Jaktstart!

10 august… D-dagen for bukkejakta!

Vi stod opp halv tre på natten….dvs. vi la oss vel aldri 🙂  Pakka litt niste, rifler, ammo, MYGGMIDDEL og kjørte avgårde etter en snau halvtime.  Ute var det mørkt fremdeles, men vi skulle kjøre et stykke og vi ville også komme oss i posisjon i god tid før lyset kom.  Merkelig nok følte jeg meg ikke trøtt – det kjentes bare deilig å endelig være i gang!

Vi måtte innom en bensinstasjon i Haugesund for å kjøpe med oss litt sjokolade og det var en smule surrealistisk å komme inn der.  For denne helgen var det Sildajazz og været var på sitt aller beste og varmeste og dermed krydde det av feststemte mennesker i og utenfor stasjonen.  Jeg følte meg litt sær i klesveien må jeg innrømme; camobukse og fjellstøvler kontra lårkorte kjoler og skyhøye hæler… traff på arbeidskollegaer også; de lurte på hva slags fest vi skulle på hehe.

Vi var framme sånn i halvfemtida og det var begynt å lysne nå.  Vi skulle opp på en diger topp med enorm utsikt 180 grader og hvor man kunne spotte dyr på over 500 meters hold.
Det første vi så var en hjortebukk som beitet 400 meter fra oss; han stod til buken i nydelig gress og beitet intetanende om de to som fulgte ham i kikkerten.  Etter en liten stund forsvant han inn i skogholtet og ble borte.  Vi rettet deretter oppmerksomheten tilbake til speidinga etter råbukken; det var ennå ikke lyst nok til å kunne se ordentlig – i alle fall ikke på såpass lang avstand.

Men det ble jo stadig lysere og når sola var på vei opp så kom også varmen.  En deilig mild fønvind sveipet over ansiktet og utsikten var bare helt nydelig.

Jan-Erik spotta ei rågeit som beita et par hundre meter til høyre for oss; ville bukken være i nærheten?  Hun hadde allverdens tid og stod med hodet bøyd nedi bakken og gomla i seg det deilige gresset i åssida.

Etter en kort stund så vi to rådyr på ei lita ås midt på bøen – avstanden var mer enn 500 meter og det var umulig å si noe om hva slags kjønn det var.  De spratt ut i gresset og forsvant; de er jo så små at de nok gikk under vegetasjonen.
Nå kom også hjortebukken tilbake; det var en fin sekstagger med bast og han hadde selskap av ei kolle.  De stod tett inntil hverandre og virka som om de grooma hverandre for mygg 🙂  Skulle ønske at jeg hadde videokamera med nå, for det var så fredelig og fint å se dem i morgendisen!  Totalt avslappa og småbeitende langs bøkanten gikk de i sin egen lille verden.

Geita på vår høyre side var der fremdeles – hun hadde omtrent ikke beveget seg på en halvtime.  Ingen bukk å se hos henne heller.

Brått kom det til syne to rådyr langt der ute på bøen – var det de to vi hadde sett hoppe ut i gresset?  Ikke godt å si.  Og var det en bukk der…?  Helsike; det er vanskelig å se!  Men brått begynte sirkuset – fullt jag rundt og rundt i en heksering med snuten oppi rumpa – da var det ingen tvil lenger!  Her er det bukk som vil flørte med ei geit!

Men hvordan skulle jeg komme på skuddhold?  Mellom meg og heksedanserne gikk hjortene og det var svært så usannsynlig at rådyra ville komme hitover.  Og å komme forbi hjortene uten å skremme dem ville ikke bli så lett all den tid jeg måtte gå langs åskammen for å komme i posisjon.  Det var en strekning på rundt 350 meter og jeg prøvde å gå så skjult jeg kunne.
Rådyrene forsvant raskt ut av syne mens jeg hele tiden hadde hjortene langt der nede i øyekroken.  På et tidspunkt stod de begge og kikka oppover mot meg – men heldigvis fortsatte de å beite etter noen intense stirreminutter.

Når jeg antok at jeg var i nærheten av åsen hvor jeg kunne se ned på hekseringen så sneik jeg meg forsiktig opp og kikket over kanten.  For alt jeg visste så kunne dyrene være fordufta.
Geita kunne jeg se – hun stod helt i jordekanten og beita seg bort fra meg.  Men bukken da?  Hvor var han?  Jo der var han – han gikk på stive føtter og var helt tydelig klar over at «noe» var på vei.  Men pokker og; han virket så liten i kikkerten! Det var ikke så rart fant jeg kjapt ut; jeg hadde glemt å stille kikkertsiktet tilbake fra dengang jeg avliva det påkjørte rådyret (det stod på minste forstørrelse…) så dermed fikk jeg det travelt med å få siktet tilbake til 10 x og dermed var bukken kommet enda noen meter lenger fram.
Jeg satte meg på huk og målte avstanden til 85 meter og det var veldig skrått ned mot bukken.  Så fort han kom frem fra buskene så lot jeg skuddet gå; han stirret opp mot meg.  Han gikk overende og ble liggende en liten stund og veie med beina før han ble stille.  Geita derimot spratt et stykke bort men roet seg raskt og startet å beite 50 meter unna, helt uanfektet.
Mens jeg satt og titta på ham så dukka det opp to nye rådyr – antakelig de to vi opprinnelig hadde sett på den øya.  De var nå ute på bøen og beita som om ingenting hadde skjedd.

En nydelig start på dagen!

En helt fantastisk opplevelse å ha så mye liv rundt seg når klokka enda ikke var seks om morningen!  Fy søren så heldig jeg er som får oppleve dette – og tusen takk til kjæresten som gav meg denne sjansen 🙂

En fin liten bukk

Vi dro fornøyde hjem og solen steig høyere og høyere opp på himmelen og det var jo ikke mulig å legge seg riktig enda – bukken måtte få av frakken først og jeg lærte en for meg helt ny og genial måte å flå på.
Det er sikkert mange som bruker denne metoden –  å flå dyret hengende med hodet opp og deretter bare dra skinnet av?  Men jeg har aldri sett det før og nå skal jeg jaggu begynne å bruke den metoden selv!

Snitt rundt halsen og dra skinnet av

Frakken kommer av - fineste slaktet jeg har sett!!

Det er det fineste slaktet jeg har sett, ikke et eneste lite hår på skrotten og ikke feilsnitt noe sted.  Og det beste av alt er at det tar bare noen minutter!

Etterpå var det tid for varme lunsjkaker innhandla fra Meny og kaffe og te ute på terrassen… og så til sengs!
Vi våkna ikke før i tretida og da var vi rimelig groggy hihi.  Men litt mat i magen gjorde susen og det var snart tid for ei lita kveldsøkt her hjemme hos meg.  Vi splitta oss denne gangen; Jan-Erik gikk på toppen og jeg tok turen ned til vannet.  Det har vært skralt med dyr hos meg de siste årene så jeg var ikke veldig optimistisk skal jeg innrømme.  Dvs. jeg hadde bedre tro på toppen enn vannkanten.

Det var noen harde timer å sitte der – jeg var så innmari trøtt etter bare tre timer søvn at jeg hadde store problemer med å holde fokuset oppe.  Jeg fumla med mobilen og surfa innom både facebook og leste aviser mens timene sneglet seg avgårde… jakt anno 2013!

Jeg chatta også med Erica som er oppdretteren til Storm og innimellom der fikk jeg testa lokkeappen til NJFF – hetslyden til rågeita.  Lyden er jo ikke direkte høy i mobilen så jeg hadde absolutt ikke noe tro på at det skulle virke.  Men what the heck!  Jeg sendte ut hetslyden to ganger på rappen og deretter gikk jeg tilbake til chatten med Erica…

Fem minutter seinere så kommer det jaggu et rådyr til syne!  Jeg får helt hakaslepp og tenker at det er ikke mulig!!!  For tror du ikke det er en liten bukk som må ha vært like i nærheten og latt seg lokke!  Jeg sitter rett over ham og avstanden er rundt 20 meter og når jeg prøver å snu meg i posisjon så blir han stående bak et tre og avvente.  Mobilen slenger jeg bare fra meg midt i en setning….gud bedre for en «jeger» jeg er hihi!

Jeg sitter stille som mus og venter bare på at han skal sige fram en halvmeter.  Det føles som en evighet, men til slutt kommer han sakte gående mens han ser direkte på meg.  Det er jo ikke mulig å gjemme seg der jeg sitter – jeg er bare noen meter fra ham uten noe skjul foran meg.  Så i det han blottstiller bogen så smeller det og han går rett ned.  Bukkefall nummer to er et faktum!

Liten femtagger

Jeg fisker opp mobilen igjen og skriver at «der skjøt jeg en bukk» og Erica sier «what, akkurat nå????» Hehe – jeg tror hun mener jeg er en smule gal 🙂

Det er første gangen jeg har felt to råbukker på samme dag, så dette er jeg virkelig godt fornøyd med!

…. så kan jeg jo nevne i forbifarten at Jan-Erik var millimeter fra å bli bitt av en hoggorm når han skulle slenge slakteavfallet under en stein; den lå krølla sammen og likte ikke helt å få ei vom i hodet….