Dette er tredje turen min østover på bare noen uker. Denne gangen skal jeg retning Hokksund og Hønefoss – et område jeg er svært lite kjent i. Når jeg kjører mine utallige turer over fjellet så er det alltid via Oslofjordtunnelen jeg drar for jeg skal som regel besøke brodern i Stockholm eller Erica på Åland. Så det skal bli kjekt å oppleve noe nytt!
Det har regnet – unnskyld HØLJET ned de siste dagene på østlandet. Det er flomvarsel og farenivå gult overalt. Det er noe hjemmekjært over været; typisk vestlandsvær dette!
Jeg har meldt meg på EK hos Buskerud Harehundklubb og dette er forhåpentligvis siste turen over på en stund. Jeg er jo lysten på å melde på til NM og siden mye er blitt avlyst på vestlandet i disse coronatider så er det eneste mulighet jeg har å dra langt avgårde.

Jeg får en forsmak på drittværet på vei mot Drammen; det regner så kraftig at det er vanskelig å se veien og det er stor fare for vannplaning. Det fortsetter å plaske ned hele lørdagen og natten til søndagen også. Søndag morgen har det heldigvis roet seg ned men det er såpass bløtt at regnklærne må på og jeg blir klissblaut nokså direkte.

Det er mye av de samme folkene som er med på disse prøvene og det er utrolig kjekt å treffe dem! Man blir liksom en slags hundefamilie 🙂

Vi er 13 deltakere i EK i dag. Det er livlig i skogen får jeg høre; rådyr, elg, hare, sau og kyr er på farta og det er ikke akkurat det jeg har mest lyst til å treffe på i dag. Storm er jo helt tulling når det gjelder rådyr mens elg og hare er ukjente vesen for ham. Jeg aner ikke hvordan han kommer til å reagere dersom vi støter på disse dyra.

Alle sammen får tildelt sine dommere og så drar vi i vei. Området er gedigent så vi kjører ganske langt innover skogsveien før vi kommer til min start. Vi får anvist sporstart og Storm tar noen sniff i bakken og begynner å spore. Vi kommer raskt fram til ei lita myr – som sannsynligvis ikke var en innsjø da sporet ble lagt dagen før. Men nå var det altså helt under vann og jeg måtte hoppe fra tue til tue for å holde meg sånn noenlunde tørrskodd. Storm jobber godt under vanskelige forhold og jeg stoler på ham. Et sted flyr det opp en rugde like i nærheten av oss men heldigvis så affiserer det ikke Storm. Han finner det ene sårleiet og markerer det fint. Det andre går vi like forbi da vi er på nedsiden av det og han markerer noe voldsomt inn under en granlegg med tydelig liggeplass etter elg. Det er ei stor dyne av ragg der og det er en veldig interessant lukt visst!

Men vi fortsetter å jobbe og jeg føler at vi bruker fryktelig lang tid sjølv om han er på hele tiden. Men det er altså tøffe forhold. Plutselig stopper han opp og der er vi jaggu på sporslutt! Det er en vannvittig god følelse må jeg si! Dommeren tar bilde av oss – det er noe de hadde bestemt at de skulle gjøre av alle ekvipasjene siden coronadritten gjør at vi ikke kan ha normal premiesamling men alle bare skal dra hjem etterpå.

En superfornøyd og dassblaut ekvipasje på sporslutt

Etter at vi var ferdige så tenkte jeg å dra ned til samlingsplassen og prate litt med folk før vi dro hjemover. For klokka var jo bare 10 og vi var allerede ferdige for dagen og hvorfor skulle jeg stresse hjemover? Like greit å ta det litt med ro.

På veien til samlingsplassen så traff jeg på en av deltakerne som hadde kjørt bilen fast i gjørma. En av de andre kom også kjørende forbi så da var det samarbeid på høyt plan for å få dradd bilen opp på veien igjen. Det gikk heldigvis ganske kjapt og greit.

Folk dukka opp på samlingsplassen og den ene etter den andre kunne fortelle at de ikke hadde kommet i mål. For svært mange var det sporstarten som var problemet – det var ikke lukt igjen til å starte et søk på. Mens andre mista sporet etter bare en kort strekke. Da jeg dro derfra så var jeg den hittil eneste som hadde kommet til sporslutt og jeg visste at det var tre ekvipasjer til som fortsatt var i skogen. Så jeg tenkte at jeg kan da umulig bli dårligere enn blant de fire beste i dag!

Jeg kjørte hjemover og tok kontakt med Britt som bor ved Kongsberg. Vi hadde snakket om allerede før jeg dro østover at det hadde vært trivelig å treffes på hjemveien. Så vi møttes utenfor Kiwien like utenfor Kongsberg og det var veldig kjekt å treffes igjen 🙂 Skravla gikk som vanlig og Storm fikk hilse på jentene til Britt.
Mens vi står og prater så tikker det inn en sms – «gratulerer med 85 poeng og prøvevinner»!
Jeg holder på å ramle i bakken for dette hadde jeg ikke forventa! Av de tre som fortsatt var i skogen da jeg dro var det kun èn som kom i mål og han hadde brukt over to timer på sporet. Så herliga London som vi sier her hjemme; dette var rett og slett utrolig gøy og ikke minst overraskende! Jeg er så stolt av Storm som klarte å gjøre en så god jobb under så vanskelige forhold – det er visst en fordel å være vestlending og vant til sånt vær gitt!

Samla blodsporprøve Buskerud HHK, Damtjern, 07.06.2020
Dommer:
 Roy Ørpen, Norge
Fører: Helga-Mari Tessem
Hund: C.I.E N DK CZ CH NORDIC UCH NORD VCH AD PRGW-17 Storm: EK1, 85 poeng. Nr. 1 av 13.

Tusen takk til arrangør og dommer og alle som har bidratt til at prøven kunne avholdes – dette var kjekt!

Og siden vi nå også har oppnådd de nødvendige EK-resultater i forhold til nytt viltsporchampionat så fikk Storm nylig godkjent ny tittel N V (F) CH som den første i Norge.

….Heretter blir han bare kalt multichamp 🙂