skrall og regn som hølja ned…. Det var stor avstand i tid på lyn og skrall og dessuten kunne jeg se at himmelen lysnet i horisont. Så jeg tok sjansen på at dette ville være en super ide….

Våte som noen kråker….

Det ble en heller blaut affære hele veien opp til Elgsprangnuten – og det ble heller ingen særlig utsikt da tåka kom sigende på oss. Stien ned på andre siden var svært godt merket så det var heldigvis aldri fare for at jeg skulle gå meg vill der oppe…. Men glatt, smalt og litt høyt utfor var det enkelte steder så vi måtte ta det rolig. Når vi vel hadde kommet under tåka så kom jaggu solen fram og da kom også varmen.

Storm vil jo som vanlig bade
Litt våt

Vi brukte vel godt 2 1/2 time på turen og jeg skal gladelig gå der engang til dersom været er litt mer vennlig!

Slik ser man ut etter på ha kjørt over 90 mil på et døgn