1994 – jente på sin aller første jakttur med gutta
Vi var blitt invitert til å være med på elgjakt et sted på Østlandet. Dvs. min SAMBOER var invitert – jeg var å regne som ”fisk på fisketur”… Men etter en viss bearbeidelse og telefonering omkring i jaktlaget, fikk jeg likevel lov til å være med. På lik linje med gutta, til og med!
Jeg var postskytter en grytidlig morgen. Det var minusgrader og bitende kaldt. De andre jegerne hadde radioer, men selvsagt ikke jeg (jenter trenger ikke slikt).
Jeg lå bak en stor stein og hadde oversikt over ei lang myr. Timene gikk, og langsomt steig solen opp og gav liv til en frossen sjel. Det var nesten stille i skogen. Morgendisen gav gresset et trolsk ansikt, og jeg følte nesten ærefrykt der jeg lå. Ennå var det ingenting å se. Langt borte kunne jeg høre losen fra ei av elgbikkjene.
Plutselig dukket en diger elgokse opp. Han ruslet sakte langs myrkanten og jeg kjente adrenalinet sette fart. Skulle dette bli min debut som jeger?
Jeg ålte meg forsiktig opp mot steinen. Det var vindstille og alle lyder bar langt. Men elgen hørte ingenting mistenkelig. Jeg pustet dypt – ta det rolig og tenk! Jeg siktet meg inn bak bogbladet og trakk av. Ingenting skjedde. Absolutt ingenting! Jeg hadde forventet at dyret skulle legge seg rett ned – husk jeg var helt grønn på dette området. Jeg skjøt engang til, og der så jeg skuddreaksjon, men elgen datt ikke nå heller. Derimot tuslet han videre innover skogen.
Nå visste jeg ikke riktig hva jeg skulle gjøre. Ikke hadde jeg radio slik at jeg kunne kalle opp de andre, og dessuten kunne jeg ikke forfølge elgen da det er strengt forbudt å forlate posten sin. Så hva gjør man da?? Man venter og biter negler.
Etter en liten stund hører jeg et skudd foran meg et sted. Ti minutter seinere kommer en av gammelkara og forteller at samboeren min har skutt en flott elgokse. Jeg tør ikke si at jeg også har skutt på en elg – jeg vil vente med å si det til samboeren min (de andre var jo i utgangspunktet negative til jenter og jakt, og ville ikke fortelle om min ”tabbe” til denne karen…)
Da jeg kom frem til samboeren min poserte han stolt foran sin første elg og ble fotografert. Elgen ble knipset fra alle bauger og kanter, og jeg måtte selvsagt også få være med på bildet. Da hvisket jeg forsiktig hva jeg hadde bedrevet på post, og det ble stor oppstandelse – hadde vi muligens enda en elg liggende i skogen??? Dette var for utrolig!
Vi fant sårleiet etter elgen min, og han hadde lagt seg ned flere ganger på kort avstand, så det var bare et tidsspørsmål før vi ville finne ham. Vi fulgte sporene hans, og stor var forbauselsen da de endte i min samboers elg… Da skjønte vi sammenhengen – det var MIN elgokse som samboeren hadde skutt – han stod og vaklet på det siste da samboeren fikk øye på den og skjøt det han trodde var en frisk elg…
Alle sammen ble litt lange i maska, for dette var utrolig. Jeg ble gratulert av alle og de syntes det var kjempeartig at det var jenta som skulle felle oksen! Det viste seg at vekta stoppet på 270 kg.
Nok engang ble oksen fotografert – denne gangen med meg alene…
Flå må man gjøre selv – gutta boys gliser når en rookie skal til for første gang…
Mitt aller første dyr – en elgokse på 270 kg!