Det har regnet i det siste. Myyyyyyye! Siden i går har det falt nesten 30 mm nedbør og det er faktisk en hel del!
Det har ikke regnet kontinuerlig, for det har vært glimt av blå himmel innimellom. Men bygene…! Djeeeez. De har vært formidable. Det er sånn at man nesten ikke kan tro at det er mulig å komme så mye ned fra himmelen på en gang. Syndfloden er nærliggende å tenke på 🙂
Så foruten at jeg har vært ute noen turer på jakt iført våtmannsdrakt og snorkel (skulle i alle fall ønske at jeg hadde det….) så fant jeg likegodt ut at jeg kan legge et vannspor for Amigo. Det er en stund siden sist han fikk brynt seg så hvorfor ikke teste under et klassisk vestlandsvær… Det regnet «normalt» når jeg la sporet midt på dagen i går men etterpå har det vært mildt sagt jævlig.
På med regnklær og på med smilet – det er gøy med litt utfordringer!
Jeg la sporet rett i nærområdet der jeg bor for nå er det jo jakt og jeg har ikke lyst å forstyrre for mye i skogen. Jeg startet ved lekeplassen ved postkassene og begav meg inn i skogen derfra. Det er en fantastisk flott skog her som ingen bruker; annet enn rådyr og katter da 🙂
Det ble et klassisk spor med alle momenter og tre dl blod fordelt på hele strekningen. Opp og ned bergknatter som er sleipe som fy etter alt regnet og gjørmete og vannfylte dyrestier og gjennom ormegress som rekker meg til låret. Håret mitt ble fylt av barnåler og kvister der jeg kravla meg gjennom krattet, men det er jo slike spor jeg foretrekker å gå; slike som et skadet dyr ville gått.
Piggtrådgjerder er det også – fatter ikke at det fremdeles finnes slikt i naturen! Heldigvis reiv vi oss ikke opp når vi skulle over.
Amigo var rett på sak og det var ingen problemer for ham å finne duftsporet. Blodet vaskes vekk sånn rent fysisk, men lukta av råtnende blod finnes nedi bakken sammen med mine fotavtrykk såklart.
Han duppet nesa nedi sånn dann og vann og virket å ha full kontroll. Et sted ganske tidlig i søket begynte han å spise gress – han røyter noe forferdelig for tida og dette spiser han for å få hårballene opp.
Note to self: Jeg bør gi ham tid til å gjøre dette FØR vi starter på sporet 🙂
Men etter et lite minutt så var han fornøyd og fortsatte jobben.
Rødt er sporet, blått er Amigo
Som man ser så ligger han ikke i kjernen hele tiden på første del av strekningen, men han hadde likevel full kontroll og da lot jeg ham gå. Sjølv hadde jeg GPS-en i lomma og fulgte bare etter; jeg husket ikke hvor sporet gikk så måtte stole på ham.
Jeg er ganske godt fornøyd med jobben hans; han var like rolig som alltid og hadde kontroll på sporet. Han markerte ikke sårleiet annet enn med et lite sniff i det han gikk over det.
Våte som to drukna katter kom vi i mål etter 20 minutter og nå har vi fått både tørka oss, fått i oss god mat og nå skal vi tilbringe resten av dagen i sofakroken under et mykt og deilig pledd 🙂