Etter jobb i dag så tok jeg og Amigo vår sedvanlige tur – denne gangen gikk vi turen langs sjøen og langs lysløypa.  Det er en fin halvtimes tur og jeg hadde forsåvidt bare tenkt at vi skulle gå den turen.  Men jeg hadde på meg splitter nye jaktstøvler som skulle testes.  Så da vi var kommet halvveis hjem så tenkte jeg at vi tar turen rett ut i skogen og går ordentlig i ulendt terreng.  Det var tilfeldigvis på samme sted der jeg la spor for Amigo for 12 dager siden (vi gikk det dagen etter).  Amigo var selvsagt løs for å kunne springe fritt rundt og snuse som han pleier, men han begynte umiddelbart å spore på det gamle sporet.  Tilfeldig tenkte jeg – men han fortsatte klokkereint over elva og til venstre der vi hadde gått.  Så jeg lot ham bare fortsette; han var fremdeles løs men holdt seg kun 3-4 m foran meg med snuten godt planta i bakken.  Så det var ingen tvil overhodet at han gikk spor ja!  Det var en kombinasjon av mine spor og godt utvaska blod såklart; men tenk da dere – det er tross alt 12 dager gammalt!!

Enden på visa var at han fullførte det 600 meter lange sporet omtrent som første gangen han gikk det… jeg er faktisk ganske så imponert over gutten.  Jada – det var nok ikke mye blodlukt å gå på men mine fotefar.  Samma det; han skilte dem ut og fulgte dem helt til sporslutten.  Synd jeg ikke hadde noe godt å belønne ham med, for dette var godt arbeid.

Det har regna, hagla, snøa, vært mildt og frost om hverandre på disse dagene, så det var ikke såååå lett.

Flinke gutten sin det!

… og dommen over støvlene så langt?  Meeeget bra!