Så var det endelig tid for et nytt utenlandseventyr! I flere år har jeg hatt lyst til å dra tilbake til Sveits (jeg var der både i 2018 og 2019 med Storm). Grunnen til reisene mine er jo alltid hunderelaterte (utstilling eller sporkonkurranse) men også fordi Sveits er et fantastisk fint land med vakker natur og masse hyggelige mennesker 🙂
Jeg skulle jo egentlig vært der i fjor med Erica men en dårlig rygg kom i veien og i år var det valping på gang i heimen. Så valget mitt kunne jo selvsagt vært å holde meg hjemme, men samtidig hadde jeg ordna ferien min for lengst nettopp for denne reisa… så da bestemte jeg meg for å dra likevel. Jeg fikk heldigvis med meg en kompis som også skulle stille hund så jeg hadde godt selskap 🙂
Startvansker
Jeg meldte på innafor første påmeldingsfrist og selv om Kripos hadde startet røytinga så var jeg ikke bekymra. Han har massiv pels og jeg har aldri latt være å melde på utstilling fordi han røyter. Ja han kan få litt kritikk på at pelsen ikke er optimal men aldri noe dramatisk.
Men lite visste vel jeg hva som var i vente…! For en morgen jeg kom inn i stua så trodde jeg seriøst at Kripos hadde drept katten for det lå en laaaang sort hale på gulvet og stirret på meg. Lettere panisk begynte jeg å rope på Mysen men kunne ikke finne ham.
Da kikket jeg litt nærmere på halen og det viste seg å være buksebeina til Kripos. Du vet – fanene eller nikkersen på lårene. De hadde RAMLA AV!!!
Og derfra gikk det brennfort nedover; jeg måtte støvsuge tre ganger daglig og det lå hårdotter overalt og sokkene mine så ut som tova innesko…. jeg fikk innsyn til både rumpehull og baller på bikkja og de kroppsdelene har jeg ikke sett på over fem år.
For å gjøre en lang historie kort; jeg gjorde alle triks i boka som børsting til den store gullmedalje såklart; dusjing med shampoo for å få fortgang i røytinga samt brukte en conditioner som skulle lukke hårsekker og stimulere til vekst – stakkars Kripos har aldri satt sine bein i en dusj og nå måtte han stå der en halvtime mens jeg shamponerte, skylte, balsamerte, masserte, så på klokka og skylte – stakkaren er antakelig traumatisert for livet.
I tillegg ble det ølgjær og flytende B-vitaminer i maten samt en dæsj olje – og selvsagt enda mer børsting – og en B-vitaminsprøyte når vi likevel skulle til veterinæren for å vaksinere innfor reisa.
Jeg måtte spørre veterinæren om årsaken til denne ekstreme røytinga kunne skyldes at han et par måneder tidligere hadde stått på en stor dose cortison pga vage mistanker om et prolaps (som definitivt ikke var det men en urinveisinfeksjon som ble kurert med antibiotika). En uke med heftig dose cortison og deretter en måned med sakte nedtrapping da bråslutting er farlig.
Joda, cortison kan fucke opp hormonbalansen; jeg fant ut at det heter telogen effluvium som en tilstand hvor hårsekkene synkront sjokkes inn i hvilefasen (telogen fase) noe som fører til massiv røyting eller hårtap.
Så fortvilelsen var stor da det kun var fem uker til utstillingen når han var på det verste. Påmeldingspengene var uansett tapt og ferien var forlengst planlagt så jeg kunne jo likegodt bare reise…?
Men håpet om et championat kunne jeg nok bare legge langt ned i ryggsekken.
Jeg har aldri nistirret så mye på en pels i hele mitt liv som nå; i starten var han helt grusomt ekkel å ta på med ruglete kosteskafthår på rumpa og matt, grått kontorgulvteppe på ryggen og rosa brystkasse. Men etter fire uker så begynte jeg å øyne et håp (ønsketenkning for naboer som møtte oss lurte på hva som feilte hunden eller om jeg hadde klippet ham).
Men det gikk på fram og plutselig var ryggen perfekt pelset – det som gjenstod var nikkersen – jeg kunne fortsatt se rett hjem. Men håpet steg likevel for hver dag og jeg tenkte at det får bære eller briste; hunden er godt konstruert og muskelsatt og han kan jo både løpe og stå pent. Dessuten er han vel ikke den eneste som har har skiftet over til sommerfrisyren på denne utstillingen?
Hetebølge over Europa
Jeg er godt kjent med varmen; i fjor da jeg var i Romania så var temperaturen opp mot 40 grader. Denne gangen var det varslet en ny hetebølge over Europa, og vi fikk merke varmen allerede da vi hadde første overnatting i Harrislee som ligger en times kjøring inn i Tyskland. Egentlig var det veldig greit å kjøre nedover mot varmen for på det viset fikk vi gradvis tilvenning 🙂
Jeg la merke til at store utstillingsarrangører både i England og Belgia avlyste showene sine rett før start, og jeg hadde litt angst for at Aarau også skulle gjøre dette før vi kom dit.
Men arrangøren gjorde sitt ytterste og mer til for å gjøre forholdene for både to- og firebeinte så gode som overhodet mulig.
De avlyste alle finalene slik at det kun var rasebedømming i ringene uten skriftlig kritikk og på det viset var man kun eksponert for varmen et par minutter.
Regelen om at man mister sine titler/premieringer dersom man forlater området før finalene ble selvsagt også opphevet.
For å gjøre det behagelig for hundene så plasserte de ut 20 plaskebasseng over hele området slik at hundene kunne får kjøle seg godt ned. I tillegg var det vannspredere overalt og paviljonger rett ved ringene som man kunne stå i skyggen mens man ventet på sin tur inn i ringen.
Dommerne ville heller ikke at man skulle løpe så mye rundt i ringen slik vi gjør vanligvis; det var greit å gå fram og tilbake og deretter stå i skyggen for bedømming.
Tar man med alt det vi eiere gjør i tillegg i forhold til teltplassering i skygge, silvershade og kjølematter/kjølevester, væskeerstatning til både folk og fe så begynner ting å bli veldig bra!
Og med fasit i hånd; jeg så ikke en eneste hund som sleit i varmen – alle var godt ivaretatt og virket kvikke og happy. De som sleit mest var enkelte tobeinte som glemte å drikke nok og holde seg rolig.
Utstillingsområdet er Pferderrennbahn – en hesteveddeløpsbane – som for anledningen er omgjort til et vakkert utstillingsområde.
Jeg prøvde å kalkulere hvor det var smartest å sette opp teltet i og med at vi skulle være på ulike deler av banen disse to dagene og valget falt på et sted sånn ca midt på banen med et digert tre med stor krone som gav skygge i store deler av dagen.
Jeg var sikker på at det nå ville være kort vei til ringene men der tok jeg feil gitt 🙂 Jeg hadde bomma grovt for neste dag lå ringene helt i andre av banen. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe; når vi fikk tenkt oss om og ikke minst vært borte og sett på ringene så er jeg sjeleglad for at jeg bomma. For der borte var det ikke skygge overhodet og det var en skikkelig gryte av varme. Vårt tre var definitivt gullplassen og da går det helt fint å måtte gå et lite stykke til ringene.
Det var fire utstillinger – to lørdag og to søndag.
For å kunne bli Sveitsisk Show Champion må man ha tre CAC for tre ulike dommere og to av dem må være tatt på internasjonale utstillinger. Dette gjelder uansett om man allerede er nasjonal champion. Det er ingen tidsbegrensing på CAC-ene.
Så spenningen var stor når lørdagen opprant og det var vår tur i ringen. Varmen var heilt innafor; bedømmingene begynte kl 08:00 og jeg skulle inn som nummer 19. Ergo så var temperaturen rundt 25 deilige grader og absolutt ingenting å klage på.
Dommeren var veldig sprudlende og hyggelig og jeg hørte til og med at hun sa «good coat» og da måtte jeg smile for hun skulle bare visst hvordan han hadde sett ut noen fattige uker før 🙂 Raskt ekspedert og vi kom ut med et CAC og Alpensieger (som vi ikke kan bruke til noe da).
CAC I 27.06.2026
Dommer: Yvonne Jaussi 
Sveits
Ex 1, CAC, 1 BHK, BIR, Alpensieger
____________________________________________________________________________
Deretter ble det en laaaaaang dags ferd mot neste runde som startet kl 11:30.
Dommeren skulle dømme 90 hunder (!) og Kripos stakkar skulle inn som hund nr 89… Temperaturen krøp stadig oppover men både jeg og Kripos holdt oss for det meste helt i ro i teltet. Han lå og sov mens jeg gikk litt til og fra for å følge med på ringen min som lå et par minutters gange fra teltet. Jeg drakk masse vann og spiste salt chips og passet på å ikke bli dehydrert. Resorb i vannflaska er en god ting, men jeg innrømmer glatt at hodepinen kom snikende utover ettermiddagen.
Tilslutt var det endelig vår tur og denne dommeren har jeg vært borti før faktisk da Amigo og Storm deltok på utstilling i Skien i 2014. Han var om mulig enda kjappere enn forrige dommer; han dømte altså 90 hunder på tre timer tror jeg det var. Og jaggu deg fikk Kripos nok et CAC og CACIB!
CAC / CACIB II 27.06.2026
Dommer: George Schogol 
Georgia
Ex 1, CAC, CACIB, BIR
_____________________________________________________________________________
Etter at begge hadde vært i respektive ringer så dro vi «hjem» til Kaisten – en liten by som ligger en halvtimes kjøring fra Aarau. Der hadde vi en fantastisk leilighet hos en eldre par som het Röbi og Marianne. De var supersøte og hyggelige og om morgenen fant jeg en pakke med godis som var til hundene våre 🙂
I kveldingen gikk temperaturen ned til 30 grader – men fordi solen var gått ned så føltes det hele nesten litt kjølig. Hundene hadde det i alle fall topp!
Så var det søndag og denne dagen visste vi at kom til å bli den varmeste i følge Yr. Begge to hadde vel relativt tidlig oppmøte på den første runden mens runde nr to ville bety en god del venting. Heldigvis så var det en del skyer og vind selv om det var 38 grader så det føltes faktisk ganske bra.
Vi hadde telt rett ved siden av noen dansker som stilte finsk lapphund og vi pratet endel med dem så tiden gikk nå ganske greit likevel. Det var et stykke å gå til ringene så jeg måtte ha meg noen turer for å holde kontroll på at jeg ikke kom for seint til ringen. For oppmøte er når utstillingen starter og ikke som hjemme at man har ulike oppmøtetider.
Dommeren var veldig hyggelig og smilende og i denne ringen tok ringsekretæren BIR-bilde med dommeren. Jeg fikk bildet tilsendt seinere når jeg kom hjem fra turen.
CAC II 28.06.2026
Dommer: Fehim Kaptanoglu 
Tyrkia
Ex 1, CAC, 1 BHK, BIR
_______________________________________________________________________________
Så var det tid for siste utstilling; Kripos hadde fått tre CAC men det avgjørende CAC-et måtte komme fra denne siste som var CACIB-utstillingen.
Nå var det begynt å bli veldig varmt i den gryta og jeg var sjeleglad for at vi hadde teltet vårt i andre enden av banen med god skygge og ikke minst vind.
Når det nærmet seg min tur så hentet jeg Kripos og fant en hekk med litt skygge som vi omtrent la oss inni – det var fullt av folk i paviljongene som stod ringside og det var ikke aktuelt å stå der og svime. Så Kripos la seg ned i det kjølige gresset og slappet godt av der mens jeg satt med sola i ansiktet og svettet big time.
Dommeren var en meget røslig kar som nok begynte å gå litt tom for sukker for han virket litt irritabel på de som stilte opp hunden feil / ikke forstod hva han sa. Jeg tror nok det var flere som begynte å bli litt svimete; det var ikke alle som hadde tenkt på å hydrere seg selv.
Men i alle fall – vi kom inn i ringen og gikk kun fram og tilbake og deretter fikk jeg et håndtrykk og en BIR-sløyfe i hånda. Kjapp kjapp – så var det gjort og Kripos fikk det siste CAC-et han trengte for å bli champion!!!
CAC / CACIB II 28.06.2026
Dommer: Miguel Ángel Martinez 
Argentina
Ex 1, CAC, CACIB, BIR, CRUFTSKVAL
Dette så jeg ikke for meg i mai da han så ut som et takras. Men jeg er såååå glad for at jeg valgte reise likevel; det var vel verdt det.
Tusen takk for hyggelig reisefølge og til de like gode resultatene i ringen som Kripos hadde!!
