Ja, da var tiden inne for å dra rundt 300 mil tur-retur for å delta på utstilling…. jeg må være klin gæern som finner på å kjøre tvers gjennom Norge og Sverige for å ta båten over til Åbo i Finland og kjøre ytterligere noen timer til Helsinki – midtvinters, mutters alene. Ja, to stabijer i baksetet da men de må jo liksom være med da det er de som er hovedgrunnen til at jeg setter i gang et slikt prosjekt 🙂
Turen over til Stockholm gikk veldig fint selv om knærne mine ikke hadde godt av å sitte stille i så mange timer – de er jo ødelagt etter noen svalestup og jeg sliter big time med å gå til tider. Men avgårde skal hun…!
Jeg parkerte bilen rett ved båthavna på onsdagskvelden og i stedet for å sitte i bilen og glo i seks timer så bestilte jeg hotellrom på Scandic som lå like ved. Det syntes nok vovsene var deilig – de lå strødd utover hele dobbelsenga så jeg måtte ligge ytterst ute på kanten.
Båten gikk tidlig om morningen så vi gikk direkte og la oss igjen og stod opp i passe tid til Erica, oppdretteren til Storm kom ombord fra Åland. Tre av valpekjøperne var også med – Erica som har Zally, Jessica som har Tindra og Malin som har Mulle – utrolig kjekt at de ville være med på dette sammen med oss! Det setter vi kjempestor pris på! I tillegg var det flere hundefolk med i reisefølget vårt og vi spiste middag sammen ombord og hadde det veldig trivelig.
Hotellet vårt het Hellsten Espoo og lå vel rundt et kvarters kjøring fra selve messehallen der trippelutstillingen var.
For første gang i mitt liv stilte jeg i finklær på utstilling; jeg pleier å ha jeans og genser og føler meg 100 ganger mer komfortabel med det. Meeeen – siden dette var vinnerutstilling x 3 så var vi enige om alle sammen at vi skulle pynte oss litt ekstra med skjørt.
Slik som dette har ingen sett meg før!!!!
Litt uvant men kjekt å kunne være litt stilig for en gangs skyld… 🙂
Fredagen var det Helsinki Vinner og vi var de eneste som ikke var finske. Det var 23 deltakere og dommeren var svenske Kurt Nilsson.
I forhold til de andre juniorene så var Storm helt klart den tynneste og mest hengslete – han trenger masse tid til å utvikle seg enda. Jeg hadde ingen forventninger til ham annet enn at han skulle oppføre seg pent i ringen 🙂
Løpe kan han 🙂
Kritikken til Storm:
För ålderen bra huvud, tillräcklig hals. Goda proportioner. Behöver betydligt mer volym i bröstpartiet. Goda vinklar. Kunde vara något stabilare fram – bra bak.
Very good, 1JUK, 3 JUKK
Fineste Mulle vant juniorklassen med excellent og fikk dermed sin andre juniortittel på en uke!! Gratulere så mye til Malin og Mulle!!!!
Helsinki Juniorvinner-13 Mulle og Malin
Helt til slutt var det Amigo sin tur i veteranklassen. Dommeren likte ham godt og spurte om jeg visste hva idealhøyden er på hanner og fant fram målestaven. Rundt 53 cm svarte jeg og han pekte på målestaven og sa at han var 54 cm.
Amigo løp lett og ledig rundt i ringen og dommeren gav oss excellent slik at vi skulle inn i beste hannhundklasse etterpå. Der var det mange flotte gutter med og vi løp og løp før dommeren til slutt vinket oss fram til førsteplassen! Jøss – vi vant beste hannhund gitt! DET hadde jeg aldri trodd.
Dommeren gikk så ut i ringen og sa til alle tilhørerne at stabijene i dag er altfor små; «den här pojken (Amigo) är èn cm från idealkravet og den här (pekte på nestemann) är fyra cm för kort».
Ved å vinne hannhundklassen ble Amigo Helsinki Vinner-13! Steike ta, det var uventet! Han fikk endatil CERT; CACIB kunne han selvsagt ikke få siden han stilte i veteranklassen.
1 BHK og CERT
Våre juniorjenter var alldeles nydelige der de løp lett og ledig rundt i ringen og søte Dundra vant klassen med excellent og ble dermed Helsinki Juniorvinner!!
Helsinki Juniorvinner-13 Dundra
Dundra, Tindra og Zally
Deretter var det å vente til tispene var ferdige slik at BIR/BIM kunne kåres. Vi løp noen runder til og jaggu peikte dommeren nok engang på oss og gav oss BIR!!! Fy søren altså; jeg ble helt satt ut og rørt da det gikk opp for meg at han ble kåret til den aller beste stabijen av de 23 som deltok. Jeg skjønner det ikke – gullegutten min!
Helsinki Vinner-13 BIR Næssgården's Always Action Ahead og BIM Sinisuven Bilehile
Så var det tid for BIR/BIM veteran – Amigo endte også der opp som BIR veteran! Juhoooo – enda en tittel – Helsinki Veteranvinner-13!!!
Kritikken til Amigo:
Utmärkt storlek. Utmärkt huvud och uttryck. Goda proportioner. Tillräckligt bröstparti, goda vinklar, synnerligen goda rörelser för sin ålder.
Excellent, 1 VETK, CK, CERT, 1 BHK, BIR, BIR VET
Helsinki Vinner-13 Helsinki veteranvinner-13
Her er noen bilder fra fredagen:
Erica, Malin, Eva og Jessica i dyp konsentrasjon!
Erica og Zally
Tindra og sin søte handler 🙂
Mulle har lopper i blodet!
Tindra <3
Siden Amigo hadde klart å hanke inn både Helsinki Vinner og Helsinki Veteranvinner så betydde det enda noen timer å vente før vi kunne dra hjem; vi skulle jo delta i finalene!
Det var en langtekkelig affære å vente og Amigo stakkar var helt utslitt etter en lang dag på utstilling og la seg rett ned på bakken og sovnet opptil flere ganger. Det var på grensen til dyremishandling å holde ham der; men reglene er at dersom tittelvinneren ikke stiller opp i finalen så mister man tittelen. Og det ville jo være for dumt ikke sant! Så vi ble værende der og hadde våre to minutter på storskjerm og løping i den store ringen i spotlights og til drønnende musikk og applaus – litt stas var det lell om enn det bare var å løpe rett ut igjen.
På lørdagen var det tid for Nordisk Vinner og dommeren var finske Pekka Teini. Han likte stabijer som var mer lavstilte og med mye pels så våre langbeiner fikk ikke så mye der i gården hihi. I dag var det hele 41 stabijer med; fremdeles var vi de eneste som ikke var finske.
Og det må jeg si – finnene var utrolig hyggelige og koselige og kom bort og pratet med oss og gratulerte meg med Amigo – jeg tror vi alle følte oss veldig velkomne der borte!! Det var kjempekjekt å treffe så mange hyggelige stabijmennesker 🙂
Storm blir bedømt
Kritikken til Storm:
En litt over middels stor hanne, ganske høybent med smal stamme. Fint hode og fint rasetypisk uttrykk. Fortsatt smalt bryst. Noe stigende overlinje. Gode vinkler og stramme poter. Pelsen er av god kvalitet og lengde. Beveger seg lett, noe bredt i fronten
Very good, 1 JUK, 3 JUKK
Når det gjelder Amigo så syntes dommeren at han var litt stor; derfor holdt han tilbake CK.
Amigo i fin flyt
Etter at vi var ferdige i ringen så var det lenge å vente til tispene var ferdige; det var vel rundt 23 stykker som skulle bedømmes. Jeg passet på i mellomtiden å finne meg en veterinær slik at vi fikk unnagjort den obligatoriske markkuren og deretter rusla jeg rundt og titta litt. Amigo og Storm lå i buret og sov og jeg hadde pakket ned det meste av tinga mine slik at vi kunne komme oss avgårde litt tidligere enn gårsdagen. For vi ville jo gjerne ha litt sosialt samvær med middag og drøs med gjengen vår på hotellet.
Når tispene var ferdige og det bare gjenstod BIR/BIM så gikk jeg bort til ringsekretæren for å finne kritikkene våre – jeg skulle hente alle sju. Så jeg la meg ned på knærne og begynte å bla meg gjennom 41 stykker.
Det følgende som skjedde medførte at vi stod for dagens latteranfall i ringen:
Jeg lå som sagt på kne foran dommerbordet for å plukke ut de sju kritikkene som tilhørte oss. Blodsukkeret var rimelig lavt etter mange timer uten mat, for jeg var rimelig treg i oppfattelsen når ringsekretæren snakket til meg – på finsk-engelsk – noe om å hente hunden. Hvorfor det, spør jeg – må jeg ha hunden med meg i ringen når jeg skal hente kritikkene?? Hente hunden, gjentar hun og jeg ser bare like dumt på henne.
Hente hunden!!! sier hun enda en gang og da går det opp for meg at vi skal inn i BIR/BIM veteran!!!!
SHIT SHIT SHIT SHIT!!!!!! roper jeg og ansiktsuttrykket mitt framkaller latterkuler ringside når jeg kaver meg opp på beina og beinflyr nedover mot buret der guttene ligger og sover så søtt. Jeg finner heldigvis et utstillingsbånd til slutt (hjernen min er uten sukker på nåværende tidspunkt så jeg sliter litt med å huske hvor pokker jeg la det) og sliter Amigo ut av buret og løper tilbake til ringen og dommeren og ringsekretæren bare ler av meg.
«Sorry I`m so hungry so I just forgot» er unnskyldningen min og de flirer enda mer… Vel – vi blir viftet rundt i ringen en runde og to og dommeren peker deretter på meg og gir meg BIR veteranrosetten 🙂
Nordisk Veteranvinner BIR Næssgården`s Always Action Ahead og BIM Hazebad Blondies Mingo
Kritikken til Amigo:
Ganske stor, dog ikke en altfor tung veteranhann. Riktig formet hode, med gode linjer og mørkt pigment. God overlinje og godt bygget bakpart. Noe lave forlabber og myke mellombein. God lengde på bena. Vakker farge. Pels er i dag ikke i sin beste kondisjon
Excellent, 1 VETK, BIR VET
Nordisk Veteranvinner-13
På kvelden koste vi oss med deilig middag på hotellet og deretter samlet vi oss på rommet til Erica og Mari for de hadde jo en hel leilighet til disposisjon… mens vi andre dødelige hadde en seng og en dusj liksom… hihi! Neida, med fem eller seks hunder med på lasset så trengs det god plass!
Tidlig neste morgen bar det avgårde for å delta på Finsk Vinner. Dommer denne gangen var svenske Henric Fryckstrand.
Tre meget ulike juniorer 🙂
Dommeren likte Storm godt men han var enda for lite utviklet – men dette blir bra og velkommen tilbake om et år! sa han og smilte.
Storm snuser
Kritikken til Storm:
Högställd junior som behöver mer tid för att komma till sin rätt. Trevligt huvud, smal i fronten, behöver få mer förbröst og lite mer benstomme. Ännu tämligen outvecklad bröstkorg. Fin rygg, välvinklad bak, lite höga hasar, rör sig OK. Bär sin svans lite högt. Bra pälskvalitet men behöver mer päls för bättre balans.
Very good. 1 JUK, 3 JUKK
Dommeren likte Amigo; men han ønsket seg mer pels. Hadde pelsen vært bedre så hadde han fått CK sa han til meg.
Amigo sin tur
Kritikken til Amigo:
Lite stor men fin veteran på snart 9 år. Trevligt huvud och uttryck. Stark hals, harmonisk konstruktion, bra substans. Utmärkt rygg, välvinklad bak. Lite kort kors och hög svans. Rör sig trevligt, bra pälskvalitet som dock ej är på topp för dagen. Trevligt visad.
Excellent, 1 VETK, BIM VET
Finsk veteranvinner-13
Han blir til slutt BIM VET og jeg er superfornøyd med det 🙂
I juniorklassen tisper var det syv deltakere og vi hadde med Dundra, Zally og Tindra. De skilte seg ut fra resten av gjengen ved at de var høyere enn de andre.
Juniorklasse tispe
Dundra ender opp som Finsk Juniorvinner med Zally på andre og Tindra på tredje plass – jeg innrømmer gjerne at klumpen i halsen var tilstede da gitt. Ålandsjentene fikk virkelig vist seg fram – jeg er så stolt av dere alle sammen!
Åpen klasse tispe
Blixtra og Erica
Fineste mamma Blixtra fikk CK på alle tre utstillingene og fikk også sitt siste CERT! Hun er jo bare verdens nydeligste jente – jeg er så utrolig glad for at nettopp hun og Amigo ble parret! Kullet ser jo veldig lovende ut må jeg si!
Beste tispeklasse
Beste tispeklasse
Vi skal ikke bare prate stabij; aussien Jum Jum var også med og han fikk to vinnertitler han også!
Helsinki Veteranvinner og Finsk Veteranvinner – gratulerer så mye Erica!!
Helsinki Veteranvinner Finsk Veteranvinner Gun Lake Do You Mind
Vi var selvsagt nødt for å knipse noen bilder av vovsene våre med sine fine rosetter – det var så stor kø og stress med logistikken at det kun ble Amigo og Dundra som ble fotografert.
Helsinki Juniorvinner Finsk Juniorvinner Dundra
Helsinki Vinner Helsinki Veteranvinner Nordisk Veteranvinner Finsk Veteranvinner Amigo
Far og datter <3
Så var det på tide å dra hjemover mot Norge igjen. Vi skulle kjøre noen timer til Åbo for å ta ferja – Erica og de andre skulle av på Åland, jeg skulle videre til Stockholm.
Men turen fra Helsinki til Åbo ble ikke heeeeeelt som vi hadde tenkt oss…
Vi var som sagt på vei til ferja, og vi var jo litt i skyene over våre fantastiske resultater såklart. Så vi skravlet i vei mens mil etter mil etter mil ble slukt.
Trafikken flyter jevnt og trutt og jeg kjører forbi uendelig mange trailere og andre som kjører seinere enn oss. I det jeg drar forbi en bil så sier Erica lettere sjokkert: «du körde precis om en polisbil, du såg det va?»
Hææææ? sier jeg. For det hadde jeg IKKE lagt merke til! Jeg ble litt svett skal jeg innrømme.
Jeg visste jo at jeg var over fartsgrensa men det var sikkert ikke sååå mye – for politibilen la seg bare bak meg og ingenting skjedde. Så vi pustet lettet ut.
…. men så kom blålysene på. FAEN! Jeg instruerte Erica om at hun måtte leke stum mens jeg skulle snakke kav dialekt (norsk selvsagt).
Så satt vi der da i veikanten på motorveien og ventet på politigutta. Begge to kom og titta på meg med lommelykta. Erica lekte at hun sov og så snakket de til meg på finsk, og jeg svarte som sant var at jeg ikke skjønner det språket. Engelsk da? sa de. Neeeei, bare norsk svarte jeg (fyda meg…)
Så ville de se vognkortet. Jadda jadda – det er jo ikke min bil så jeg kunne da for pokker ikke finne vognkortet inni alt rotet som lå i hanskerommet.
Hmmm, jeg finner det ikke sa jeg på kav sveiosk.
De gikk tilbake til bilen og så kom de fram med en tut som jeg skulle blåse i. «Ja det kan jag göra» svarte jeg på svensk i et forglemmelsens øyeblikk men jeg tror ikke de skjønte noe av det likevel (finner forstår stort sett bare finsk). Blåste selvsagt 0 for alkohol og bilkjøring driver jeg ikke med.
Du må bli med oss. Inn i bilen. FAEN! tenkte jeg. Og så satte jeg meg ytterst på setet der bak med beina utenfor. Åhnei du! Inn med beina frøken! Og klask igjen med bildøra.
Okei… shit hva skjer nå???
Så lurte de på hva jeg jobbet med. Jeg er brannmann og intensivsykepleier sa jeg på sveiosk. Hæ, in english please sa gutta. I`m a firefighter and intensive care nurse svarte jeg. Og så begynte de å prate finsk og studere førerkortet og tilslutt snur de seg mot meg og sier
«…warning». Javel, hva mer lurer jeg på. «Warning, and take it easy okei»?
Shit, de slipper meg avgårde med kun en muntlig advarsel – ingen bot, ingenting.
Og etter hva jeg forstår på de andre (når vi har ledd oss ferdig av galskapen) så er det saftige bøter i Finland – de tar et snitt av det du tjener pr dag og gir deg 10 dagsbøter. Og det sviiiiiir!
Så skal man si at man hadde gullhår en viss plass????
Den ene valpekjøperen passerte oss på veien og dattera sa «det der så ut som Helga-Mari inni den politibilen…»
Det var trist å måtte si hadet til Erica som jeg er blitt så glad i, men vi skal holde kontakten i 100 år framover så den saken er jo grei 🙂 Hun kommer dessuten på besøk til meg en gang utpå vårparten håper jeg!
Vel hjemme så måtte jeg jo ta et lite bilde av gullegutten min!
N DK UCH NORD VCH HEVV-13 HEV-13 NORDVV-13 FIVV-13 Næassgården`s Always Action Ahead