24.12.2005
Liggetid: 28 t Lengde: 400 m Vær mm: 2 vinkler, avhopp, sårleie
Kommentar:
Dette var et «rart» spor. Jarle skulle gå sporet mens jeg var på jobb – og allerede i starten skar det seg. Amigo rota som en tulling og de streva på i 30 minutter før de til slutt gav opp! Dette var et 22 timer gammelt spor – det var heller ingen spesielle vansker innlagt. Jeg stussa fælt over dette, og bestemte meg for at jeg ville gå sporet på ny da jeg kom hjem fra jobben. Da vi startet på sporet, hadde det gått 28 timer og Amigo har aldri før gått et så gammelt spor. Men han tok sporstarten som vanlig.Han fikk litt vansker de første metrene, men jeg lot ham styre på for jeg ville være sikker på at jeg ikke leda ham ubevisst. Han fant ut av det ganske kjapt og deretter gikk det på skinner en lang stund. Nesa nedi bakken hele veien (det var myr og hardt av frost) og han virket veldig sikker der han gikk. Jeg holdt meg hele tiden langt bak.
Vinkel nr. 1 hadde han ingen problemer med, men nr. 2 sleit han mer med. Han tok til slutt overvær og gikk en snarvei på 20 m før han kom innpå rett lei igjen. Tempoet var helt supert, han jobba virkelig godt og var målbevisst. Han fant sporslutten med litt hjelp – vi sliter fortsatt med at han ikke er glad for å finne rådyrfoten. Det er liksom selve sporingen som er gøy – sporslutten er «og så da»? Jeg roser overdrevent mye når han finner foten, og han logrer med halen og er fornøyd, men det er liksom ikke julekvelden heller… Bare en konstatering av fakta.
Hva har vi så lært i dag? Hvorfor sporet med Jarle ble helt mislykket er ikke godt å si, men jeg mistenker at han ikke leser hunden godt nok. Han har kun gått 3 spor med ham, og derfor kjenner han ikke reaksjonsmønsteret hans. Ergo må han begynne å trene han også!! For skal han kunne føre Amigo som ettersøkshund er han nødt for å ta prøvene han og.
05.12.2005
Liggetid: 17 t Lengde: 600 m Vær mm: Frost i bakken
Kommentar:
Det hittil mest utfordrende sporet vi har gått. To ganger måtte jeg ta ham av sporet og starte på sist sikre sporfunn.
For å starte med begynnelsen:
Amigo fikk en litt vanskelig start, da det omtrent ikke var blod på startstedet og de første 50 metrene. Dette hadde Jarle sagt fra om (det var han som var sporlegger), så jeg visste at det kunne bety litt trøbbel. Man Amigo jobbet iherdig for å snappe opp dufta, og klarte det til slutt. Deretter var det plankekjøring som sedvanlig, helt til han brått skiftet taktikk og gikk på overvær i et høyere tempo. Jeg mistenkte straks at det var ferske spor, og ganske riktig – jeg så snurten av rådyret sprettende avgårde og Amigo var dødsivrig etter å gå etter det. Jeg sa ingenting, men bare geleidet ham 100 m tilbake til der jeg sist var sikker på at blodsporet var, og satte ham på igjen. «Søk spor» oppmuntret jeg ham til når nesa kom i kontakt med blodflekken.
Så fortsatte ferden videre gjennom tett kratt og skog, og Amigo jobbet veldig bra. Men da vi kom til ei myr, forsvant sporet helt, og Amigo klarte ikke å finne innpå samma søren. Og det var liten hjelp i meg heller, som slett ikke visste hvor siste bloddråpen var… Snakket med Jarle på telefon og han forklarte meg sånn noenlunde om hvor vi hadde tatt feil. Deretter gikk vi ut på veien, jeg sela av sporutstyret og vi gikk retning hjemover. Deretter gikk vi opp bak kirken der hvor jeg visste vi hadde vært på spor, og tenkte at vi får prøve herfra og se om han klarer å finne innpå igjen. Jeg fant en blodflekk og oppmuntret til søk, og han var flink og gjorde som han skulle. Litt nedi skogen spratt det opp ei rugde, og den var veldig interessant – han slo av sporet og sjekka ut hva det var for noe. Jeg stod passiv i lina og venta til han var ferdig å utrede. Deretter gikk han tilbake til sporet og han fant sporslutten uten problemer.
Dette var et vanskelig spor – har ikke støtt på levende vilt før, og ikke har vi måttet starte på nytt heller. Men det er viktig å ikke gi opp heller! Jeg synes at Amigo jobbet meget godt – og han gav aldri opp heller.
03.12.2005
Liggetid: 4 t Lengde: 300 m Vær mm: Lett skogsterreng
Kommentar:
I det sporutstyret hentes fram, så er Amigo i en annen verden – nå skal vi ha det GØY! Dette sporet er lagt av Jarle, og han går bak og vurderer oss. Det er også mørkt ute, men det er ingen hindring det. Han jobber godt – tar opp sporet uten å nøle, og det går på skinner hele veien. Det er lett å se når han mister ferten; da slår han straks ut til sidene og går på bakspor. I kveld holdt han et høyere tempo enn ellers, men det var ikke noe problem. Ved sporslutt fikk han masse skryt, og han var meget fornøyd med innsatsen sin så det ut for!
25.11.2005
Liggetid: 22 1/2 t Lengde: 250 m Vær mm: Kun 1 1/2 dl blod, skogbunn, tett skog, over hovedvei
Kommentar:
22 1/2 time gammelt spor lagt med 1 1/2 blod i myk skogbunn. Jeg har lagt sporet i «hytt og pine» slik et skadet rådyr vil finne på å gå. Dvs gjennom tett kratt og på kryss og tvers. Det er bare en ting å si om gjennomføringen – PERFEKT 🙂
Ved sporstart tar han opp ferten straks og det går på skinner hele veien. Det er ingen tvil om hvor han skal – kunne tro det var en lysløype vi går! Tempoet er herlig, og han jobber kjempebra. Vi kommer ut mot hovedveien og han krysser den uten å nøle. Det har kjørt mange biler der siden i går kveld. Jeg er veldig stolt i dag over gutten!
08.11.2005
Liggetid: 4 t Lengde: 400 m Vær mm: Avhopp, vinkler
Kommentar:
Jeg har bestemt meg for at de neste sporene skal ha kort liggetid – dels fordi Amigo sliter med det, dels fordi reelle ettersøk ofte starter innen 1-3 timer.
Dagens spor er 3 timer gammelt, det regner som bare søren, men Amigo jobber jevnt og trutt og har ingen nevneverdige problemer. Tempoet er kjempefint, og han jobber bra der han har sportap. Han bryr seg ikke om drittværet – det er bare jeg som får trøbbel med at sminken renner overalt og jeg får problemer med linsene, hihi! Dassblaute er vi, men det preller av på Amigo – han er vant til å jobbe i allslags vær! For å si det slik; det meldt om rekordnedbør på vestlandet i dag, så det var rette dagen å trene på!
31.10.2005
Liggetid: 24 t Lengde: 400 m Vær mm: Fullt prøvespor
Kommentar:
Samtidig som jeg la spor i går, la jeg ett til som skulle ligge til i dag. Dette er det første sporet som er 24 timer gammelt, og jeg er dritnervøs etter den fadesen i går….
Han har litt problemer i starten, men finner frem og sporer veldig mye bedre enn i går ja! Enkelte steder mister han sporet, og han har stor pågangsvilje til å utrede tapet. Det er veldig vanskelig, og han puster tungt og konsentrerer seg maksimalt. Jeg har bare brukt 2 dl, kanskje ikke det engang på hele sporet. Vi må over flere myrdrag og inni kratt, men han bryr seg ikke om at han må krype eller setter seg fast – han er topp motivert for oppgaven. Da han kommer til sporslutt virker han ivrig og logrer med halen, men fremdeles er ikke den der rådyrfoten hipp hurra liksom. Gårsdagens fot ligger i hundegården, og han var meget uvillig til å forlate den i dag, så det er jo bra tegn det da…
Alt i alt er jeg storfornøyd – han løste oppgaven hederlig om enn ikke helt perfekt. Men må jo si at det har regnet kattunger i nesten 18 timer også, så det gjør jo oppgaven desto vanskeligere for ham.
30.10.2005
Liggetid: 4 1/2 t Lengde: 600 m Vær mm: Fullt prøvespor
Kommentar:
Fullt prøvespor. Vi har vært på hjortejakt i mange timer sammen med Amigo, og han er sliten. Går rett på sporsøk, og jeg forventer ingen god trening. Hvilket det heller ikke blir. Det er ikke noe å si på iveren – han hiver seg uti det med liv og lyst, men han roter og tuller og finner liksom ikke frem. Har lyst til å gi opp hele søket, men tenker at søren heller – han er såpass ivrig at jeg må fortsette. Særlig ett sted er det problematisk og han sliter hardt for å utrede, og jeg min sau husker heller ikke hvor sporet går videre. Men tilslutt havner vi på det rette sporet igjen, og han halter seg fram til slutten. Alt i alt er dette en skuffelse. Han har rett og slett problemer med ferske blodspor – så dette må vi bare trene på!
18.10.2005
Liggetid: 6 t Lengde: 400 m Vær mm: 1 avhopp 5 m, 1 vinkel, sårleie, myr
Kommentar:
Nå er det 2 uker siden sist vi gikk spor, og jeg er veldig spent på hvordan han kommer til å jobbe denne gangen. For sist var han litt «fjern» i hodet pga pubertetsstarten, men nå har det hele roet seg ned og han er mer i sin gamle form igjen.
Jeg la sporet i en stor sløyfe langs et myrområde, og vi var innom selve myra flere ganger. Deretter gikk sporet langs et hjortetråkk og opp i brakebuskene. Amigo jobbet systematisk og bra, og tempoet er det ingenting å si på! Ved avhoppet var det flott å se hvordan han utredet – han gikk i større ringer rundt og tilbake på baksporet og deretter fikk han overvær av sporet og fortsatte videre. Jeg stod bare passivt på siste sted han hadde blod i nesa, og lot ham rundere uten å ha lina i hånden. Han sirklet rundt i ring flere ganger, og virket fast bestemt på at dette skulle han finne ut av.
Jeg er meget godt fornøyd med jobben han har gjort i dag, men skulle kanskje ønske at han ble litt «gladere» når han kom til sporslutten. For den finner han greit, og så er det ikke mer med den saken, liksom. Men jeg regner med at når han finner «ekte vare» så vil han reagere annerledes; det gjorde han tidligere i sommer da han fikk prøve seg på rågeita som var påkjørt.
Etter at vi var ferdige med sportreninga bar det rett inn til byn på valpekurs, og da ble han VALP. Rart å se hvordan han skiller på det å gå spor (da oppfører han seg meget voksent), og å være med andre valper, hihi!
03.10.2005
Liggetid: 2 1/2 t Lengde: 300 m Vær mm: Over bekk, 5 m avhopp, krysser hovedvei
Kommentar:
Kort spor denne gangen, men det trengs jammen å trenes på det og! Merker at Amigo sporer annerledes på ferske spor enn eldre- er mye mer vinglete og går utenfor sporet. Denne gangen var han mer vimsete og rotete, og når vi skulle krysse hovedveien mista han helt piffen pga noen stuter som stod og glodde på oss. Slike vesen har han nemlig aldri sett før, så de måtte han bjeffe på. Sporet kom bakerst i interessekøen, så jeg fikk hanket han over veien og satt ham på sporet som sluttet kun 10 m bortenfor. Da konsentrerte han seg, og fant slutten.
Jeg må vel kanskje få si til hans «forsvar» at han for tiden er ekstremt hormonell – første kjønnsmodning er i sving – og han er generelt vimsete og uklar i topplokket . Han puster og peser og klenger hele tiden, og tenker visst bare på damer. Så jeg hadde mine mistanker om hvordan sporet kom til å gå, og jeg fikk rett.
17.09.2005
Liggetid: 19 t Lengde: 300 m Vær mm: 1 avhopp 10 m
Kommentar:
Lengste liggetida hittil – 19 timer! Men Amigo løser oppgaven som han vanligvis gjør – systematisk og rolig. Det virker ikke som om han har trøbbel i det hele tatt med å spore på så gamle spor. Sporet er lagt i en sløyfe og kommer tilbake til nesten sporstart, men det affiserte ham ikke. Følger sporet uten å gå på overvær. Rett før sporslutten har han visse problemer riktignok, men jeg vet at flaskekorken var begynt å tette seg til, og det kom omtrent ingenting ut de siste 20 metrene… så det var vel ikke så rart at han streva uten blod eller slepespor å lukte etter! Fant sporslutten greit, men var ikke interessert i hverken rådyrfoten eller kjøttbiten som lå der.
03.09.2005
Liggetid: 15 t Lengde: 1 km Vær mm: Kryss over vei x 4, over et gjerde. Kun blod
Kommentar:
15 timer gammelt spor og 1 km langt. Lagt på bakke – ikke inne i skogen i det hele tatt. Skulle teste tid og lengde. Været var strålende sol da vi gikk det, og det er uheldig på den måten at sporet ikke vitrer så mye. I tillegg måtte vi krysse en liten grusvei fire ganger – og dette visste jeg kom til å by på problemer. Han er ikke vant til det, så dette må vi bare trene mer på. Han sleit på de stedene sporet krysset veien, men ellers gikk han veldig bra. Må jo si at han utredet enormt på det stedet sporet krysset veien – han ville ikke gi seg, men gikk runde på runde for å finne det igjen! Som om ikke det var nok; vi skulle over et gjerde også, og han markerte fint at han ville over. Ble løftet over og tok opp sporet straks.
På bakken måtte han snuse forbi fersk sauelort, og det var en mann i nærheten med ei motorsag som forstyrrelse. Amigo brydde seg ikke om det – registrerte at lyden var der; that`s it. Samboeren min gikk sporet, og det viste seg at han ikke leser Amigo like godt som meg (naturlig når det er jeg som trener ham), for han så ikke alltid når han hadde sportap. Han jobber veldig bra nå synes jeg, og han var stolt gutt da han fant et saftig kjøttbein i enden .
28.08.2005
Liggetid: 4 t Lengde: 300 m Vær mm: Pøsregn. 2 vinkler + avhopp
Kommentar:
Det øser ned når vi går sporet. Det er lagt av en annen og terrenget er myr og småskog og kratt. Det ligger i en sløyfe og går på kryss og tvers. Amigo må både hoppe ned og klatre opp for å finne frem. Det er en fryd å se når han utreder sportap; jeg ser straks hva han driver med. Når han sporer, er nesa i bakken hele tiden, men ved sportap tar han overvær og sjekker ut sporet i en stor sirkel. Til slutt går han inn på baksporet og finner retningen igjen. Det er fint å se systematikken i det – han vet akkurat hvordan han skal løse oppgaven!
19.08.2005
Liggetid: 6 t Lengde: 600 m Vær mm: Fullt prøvespor med 4 vinkler, 2 avhopp, sårleie
Kommentar:
Fullt prøvespor denne gangen – med 4 vinkler, 2 avhopp og sårleie. Et avhopp rett frem, og et i 90 graders vinkel. Sporet er lagt i skogsterreng med både myr og høye brakebusker.
Starten på sporet er en katastrofe. Han virrer rundt og kommer liksom ikke igang, så jeg setter ham på èn retning og lar han gå 20 m på det (jeg har GLEMT hvilken retning sporet går, er det mulig!?). Jeg ser jo på ham at dette er helt på trynet, og finner til slutt ut at det er JEG som er gal og går tilbake til starten av sporet for ny påsetting. (Fy meg). Etter litt utredning så tar han endelig retningen, og resten av sporet går veldig bra. Han har litt problemer når vi kommer til sårleiet – det markerer han forøvrig svært bra – men veien videre er litt trøblete. Det er nemlig et avhopp på 10 m 90 graders vinkel på det… men han løser det fint. Han bruker lang tid på sportapsutredningen, noe som egentlig er bra. Dette sporet er langt – det er det lengste sporet han har gått, og jeg merker at han er sliten på slutten.
13.08.2005
Liggetid: 12 t Lengde: 300 m Vær mm: Avhopp 5 m 90 grader. Nattgammelt. Kun blod.
Kommentar:
Nattgammelt spor denne gangen – og det er ikke jeg som har lagt det. Det er en test for å sjekke at ikke Amigo lurer meg og går på mine spor. I tillegg er det en god øvelse for meg; jeg må lese hunden mye mer nøye for å vite hvor sporet går. Men det er ingen grunn til bekymring; han sporer som før. Det er innlagt et avhopp på ca. 5 m 90 grader, men det takler han fint. Derimot sliter han med sportap ved en diger stein – han går i ring før han til slutt finner innpå rett vei igjen. Han bruker nesa veldig aktivt; det slurpes og gurgles i vei! Når vi kommer til sporslutten går han rett forbi – og det er ikke første gangen han gjør. Han bruker ikke synet sitt i søket med andre ord. Han følger nok sporleggerens spor videre ut av området, så jeg stopper opp og venter med stram line. Tilslutt vender han om og søker seg tilbake til sporenden og får masse ros når han finner byttet.
05.08.2005
Amigos debut som ettersøkshund. I dag fikk jeg en telefon om et rådyr som var påkjørt et par km fra hjemmet vårt. Det lå i grøfta, skamslått men fremdeles i live. Så jeg trodde jeg bare skulle ut og avlive det, men det viste seg at det hadde reist seg og haltet inn i skogen før jeg kom på plassen. Jeg gikk søket med Sonny og fant rågeita etter ca. 30 m – hun lå ved ei rot og var i live. Jeg avlivet henne, og Sonny fikk buste litt. Deretter gikk jeg tilbake med henne og tok fram Amigo, slik at han skulle få prøve seg som ettersøkshund. En slik gyllen anledning kan vi ikke la gå fra oss!
Vi startet på veien – der var det rikelige mengder blod. Han slikket og snuste og syntes dette var nytt og spennende! Deretter tok han sporet opp på veikanten og fulgte sporene fram til der rådyret lå. Det var ingen blodspor å se – ikke for mine øyne ihvertfall. Da han kom fram til rådyret var jeg veldig spent på reaksjonen, i og med at han aldri har vært borti «varmt» før.
Men halen gikk som en propell og dette var tydeligvis gøy!!! Han snuste og slikket og ville ikke vike fra dyrets side… dette var HANS bytte 🙂
04.08.2005
Liggetid: 11 t Lengde: 600 m Vær mm: Øsende regnvær hele dagen. Sporet lagt gjennom revir.
Kommentar:
Det pøser i hele dag, og det er seint på kveld da vi går sporet. Denne gangen er det Jarle som er hundefører; jeg går bak og veileder. Amigo har sportap halvveis i sporet og jobber intenst i minst 15 minutter i ring for å finne det igjen. Høyre, venstre, og sjekker baksporet gjentatte ganger. Jeg bestemmer tilslutt at han skal settes på sporet 5 m lenger frem, og han roses forsiktig når han «finner» det selv. Oppi skogen er det bukkens revir vi krysser inn i, og vi går forbi ferske feiemerker. Her blir han litt forvirret og utreder de ferske sporene. Det får han gjøre; jeg er spent på om han heller vil gå på dem videre eller ta opp blodsporet. Han velger sistnevnte, og det er bra; han skal være trofast mot det han blir satt på! Hadde han ikke avbrutt av seg selv, måtte vi ha gjort det – men det er likevel viktig at han sjekker ut det som krysser hans vei.
Sporet er langt – sikkert 600 m, og det er mye han skal vurdere underveis. Jeg synes han gjorde en utmerket jobb!
31.07.2005
Liggetid: 7 t Lengde: 300 m Vær mm: Regnvær
Kommentar:
Sporet er 7 timer gammelt, lagt med 1 1/2 dl blod og slep av hjortefot. Det har regnet i hele dag og det er vindstille. Amigo starter sporet som på skinner, og det fortsetter slik helt til nesten sporslutt. Der er det sporutredning, og han snøfter og puster og jobber hardt for å utrede det. Halen vifter att og fram hele veien. Går på bakspor og finner sporet igjen. Flott at han ikke gir seg! Finner sporslutt uten vansker. Gikk et tilsvarende spor med Aika også i dag, og det gikk greit det og – men hun roter mye mer og jeg kan ikke lese om hun er på spor eller tur… må jobbes mer der ja. Men Amigo er en fryd å jobbe med!
27.07.2005
Liggetid: 12 t Lengde: 100 m Vær mm: Nattgammelt spor, kun blod
Kommentar:
Nattgammelt spor. Etter å ha hørt litt rundt på hvordan andre trener hundene sine, så fikk jeg et råd om å prøve ut et nattgammelt spor. Jeg har hittil tatt ting pent og pyntelig, og Amigo har jo ikke hatt problemer i det hele tatt. Så kanskje jeg har tatt det FOR rolig? Jeg bestemte meg for å teste ham, og la et kort spor på rundt 100 m seint i går kveld, og det fikk ligge i 12 timer. Jeg brukte kun blod og ikke slepefot; den lå i enden. Må innrømme at jeg var fryktelig spent på hvordan dette skulle gå; han er jo bare 4 måneder og jeg mener at valper ikke er modne mellom ørene til å tolke slike utfordringer selv om de fysisk kan klare oppgaven. Så dette var spennende!
Vel, Amigo startet fint, og gikk i sitt sedvanlig rolige tempo og duppet nesa om mulig enda mer i bakken og snøftet for å fange opp dufta. Han hadde flere utredninger ettersom dufta hadde driftet mer enn han var vant til, men han klarte å hanke seg inn uten hjelp fra meg. Sporet gikk i en slags vinkel rett før sporslutt, og der sleit han litt for å finne tak i det. Han hadde store utslag til begge sider og gikk deretter på baksporet og fant tilbake til sporet. Alt i alt er jeg fornøyd med ham, men det som skuffet litt, var at han ikke markerte sporslutten – foten lå der (alldeles ny for anledningen) men han var ikke interessert. Mulig fordi han var vant til den forrige som etterhvert begynte å gå av seg selv…?
Hva har vi så fått ut av dette? Jeg vet nå at Amigo har evnen til å følge gamle spor, og at det ikke er mine fotspor han følger (min duft forsvinner etter noen timer). Det er positivt! Men jeg vil ikke kaste meg over slike spor enda før han har blitt modnere i hodet sitt; det som er spesielt med en stabijhoun er at når den først går lei av noe, så er det bråstopp. Og da sliter du for å finne motivasjonen igjen . Dessuten mener jeg som sagt at man skal ta ting suksessivt; selv om man har et vidunderbarn som lærer lynraskt så er det ikke sikkert at han skjønner oppgaven – det går på teknikk eller mekanikk. Jeg er opptatt av at hunden skal skjønne hva han driver med. Det er mulig jeg tar feil her – men det er nå hva jeg tror på.
23.07.2005
Liggetid: 2 t Lengde: 250 m Vær mm: 2 avhopp à 10 m rett frem. Varmt og tørt
Kommentar:
I dag skulle vi trene på avhopp. La inn 2 à 10 m rett strekning, og det viste seg å ikke være noe problem. Han gikk rett på. Men han sleit fryktelig i starten av sporet. Og det av to årsaker: Jeg hadde for det første lagt de første 25 metrene langs en grusvei, og det var uhyre tørt og varmt vær. Vitringen må ha vært lik null. Dessuten la jeg et spor for Aika rett i nærheten, og dufta derifra driftet ned til ham. For Amigo ville gjerne dit opp… sukk, det var ikke enkelt dette! Som om ikke det var nok, så ble jeg overrasket av en sint råbukk mens jeg la sporene, og han kjeftet på meg i minst 10 minutter der jeg prøvde å gjemme meg i buskene. Sporene gikk midt i hans revir, og det var ikke ideelt kan du si! Jaja, jeg lærte av dette også!
19.07.2005
Liggetid: 3 t Lengde: 450 m Vær mm: 2 vinkler
Kommentar:
De siste sporene har jeg øket lengden på liggetida – nå er vi oppe i 3 timer! Sporlengden i dag var rundt 450 m, og innlagt 2 vinkler. Jeg bruker 2 dl blod; det har jeg gjort hele tiden, og det skal jeg fortsette med. Det er absolutt ingen sak for ham dette! Nesa er planta i bakken, men han slenger nesa i været når han mister sporet eller må utrede litt nærmere. Lett å lese, vanvittig behagelig å gå med. Jeg tror jeg har fått verdens beste emne å jobbe med – takk Britt og Lars for at nettopp Amigo ble vår!
12.07.2005
Liggetid: 2 t Lengde: 270 m Vær mm: 1 vinkel
Kommentar:
Jeg har lagt merke til at han dupper nesa nedi bakken med jevne mellomrom. Han følger sporet jevnt og trutt, og halen vifter frem og tilbake hele tiden. Og han slurper luft akkurat som en vinkjenner , noe også min andre hund gjør når hun søker. Det er fysisk anstrengende å spore, og ved å slurpe luft vil duftmolekylene virvles rundt oppi smaksløkene bak i nesa, og bli forsterket. På den måten blir duftbildet klarere å lese. Jeg synes Amigo har fin fremgang i sporet, og han er ganske lett å lese. Når han har sportap, så jobber han ut mot begge sider av sporet for å kunne fange det opp igjen, og går også tilbake for å utrede. Jeg er bare passiv i lina, og han jobber veldig selvstendig.
08.07.2005
Liggetid: 1 1/2 t Lengde: 250 m Vær mm: Varmt, vindstille
Kommentar:
De siste sporene er økt både i lengde og liggetid, og det er ingen problemer så langt. Må visst øke liggetiden til 2 -3 timer snart! Så snart jeg ser at det går fint, så vil jeg prøve på avhopp. Har ikke gjort det hittil; han er ikke moden for det riktig enda (tror jeg da – har jo ikke testet det ).
03.07.2005
Liggetid: 1 t Lengde: 100 m Vær mm:
Kommentar:
Liggetid på 1time er ikke noe problem. Sporet som vi gikk i dag var enkelt å løse for ham – så neste gang skal jeg begynne å redusere på blodmengden. Jeg bruker ca. 2 dl blod på 100 m, og nå skal jeg øke sporlengden slik at det blir mindre blod pr. meter for ham. Fremdeles fin fremdrift – han bruker nesa veldig bra og ryddig. Jeg er bare en passiv medfølger og prøver å holde lina litt stram slik at jeg har kontakt med ham. Ved sporslutt var det kun en svak logring med halen – han var ikke overlykkelig over funnet, men han markerte likevel fint. Stakkar – han ble tatt rett fra søvnen sin og ut på sporsøk – så han var kanskje litt i halvsvima da vi gikk det …
28.06.2005
Liggetid: 1 t Lengde: 70 m Vær mm:
Kommentar:
Jeg har lagt et spor i dag som fikk ligge 1 time før vi gikk det. Det var ikke så langt – rundt 70 m, men jeg ville fokusere på liggetida og ikke lengden. For lengden er ikke noe problem for ham. Jeg var spent på om det ville være vanskelig for ham når det hadde ligget en tid – de andre sporene har jo ikke ligget særlig lenge. Men han begynte å spore som vanlig, og stusset ikke en eneste gang. Han la nesa i bakken og gikk rett på. Ingen opphold, ingen stussing, bare rett frem! Han lot seg heller ikke affisere av Aika som stod lenger oppe og ulte fordi hun ikke fikk være med…
24.06.2005
Liggetid: 30 min Lengde: 100 m Vær mm: Myrområde
Kommentar:
Sporet i dag var rundt 100 m, og havnet etterhvert i et myrområde. Var vanskelig å legge sporet annerledes – oppdaget ikke myra før jeg var midt oppi den, kan du si… men Amigo hadde ingen problemer med å følge det likevel. Han jobber rolig og jevnt, og det er lett å lese ham.
Han har kommet dithen nå at han VET at det er spor vi skal gå; for han begynner å støvsuge bakken mens vi er på vei til stedet… og det lenge før lina og selen er tatt frem. En liten smarting dette! Nå har jeg gått tre spor denne uka – det er nok nå. Neste uke skal jeg øke liggetida før vi går.
23.06.2005
Er Amigo skuddredd eller skuddfast? Det er viktig å få fastslått. En hund som ikke tåler skudd, er vanskelig å bruke som jakt- eller ettersøkshund… så derfor dro jeg til skytebanen i ettermiddag for en test.
Trenger vel ikke å skrive mer enn at han overhodet ikke bryr seg om at det skytes rundt ørene hans – han var mer opptatt av å leke med en pinne enn å bli redd . Vi gikk tur langt vekke og nærmet oss skytebanen litt etter litt. Amigo brydde seg ikke om smella, og når vi var svært nær området hadde vi drakamp om en pinne som avledning. Den var mer interessant enn skuddene, og deretter la han seg ned og gnagde på pinnen helt oppe på banen mens skytingen pågikk. Hadde jo ikke regnet med en annen reaksjon på ham heller; mindre skeptisk hund skal jeg lete lenge etter!
21.06.2005
Liggetid: 30 min Lengde: 60 m Vær mm: 1 vinkel
Kommentar:
Denne gangen var det ingen problemer – det gikk som på skinner! Jeg så etter at det virkelig dryppet blod og la et kortere spor. Det var vel ca. 60 m og lagt i medvind. Amigo utredet fint – noen steder var vegetasjonen høyere enn ham, så han måtte strekke seg opp for å finne dufta, men det var som sagt noe helt annet enn sist. La ei skive med leverpostei i enden sammen med klauven, og det falt tydeligvis i smak!
19.06.2005
Liggetid: 20 min Lengde: 250 m Vær mm: Lite blod
Kommentar:
Vi sleit med sporutredningen i dag, og det er min skyld; jeg har «driti på draget» … Amigo sleit skikkelig i starten av sporet – ville gå på overvær, og slett ikke der han skulle. Flere andre steder sliter han også med å finne tak i sporet; det er akkurat som om det er blodtomt. Det viser seg å stemme; flaskekorken drypper ikke skikkelig ut blodet (er litt trangt hull), og dermed sitter det fast i flaska… det har ikke jeg lagt merke til der jeg går og klemmer. Vi testet sporet med Aika, som ikke er trent særlig på spor heller, og hun sleit akkurat på de samme stedene som Amigo. Der lærte jeg en viktig ting gitt!! Neste gang skal jeg bruke ketchupflaska, men den hadde jeg klart å rote vekk i dag.
En annen ting som jeg gjorde feil, var at sporet var for langt. 250 m med 2 dl blod (og innimellom som sagt INGENTING) er litt i vanskeligste laget for en nybegynner. Fy deg matmor!!
Når det er sagt; der jeg faktisk HADDE blod, var det ingen problemer for ham å finne frem – vinkelen var ikke noe å stusse på, og han fant sporslutt helt greit. Jeg skal legge et enklere spor MED blod denne gangen i morgen – så får vi satse på at det blir bedre .
12.06.2005
Liggetid: 45 min Lengde: 100 – 150 m Vær: Varmt og fint
Kommentar:
Dag to av sporhundkurset er i gang. Vi legger spor for hverandre, og det er lurt. Man må skjerpe seg litt mer da, siden man ikke helt vet hvor sporet går. Dessuten får man erfaring i sporlegging, og det kan hjelpe en i det videre treningsarbeidet.
I alle fall – Amigo gikk 2 spor i dag. I går ble han såpass sliten at jeg ville la han få slappe godt av mellom jobbinga. Og det var lurt. Første sporet var et rett spor med 45 minutters liggetid og var ca. 100 m. Han fikk en brølende schæfer i øret mens han gikk sporet, men det brydde han seg overhodet ikke om. Bare registerte lyden, før han dukket ned i sporet igjen. Jeg merker meg at han jobber systematisk, og går med lav nese hele tiden. Der han har sportap, runderer han til sidene med høy nese. Han ber meg ikke om hjelp, og det er bra. Vi finner sporslutten uten problemer, men da han skal til å bite over hjortefoten så spretter han tilbake! Jeg tror det er hoggorm og kjenner panikken en smule, men det viser seg at det er pissemaur som har bitt ham på snuten . Drar foten att og frem for å trigge jaktlysta hans og ikke la mauren bli det han forbinder med den.
Det neste sporet er 150 m langt med vinkel i enden. Det er et vanskelig spor hvor han periodevis må gå i vann, men han har overhodet ingen problemer med å finne sporslutt. Jeg er så stolt at jeg helst vil grine! For han er virkelig flink. Jobber meget nøye med nesa, har et nydelig tempo hvor jeg «snakker» med ham i lina, og han er ikke uvillig til å forsere ulike hindre.
11.06.2005
Liggetid: 20 min Lengde: 40 – 85 m Vær: Varmt og vindstille
Kommentar:
Vi er på sporkurs på Tunge hundepensjonat denne helgen. Han er ikke 12 uker enda, men skal si denne gutten er flink i sporet! Vi har gått 3 slepespor med hjortefot og blod. Det korteste var 40 m rett frem og det lengste var ca. 85 m med vinkel. Det var ulike hindringer for ham i dag; bl. a måtte han ned i ei dyp grøft og over en bekk før sporet fortsatte på andre siden. Andre steder måtte han over myrvann og gjørmehull. Men han taklet det kjempebra! Nesa går i bakken hele tiden, og når han mister sporet er det fin rundering til begge sider for å finne innpå det igjen. Jeg står bare passivt bak i lina. Ellers er tempoet behagelig – selvsagt spiller det inn at han er valp enda – men rasen skal være kjent for å være både systematisk og holde fint tempo i sporet. Etter spor nr. 2 var det tydelig at han var sliten – det er tungt arbeid for en liten krabat dette. Det siste sporet gikk vi etter at han hadde sovet, og da hadde det vel ligget 20 minutter før vi startet. Han gikk det uten problemer.
08.06.2005
Liggetid: 15 min Lengde: 40 m Vær:
Kommentar:
I kveld var det ny treningstur for Amigo. Sporet var et rett spor på ca. 40 m, men med litt svingninger. Fortsatt 1 dl blod litt utblandet med vann. Denne gangen hadde vi bånd på ham, og han gikk veldig systematisk til verks. Brukte nesa godt slik stabijer gjør! Eneste han stusset over var at rådyrfoten i sporslutten var «fersk» – de andre gangene har den blitt tatt rett fra fryseren og vært kald. Nå var den opptint, og jeg tror han syntes det var uvant å ha i kjeften? Hmm, må tenke litt på det.
04.06.2005
Liggetid: 0 Lengde: 75 m Vær: Pent
Kommentar:
Ny økt. Denne gangen et 75 m langt rett spor med blod, og kjøttstrimler fra indrefiletmiddagen i enden av sporet. Han var mer målbevisst i dag – fattet poenget kjappere kan man si. For avgårde, men hoppet av sporet og kavet i ring en god stund. Jeg stod passiv og ville ikke hjelpe ham på rett vei. Men da han begynte å forsvinne ut mot hovedveien, måtte jeg hanke ham inn og peke på bakken. Da var det full spiker mot målet, og halen gikk som en propell da han fant snadderet i enden. Første gang han smaker slikt kjøtt, og det var rett før fingrene mine ble avbitt da han spiste… DET var godis det 🙂
03.06.2005
Liggetid: 0 Lengde: 20 m Vær: Pent
Kommentar:
Første skikkelige treningsøkt for Amigo. Tok meg av et ihjelkjørt rådyr i morges, og blod og klauver ble tatt vare på.
Sporet som ble lagt, var 20 m og uten vinkler – og med vinden i ryggen. Det er viktig for å «tvinge» nesa til bikkja ned i bakken, og på den måten oppnår man en spornøye hund som ikke jukser med å gå overvær.
På forhånd fikk han lukte og leke litt med klauven for å gjøre seg kjent med dette nye fenomenet.
Jeg brukte ketchupflaske til blodet – brukte ca. 1 dl på disse metrene og i rikelig monn. Han gikk løs uten sele, for akkurat nå gjelder det å få han til å oppfatte hva det hele går ut på. Han svinset litt frem og tilbake i sporet, men det går greit; man må ta hensyn til at vinden drifter duftene litt. Han gikk for langt i sporet på slutten, men det var kontant reaksjon og han gikk tilbake på sporet. Flink gutt! Han var stolt som en hane da han fant klauven, og den ble båret med hevet hode på vei hjem.