Og jeg som trodde at årets jaktsesong var over…! Men neida. Fredag var jeg gjestejeger hvor vi brukte en tysk jaktterrier som hjelpemiddel. Vi var tre jegere og to av oss postet mens tredjemann slapp bikkja nedi lia.
Snøen som har falt i det siste har smeltet ned men det var fremdeles flekker av snø i sidene av liene. Jeg fant meg en grei post som dekket både en skogskant samt med utsyn ned mot en bø som dyrene (hvis det ble los) kunne finne på å krysse. Jeg hadde ikke sittet lenge før losen gikk og den kom nærmere og nærmere meg. Det er jaggu spennende å sitte slik og vente og håpe….! Brått ser jeg et rådyr komme i fullt firsprang inni skogen rett utenfor bøen og to sekunder etter kom bikkja i los. Losen fortsatte inne i skogen og nærmere og nærmere meg, så jeg forventet å få dyret i fanget når som helst. Men – så ble det tyst som i graven. Søren og!
Brått er hunden på vei ned i samme lia i full los og deretter kommer det et rådyr sprettende ut på bøen og krysser den med raske sprang før den forsvinner ut av syne. Noen minutter etterpå går losen igjen og denne gangen ser jeg et nytt rådyr helt nedi skogkanten på rundt 250 m – det virker litt treigt synes jeg for det vil ikke hoppe over gjerdet og så går det så rart? Det virket som om det haltet.
Drevet vårt blir avsluttet etter en liten stund og vi reorganiserer oss for om mulig klare å få dyra på beina igjen i det området de forsvant. Vi regner ikke med at de vil løpe helt ut av terrenget men heller ture rundt i nærheten.
Som sagt så gjort; vi poster på nytt og jeg setter meg ved ei rotvelt med utsikt over både en bø og utenfor bøen er det myrområde og krattskog. Losen er i farta nesten før jeg har fått satt meg og den bærer opp i min retning også. Jeg titter intenst inn i skogen og over myra for å se om jeg spotter dyr men neida. Det blir stille fra bikkja igjen.
Etter 10 minutter er han i gang igjen og brått kommer rådyret til syne på en liten haug. Det er det samme dyret som jeg så halte; det går litt treigt og stopper opp helt på kanten av steinen. Jeg skyter og dyret bikker seg bare utfor kanten slik at jeg mister det av syne. Bikkja kommer i los og forsvinner i hælene på det og jeg hører losen gjalle nedover i lia. Jeg vil at bikkja skal bli stående og lose eller whatever men her forsvinner losen videre. Det er med litt bange anelser jeg kommer meg opp til skuddplassen og der finner jeg hverken blod eller andre ting. Vi ser utfor kanten og der ligger det en hel haug med hår etter hvor han har rast utfor men fremdeles ikke noe dyr eller blod.
Brått kommer et skudd. Og tre sekunder etterpå nok et skudd. Det er skutt et rådyr av bikkjeføreren!
Det skal vise seg at det er det samme dyret; mitt skudd har kommet for langt bak og dyret hadde vel kommet seg 70-80 m nedover da han traff skjebnen nok engang. Andreskuddet ble gitt fordi dyret bare ble stående uten skuddreaksjon.
Rifla mi har jeg testet etterpå og det viste seg at den gikk for lavt og for mye til venstre. Tabbe av meg fordi synet mitt har endret seg etter øyeoperasjonen og jeg har ikke skutt meg inn etterpå… det har jeg derimot gjort med jaktfeltbørsa for der også lå jeg for lavt og til venstre. Det ble rett og slett glemt å gjøre med jaktrifla!
Lesson learned. Det var uansett veldig godt å få dyret fordi bakfoten var brukket. Ikke rart dyret haltet når jeg så det tidligere på dagen!
Det var en tysk jaktterrier vi brukte og her er en liten videosnutt av hvor gærne de kan være 🙂
I gårkveld var det lillelillejulaften og månen var stor og frisk på himmelen. Jeg var igjen gjestejeger og allerede i 21-tida falt første hjorten. Det stod to dyr ute på et snødekt jorde og grunneieren var ivrig på at vi måtte gå bort og skyte en av dem. Sjølv kunne hverken han eller jaktkompisen hans gjøre det fordi han ikke hadde god nok kikkert. Så jeg rundkledde meg (det blåste FRISKT i går!!) og sneik meg fram for å komme i posisjon. Brått ble dyra støkte så inn i granskauen og jeg skjønte ingenting. Vinden blåste rett mot meg og det var ikke jeg som hadde skremt dem.
Men så viste det seg at bare 30 m bak hjortene gikk det en vei, og der kom det en mann gående 🙂 Ikke rart de stakk Men de sprang ikke så veldig langt vekk, de stilte seg til i en treklynge og begynte å beite der. Så jeg smøyg meg fram mot dem og måtte be grunneieren og kompisen hans om å være litt stille fordi de peikte ivrig i den retningen hjortene stod og jeg var redd at dyrene ville lukte lunta 🙂
Hjorten stod selvsagt med halve kroppen bak et tre. Eller var det foran? Mørk hjort mot mørkt tre er ikke mulig å avgjøre. Så jeg ventet til hele dyret hadde fristilt seg og stod så fint med breisida til. Et lite pfffff fra rifla og så ble det stille. Det andre dyret forsvant ut i intet.
Kolla hadde ikke løpt mer enn rundt 30 m og det var en stort og fint dyr – rundt 60 kg vil jeg tippe. Litt større kroppsvekt på disse dyrene enn det jeg er vant til kan man si!
Siden det er såpass kaldt så ble det bestemt vi bare vommer dyret og henger det opp med pelsen på. Det er fordi det ellers lett kan kjøles ned for hurtig slik at kjøttkvaliteten forringes.
Månen var fremdeles stor og fin men det begynte å snurpe seg sammen med skyer der oppe og i løpet av natten ville det bli enda mer ufyselig vær med masse vind. Men foreløpig så alt fint ut foruten den sure vinden da.
Vi fortsatte til et nytt sted for å se om det kunne stå dyr utpå i en avsidesliggende krok av terrenget. Det hadde blitt observert en spissbukk på dagtid der og kanskje ville vi ha flaksen på vår side nå også?
Vi hadde ikke før parkert bilen før vi spotta dyr! Oida hvor lenge har den vært der? Dyret oppdaga jo selvsagt bilen for den ble stående og lytte mens den stirret i vår retning. Vinden var heldigvis på vår side slik at jeg hoppet ut av bilen og tok børsa med meg inn i skyggene og gikk så fort jeg kunne framover mot der dyret stod. På rundt 70 m kom jeg ikke lenger men det var helt greit. Dyret stod fremdeles og tittet i vår retning og var helt klart på alerten.
Jeg satte meg rett ned på bakken og fikk bogen i trådkorset og studerte dyret. Det stod bittelitt skrått men absolutt ikke gæernt. Så jeg slapp skuddet og dyret løp ut og gikk overende etter bare noen få meter – perfekt skudd inn i bogen og ut rett bak bogen.
Så i løpet av et par timer hadde jeg to hjorter på samvittigheten! Og tre dyr på to dager når hele høsten har vært fullstendig tørrlagt.
Det er vel ikke den verste avslutningen på jakta 2012 vel!