26.12.2006
Årets jakt resulterte i 3 hjorter og 3 rådyr.
23.12.2006
SISTE JAKTDAG I 2006!!!
Tåka henger lavt over terrenget når vi for aller siste gang i år skal ut på jakt… det er rett og slett litt vemodig å tenke på at det er mange måneder igjen før det er på`an igjen 🙂
Det er jeg, samboeren min og en kompis med en dachsblanding som møtes på formiddagen og legger opp løpet for dagen. Jeg og sambo posterer ut på ei side og hundeføreren går på andre siden av skaret og slipper bikkja. Det går ikke lange stunden før losen gjaller gjennom skogen. Og FOR en los! Har ikke hørt maken til lungekapasitet på bikkje før; kunne tro det var en diger rottweiler som brølte hihi!
Fra der jeg satt hadde jeg god oversikt over et myrområde og jeg kunne se over til skaret der hundeføreren var. Det var godt vi hadde på oss fargeglade vester; det var svært dårlig sikt innimellom. Losen kom nærmere og nærmere og jeg begynte å kjenne spenningen stige – her var dyra på vei rett i fanget mitt! Men plutselig så snudde losen og jeg hørte ekkoet gjalle i fjellveggen på vei fra meg…
Etter 10 minutter var det derimot på an igjen – hunden kom nok engang i retning min post og nå var det alvorlig mye lyd nedenfor meg inni tettskogen! Jeg satte meg bedre til rette og holdt børsa klar – her kunne hva som helst dukke opp når som helst! Men brått ser jeg et rådyr – laaaangt vekke nede på myra og hunden etter. Det må ha vært borti 350 m dit. Men losen var så kraftig at jeg ble lurt til å tro at det var like i nærheten 🙂 Rådyret så jeg bakfra der det spratt avgårde og forsvant ut av syne. Det var et single dyr. Kunne selvsagt ikke se hva det var for noe.
Losen stilnet og det ble heller ikke flere loser den dagen – dyrene var trukket ut. Vi fant ut at vi avsluttet jakta der – og så er det bare å begynne å glede seg til 10 august 2007!
18.12.2006
Nå er det snart jul… det er bare en liten uke igjen før jaktåret 2006 er ugjenkallelig slutt!
Vi har fått besøk av noen jaktkompiser denne helgen og skal ut og prøve oss på rådyra. For anledningen har vi fått låne en dachs. Været er ufyselig – det regner og hagler noe innfernalsk innimellom, og det er direkte surt å være ute… men skal man på jakt så skal man på jakt!
Postene fordeles og hundeføreren slipper bikkja. Fra der jeg sitter har jeg god oversikt over en hogstflate og håpet er jo selvsagt at losen skal komme min vei. Tiden går og ingenting skjer. Dvs – jeg kan ikke høre noe fordi det blåser så mye. Men sambo kaller opp og forteller at det er gått et skudd og han regner med at det er fall – for losen har gått høyt og klart bortetter. Stor er overraskelsen da hundefører kan fortelle at hunden ganske riktig hadde los på rådyr, men at det lå ei diger havørn rett over bikkja og ventet på å slå til! Den var bare 30 m over hunden – og stod nesten stille i lufta mens den var fokusert på bikkja. Hundeføreren så ingen annen utvei enn å skyte et skremmeskudd i myra, men likevel ville ikke ørna forsvinne. Den bare kikka til sidene når smellet kom. Så han gikk ut på myra og viste seg – da først snudde ørna…. hunden ble kobla og vi bestemte oss for å slippe hunden en gang til litt lenger nede i terrenget. Samboeren min så et rådyr som spratt over veien i full fart, og det var ingen mulighet til skudd. Hundeføreren kom også over rådyr – men heller ikke de kom til skudd… ¨
Klokka begynte å nærme seg 13.00 og jeg måtte hjem for å gå på jobb i akuttmottaket, så vi avsluttet drevet der. Det er mulig vi tar en siste tur ut på lillejulaften -absolutt siste sjanse i 2006!
12.11.2006
Det er delvis måne – og det blåser og regner innimellom skyene. For min del er det nok siste jakttur etter hjorten – i morgen drar jeg til Haukeland sykehus på traumekonferanse og kommer ikke tilbake før siste jaktdag.
Jeg har samboeren min med med i natt – sjelden kost men veldig hyggelig 🙂 Det er også veldig greit å ha ett ekstra sett med øyne som følger med!
Vi kommer til en stor bø og jeg ser med èn gang 3 dyr som beiter bare 50-60 m fra oss. Det ser ut til å være to voksne og ett mindre dyr. Vi går innunder noen grantrær og setter oss for studere dyrene – vi har god tid for vinden er rett mot og det er så mye bråk i skogen at ingen lyder avslører oss. Jeg legger med ned og kikker – men det er for mye nedoverbakke slik at dyret forsvinner ut av syne. Jeg må forflytte meg til et bedre sted, så vi trekker oss stille ut av granfeltet og går i en vid bue nedover mot dyrene. Vinden er fremdeles rett mot når jeg går inn på dette andre stedet, og snart har jeg kontakt med dem. Bare noen titalls meter fra meg står kalven og beiter; jeg må legge meg ned ytterst forsiktig slik at jeg ikke støkker dem. Samboeren min sitter bak meg og spotter – jeg konsentrerer meg om det største dyret som står litt for seg selv. Han beiter med rumpa til meg, men etter bare noen minutter snur han breisida til og jeg skyter. Han går rundt seg selv noen runder før han faller til ro noen meter fra skuddplassen. De andre to – kolla og kalven – blir stående igjen og titte leeeeenge. De forsvinner ikke før vi er kommet et godt stykke utpå bøen.
Det er en fin bukk jeg har skutt – men geviret er ikke noe å skryte av. Ene gevirstanga er knekt inne ved rota – trolig etter høstens kamp om kollene. Hadde han hatt alt i behold, så ville det ha vært en 7-8 takker. Vekta stoppet på 72 kg og han var helt sort under buken. Dette ble da min tredje hjort denne høsten – og sjette dyr totalt. Er fornøyd jeg 🙂
01.11.2006
Årets andre hjort blir felt i kveld! Det er snart fullmåne og himmelen er stjerneklar når jeg tar turen ut for å se etter hjorten. Klokka er ikke mer enn 20.30 da det kommer innpå bøen 2 koller og 1 kalv. Alt skjer i løpet av 5 minutter. Jeg velger ut det som er den single kolla og venter til hun står med breisida til.
De andre to står 10 m til høyre for henne når jeg lar skuddet gå. Kolla går rett i bakken – skutt på bare 20 m. Skuddet sitter rett bak ene bogen og gjennom den andre.
Jeg sliter med ryggprolaps og har ingen til å hjelpe meg med å få dyret inn i bilen; det tar hardt på en stakkars rygg men jeg klarer det. Får tar smellen i morgen tidlig tenker jeg…
09.10.2006
Råbukk nr. 3 denne høsten falt for kula mi i går ettermiddag. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å se flere rådyr nå; nå er det hjortejakta som teller. Så også i går da jeg tok turen nok engang opp på åsen med den vide utsikten. Men da det etter en liten times tid dukket opp et rådyr – så var sjansen der. Først kikket jeg på det i kikkerten – det hadde ikke gevir og da slappet jeg grepet på børsa, for jeg vil ikke skyte rågeiter. Men så plutselig stiller dyret seg opp med breisida til og da er det ingen tvil om at det er en liten bukk, for jeg ser stellet hans 😉 Så da er det bare å gjøre seg klar og vente til han kommer i en god posisjon – og så smeller det! Svusj sier det – det er ingen tvil om innslaget her nei!
Avstanden ned til bukken er rundt 100 m – det er målt tidligere og jeg er komfortabel med det.
Det er en helt vanlig bukk midt mellom sommer- og vinterpels, men geviret er ikke mye å skryte av… det er bare 2-3 cm høyt og ser deformert ut. Bukken må være fjorårsgammel eller eldre.
Godt jeg fikk tatt ham ut; tror ikke han hadde de beste genene å spre videre for å si det slik!
01.10.2006
Da har årets første hjort falt for meg! Jeg fikk innpå meg ei fin singel kolle, og hun ble skutt på bare 20 meters hold. Hadde hun kommet nærmere ville hun fått ferten av meg og stukket til skogs igjen 🙂
Hun sprang ut bare 15 meter før hun datt, og skuddet var plassert akkurat der jeg ville – rett bak bogene. Ferdig slaktet veide hun 56 kg, og det viste seg å være en 2 1/2 åring. Ganske fin vekt til å være her omkring altså!
Litt rart at hun var uten kalv, men det var ingen antydning til melk i juret hennes.
23.08.2006
Jeg har flaksen på min side i kveld. Jeg og sambo gikk først på ett terreng og satte oss på hvert vårt sted. Etter en halvtimes tid hører jeg det knekke i kvister bak meg og jeg kjenner pulsen begynne å stige. Kan det være bukken…? Men neida. Jeg kikker forsiktig bak meg og hvem ser jeg om ikke gubben??? Som kommer der snikende for å spørre om vi ikke heller skal ta oss en tur til et annet terreng…. jeg som var sååå innstilt på at det var dyr bak meg 🙂 Jaja, ingen vits å sitte der og kope lenger, så vi kjører av sted.
Klokka er rundt 21.00 og vi går begge opp en liten åsrygg for å få utsyn over et godt besøkt viltsted. Ser straks en spissbukk og ei kolle som står midt utpå og beiter, og vel 40 m bak dem står det ei geit og en bukk og gnager på noen greiner. Vi har avtalt på forhånd at det er min tur til å skyte dersom det skulle dukke opp en sjanse.
Rådyra står med ryggen mot oss – og jeg åler meg fram på kanten for å legge meg til rette. Er dødsstille slik at ikke jeg skal støkke hjortene som er mye nærmere oss enn rådyra. Men de er travelt opptatt av det flotte gresset de. Så jeg legger meg ned og kikker på bukken i kikkerten og gjennom riflekikkerten. Fremdeles står han med ryggen til og det er nokså langt hold. Tipper rundt 150 m. Men jeg har en godt innskutt rifle, jeg er trygg på skytinga mi og jeg har godt anlegg og er rolig. Samt at jeg er en god skytter da 🙂 Så da bukken snur seg og står med breisida til, så legger jeg krossen høyt i ryggen og trykker av.
Bukken forsvinner som i et mørkt hull, men geita blir stående igjen. Det gjør også hjortene. De ser rart bortover oss, men det tar en hel evighet før de bestemmer seg for å stikke derifra.
Amigo har sittet i bilen og ventet, og vi henter ham slik at han skal få «finne» bukken. Den ligger presis der han ble skutt – har ikke beveget seg en cm engang. Amigo er mektig fornøyd med «funnet» sitt, og det blir delt ut ros i massevis til ham. Dette er god læring for ham, ser du!
Det er en fin 4-takker som jeg har skutt. Stor er overraskelsen da jeg snur ham over på rygg for å vomme. For bukken har i tillegg til sitt vanlige utstyr også jur – sprengfullt av melk!! Jeg ser jo at den ene patten strutter, så jeg klemmer til og det formerlig spruter ut melk oppetter armene mine! Dette har jeg aldri vært borti før! Ja det er så uvanlig at jeg i dag faktisk kontaktet fylkesmannen i Hordaland og snakket med dem om dette, og de hadde heller aldri hørt noe lignende. Så det var jo en artig historie midt oppi alt!
Bukken ble veid og viste seg å være 14,5 kg – presis som de andre som er skutt så langt i sesongen (gubben har tatt 3 hittil og jeg 2).
17.08.2006
I går kveld hadde jeg endelig Diana på min side! Jeg skulle en tur nedom posten som ligger ned mot vannet, og det første som møter meg er 2 koller som ligger og slapper av midt på stien… jeg er rett og slett nødt for å lage litt bråk for at de endelig skal ta til vett og forsvinne derfra! Men først må de stå og glo lenge på meg…
Jeg setter meg på post og er egentlig lite innstilt på at det skal skje noe denne kvelden heller. Men brått så knekker det i kvister til høyre for meg, og et halvt minutt seinere dukker bukken opp. Han virker å være på vei mot et mål – det er ikke snakk om å gå og gresse seg vei her nei! Så jeg sitter klar og venter på ham – han er bare 20 m fra meg under meg. I det han kommer helt klar fra trær og busker så skyter jeg, og bukken får et godt treff akkurat der jeg vil ha det; rett bak bogbladet. Han svirrer rundt og ruser tilbake rundt 20 m før han dør.
Det er en fin 6-takker dette her! Men jeg er skuffet over kula – den har ikke gått gjennom dyret, men kommet ut midt under buken på ham… er det fordi det er så kort avstand eller er det andre ting som gjør det? Det var helt klar bane, så den har ikke vært borti noe annet på den korte strekningen. Men har hørt andre advare mot disse kulene – Norma forbedret Elite. Ikke vet jeg. Og jeg er jaggu ikke sikker på om jeg har lyst til å prøve èn gang til på et levende vilt. Tror jeg tar 30-06-en neste gang for å være heeelt sikker.
15.08.2006
Har tilbrakt ørten timer i skogen på 3 ulike terreng i håp om å få bukken, men så langt har det vært stille som i graven…. fikk besøk av en stor 8-takkers hjort en kveld, og det var et fantastisk syn! Han hadde fremdeles bast på geviret. Han stilte seg opp så fint med breisida til på rundt 80-90 m – og jeg tenkte med meg selv at » samme tid samme sted om en måneds tid….»
Ellers hadde jeg en hel skvadron av nysgjerrige småfugler på jakttårnet i går kveld. Den mest våglige av dem satte seg på rekkverket bare 30 cm fra hodet mitt. Han kikka meg dypt inn i øynene og pratet fælt masse til meg! Det krydde av småfugl rundt meg, og de hoppet rundt på geværpipa og sneiet hodet mitt flere ganger, så jeg må nok ha klart å sitte stille ja!
Men rådyrbukken? Han glimrer med sitt fravær…
03.08.02006
Nå er det litt over en uke til bukkejakta starter, og jeg gleder meg veldig til det! Jeg har fremdeles 3 uker igjen av ferien og den kommer nok til å tilbringes i skogen ja!