Så var dagen endelig her…. jeg skulle dra østover til Båstad for å treffe Erica og hennes to hunder Blixtra og Dundra.  Jeg og Erica har blitt fantastisk gode venner siden dengang Blixtra var her sommeren 2012 på kjærlighetsferie med Amigo 🙂  Resultatet ble åtte herlige nøster, hvorav Storm og Dundra er to av dem.

Det er fryktelig langt mellom oss og det er ikke så lett å finne rett tid til å møtes.  Erica var på besøk hos meg i mars i år og jeg var hos henne i fjor sommer.  Og dessuten så møttes vi på trippelutstillingen i Helsinki i desember 2013.

Jeg oppdaget litt tilfeldig at det skulle være en jakthundutstilling på Båstad og at stabijen var en av rasene som kunne delta.  Da fikk jeg idèen om vi kanskje kunne ta en langhelg der og kombinere utstilling og sosialt samvær.  Det ville jo også være mulig for de finske frøknene å snuse på et norsk cert også så hvorfor ikke?

Som sagt så gjort; jeg meldte på hele gjengen og bestilte hytte på Olberg Camping.  Da jeg ringte campingen for å høre om det var veldig langt til Båstad så lo de og sa at det kun var et steinkast unna.  De lå praktisk talt bare noen hundre meter fra hverandre 🙂

Fredag formiddag dro jeg hjemmefra og Erica satte seg på ferja til Kapellskär noen timer før.  Timingen kunne jo ikke bli mer presis; vi ankom campingplassen med bare en halvtimes forskjell 🙂
Det var vannvittig kjekt å treffe Erica igjen; vi er blitt utrolig gode og nære venner og vi kan prate om absolutt alt.  Som de klin gærne hundedamene vi er så er det selvsagt 99% hundesnakk og 1% om alt mulig annet viktig 🙂

Her ble det mange gode samtaler!

For å gjøre det ekstra koselig hadde vi det Ålandske flagget godt plantet i blomsterpotta.

Selve utstillingen skulle ikke foregå før på søndag så vi hadde allverden med tid til å slappe av og bare prate og le og gå turer med hundene.  Dundra og Blixtra er bare supergode jenter; Dundra og Storm er uten tvil i slekt for de prater like mye begge to hihi.  Blixtra var begynt på løpetida så vi tok våre forholdsregler i forhold til guttene for at de ikke skulle prøve å imponere henne for mye.  Heldigvis var hun ikke kommet så langt i løpetida; Amigo skjønte at her var det ingen vits i å kurtisere for mye for det er bare waste of energy 🙂

På lørdags formiddag hadde vi tenkt å ta oss en spasertur til en badestrand som lå noen kilometer unna campingen.  Været var nydelig.  Men vi fikk en litt annerledes opplevelse denne formiddagen kan man si….

Eieren av campingen hadde en gammel bordercollie som var på tampen av livet.  Hun gikk og stullet på gårdsplassen og de fortalte oss at hun hadde hjertesvikt og at hun nok ikke hadde så lenge igjen å leve.  Det treffer jo oss direkte i hjertet så klart for vi vet jo så altfor vel at det kommer en dag at vi også må ta farvel til våre kjære firbeinte.

Denne formiddagen hadde Katinka som hun het, forsvunnet.  Eieren trodde hun hadde gått unna slik som dyr gjerne gjør når de føler at tiden er inne for å dø.  De hadde leita overalt og kunne ikke finne henne.  Vi tilbød oss å være med dem og leite etter henne for vi så hvor fortvilet de var.  Jeg hadde selv hatt panikk om det var min hund det gjaldt så det var en selvfølge at vi ble med.

Jeg og Erica tok turen bak hovedhuset og leita under busker og hytter men ingen Katinka var å se.  Et stykke fra huset var det et tett belte av granskog ut mot veien og jeg tenkte at jeg ville inn der og se.  Jeg hadde ikke gått mange skrittene før jeg så noe sort og hvitt på bakken og jeg smøg meg forsiktig fram for å sjekke.  Var det Katinka og i så fall – levde hun?

Det var henne og hun var i live – hun lå strekk ut og bare løftet hodet såvidt og tittet på meg.  Jeg fikk helt klump i magen av synet for jeg visste at hun hadde bestemt seg….  jeg ville ikke gå bort til henne siden jeg er fremmed og jeg visste ikke hvordan hun ville reagere.  Så jeg ropte på sønnen deres og bad ham hente et pledd slik at vi kunne bære henne inn i stua deres.  Det gjorde han og vi fikk lagt henne forsiktig på pleddet som ei båre og tok henne mellom oss opp til huset.  Der ble hun lagt inn på sofaen og fikk litt vann å drikke.
Jeg og Erica var skikkelig lei oss for vi kan så innmari godt sette oss inn i den situasjonen denne familien befant seg i.  Vi felte noen tårer – og så kom veterinæren og avsluttet livet hennes.  Det var trist men samtidig godt på en måte.

Det ble ingen spasertur til badestranden på oss.  Dvs. vi kom vel et par kilometer før vi måtte snu.  For tror dere ikke at de helsikes vepsene (eller bier i dette tilfellet) fortsatt liker meg???
På veien til badestranda stoppet en bil foran oss og sa at det var mye bier i området dersom vi hadde tenkt oss å bade.  Jada det går nok fint det sa vi og fortsatte.  Meeeen – brått hadde vi en hel sverm rundt oss og de likte oss ikke noe særlig.  Stakkars Storm ble bitt og brodden satt igjen og jeg turde ikke stoppe opp for å fjerne den.  For da kom svermen etter oss!  Vi snudde og gikk med raske skritt tilbake til der vi kom fra hihi.

Søndagen opprant og det var tid for utstilling.  Været var truende – litt sol og litt regn og mer regn skulle det bli utover dagen.

Typisk jakthundutstilling 🙂

En liten men utrolig kjekk utstilling!

Dette var første gang jeg deltok på en ren jakthundutstilling og jeg fant fort ut at man legger fra seg de fineste utstillingsklærne hjemme.  Vi skilte oss vel nok ut med rosa hundebur (ja tøybur i det hele tatt) tenker jeg!

Noen som ser utstillingsnerdene...?

Det var gruppe 6/4, 5 og 7 som ble deltok på utstillingen.  Det var desidert mest elghunder og jeg har aldri sett så mange på en gang!  Kjempetrivelige folk og vi storkoste oss.  Jeg traff dessuten opptil flere vestlendinger som hadde tatt turen over på utstillingen så det var kjekt!

Vidar og Ronja som ble NUCH og BIG 3!

Vidar og jeg gikk på handlerkurs sammen i vår og vi treffes jevnlig på ringtreninger.

Hvem har gått på handlerkurs mon tro.... 🙂

Så var det vår tur.  Jeg var veldig spent må jeg si for dommeren målte absolutt alle elghundene som var før oss i ringen.

Målestaven var flittig i bruk!

Jeg og Erica spøkte jo med at vi kom med en som var litt for stor, en som var litt for lav og pelsløs, en som var akkurat passe høy men tynn som en strek og sist en som var litt feit….. *host*

Dagens dommer het Bo Wallin og kom fra Sverige.  Han dømte rundt 40 hunder på stabyspesialen i Sälen forrige uke og skulle altså være godt innsatt i hvordan rasen skal se ut.

Det første han sier når jeg kommer inn i ringen med Storm er at «dere så jeg ikke i Sälen».

Åpen bedømming

Det som var litt morsomt var at når han hadde tittet og kjent på Storm og diktert kritikken så snudde han seg til publikum og holdt et lite miniforedrag om rasen.  Han fortalte om hvordan stabijen skulle se ut og pekte på Storm og viste alt som var bra på ham.

Når det så var Amigo sin tur så måtte vi også løpe flere runder for at publikum skulle få se forskjellen på en ung og en voksen hund i måten de løper på.  For de skal jo være ganske breibente (litt sånn bulldogaktige) og Storm og Amigo er litt ulike der enda 🙂

Han fortalte også om Blixtra og Dundra til tilhørerne og det var kjempeinteressant å høre.  Denne dommeren kunne rasen, det er sikkert!

Fineste Storm

Dommeren likte ørene hans 🙂

... det ble noen runder!

Kritikken til Storm:
«Vakkert, velskåret hode.  Lagom bredt.  Vakre skjeformede ører.  Utmerket hals/tilrekklig tykk.  Ikke helt stram overlinje.  Fra siden sett velkroppet, fram i front sett aningen smal.  Utmerket hårlag.  Meget gode tassar».
Excellent AK, 1 AKK

Så var det Amigo som skulle inn i ringen.  Dommeren lot oss løpe ganske mange ganger rundt mens han fortalte til publikum og jeg ble helt svett hihi.

Amigo

Kritikken til Amigo:
«Utmerket helhet.  Vakkert, velskåret hode med utmerkede proporsjoner.  Utmerket overlinje/svans.  Velkroppet med tilrekklig brystkorg.  Vakker underlinje.  Velvinklet, velgående.  Tramper igjennom en aning fram.  Utmerket hårlag.  Utmerket representant for rasen.  Velviset».
Excellent VTK, 1 VTKK, CK, 1 BHK

Tenk gamlingen fikk CK igjen – han er tross alt 9 1/2 år men holder seg forbaska godt!  Han flyter rundt i ringen og det var bare superkjekt å springe sammen med ham <3

Siden han fikk CK så skulle han inn i BIR/BIM mot en av jentene.

Dundra løper kjempefint

Dundra

Dommeren likte Dundra også veldig godt, men hun manglet litt kropp og masse enda.   Så hun fikk Very Good som slett ikke er dårlig 🙂

Da var det Blixtra inn til sist da – hun er jo så sjarmende som en blomst <3

Blixtra og Erica

Blixtra i farta

Finnes ingen søtere enn Blixtra!

Så var det spennende – hva ville dommeren gi henne?  Jo – Blixtra fikk CK og dermed også sitt første norske cert!!!!!!!!  Jippi og hurra så morsomt!!

Da skulle atter en gang mor og far inn i BIR/BIM – forrige gang var i Pori der Amigo trakk det lengste strået.
Denne gangen var det Blixtra som seiret – gratulerer så mye Erica!!!!  Jeg er kjempeglad!!!!

BIR HEJW-10 Kraaybell`s Blixtra af Boken og BIM N DK UCH NORD VCH HEVV-13 HEV-13 NORDVV-13 FIVV-13 Næssgården`s Always Action Ahead

Blixtra var også med i gruppefinalen men der ble hun ikke plassert.  Uansett så fikk vi mer enn hva vi hadde våget å håpe på 🙂

Gruppefinale

Etter at utstillingen var ferdig så var det utrolig godt å kunne dra den laaaaaange veien tilbake til hytta (300 meter for å være eksakt) og bare slappe av.  Det hadde regnet som bare søren på utstillingen så vi var relativt blaute.
Utstillingsområdet kan vi skimte bak trærne på bildet under.

ALT var bløtt 🙂

Her kommer litt stemningsbilder…..

Blixtra

Far og datter hånd i hånd <3

Amigo pynter seg med halsbåndet til Blixtra....

Uff, bli nå ferdig å knipse!!!!

Min fine og gode venn Erica!

Far og datter sett fra siden

Far og datter sett bakfra

Familielikheten er slående!

En langhelg er over og vi pakker sammen for denne gang.  Det er alltid like trist å måtte si hadet til Erica og hundene for jeg har blitt så himla glad i dem!!
Men vi depper ikke – vi har stadig gode idèer om hva vi skal finne på neste gang og jeg gleder meg allerede 🙂