På nordiske utstillinger deles det ut nordiske cert, i tillegg til nasjonalt cert (i Norge «storcert»).  Nordiske certifikat vil dermed danne grunnlaget for oppnåelse av fremtidig nordisk utstillingschampionat (Nordic UCH).

Alltid noe å strekke seg etter altså så dermed tok vi turen opp til Bergen Racketsenter for å delta på vår første nordiske utstilling.
Som vanlig var vi eneste stabijhoun i gruppe 7 og vi hadde oppmøte klokka 09.  Det var 19 hunder før vår tur men dommeren tok seg god tid så det ble noen timer å vente.  Hun var meget streng og delte ut blått og gult til svært mange så jeg hadde ikke så store forventningene kan du si i forhold til et nordisk cert.

I det vi løper inn i ringen og kommer fram til dommeren så er det første hun sier til oss:  «Endelig får man se en stabij med de rette proporsjoner!»  Det lovet jo godt; han kunne da umulig få gult i alle fall, tenkte jeg for meg selv.

Storm stod og løp pent og dommeren tok seg god tid på bedømmelsen.  Hun likte tydeligvis det hun så for han fikk sitt første nordiske cert!

Nordisk utstilling, NKK Bergen.  Bergen Racketsenter 07.04.2017
Dommer:  Ann Carlström, Sverige

Kritikk:
«Tiltalende helhet. Utmerkede proporsjoner. Maskulint hode. Fint uttrykk. Skjeformede ører. Korrekt rundet hals. Meget bra rygglinje. Brystkassen kunne vært enda kraftigere. Lagom vinkler. Passende benstamme, fine tasser. Rører seg litt trangt bak, med korrekt bredde i fronten. Utmerket fra siden. Bra pelskvalitet, får ikke bli mer bølgete».

Exc, 1CHKK, CK, nordisk cert, 1 BHK, BIR

C.I.E N DK CZ UCH NORD VCH AD PRGW-17 Storm

Vi deltok i gruppefinalen men vi nådde ikke opp der.  Så da var det bare å pakke sakene sammen og hive seg i bilen for jeg skulle helt ned til Egersund om kvelden.  Grunnen til det var at jeg hadde meldt oss på en samlaprøve i Egersund på søndagen.

Jeg overnattet på hytte sammen med Amigo sin oppdretter Britt for hun skulle også delta på samme sporprøven.  Det var koselig å treffes igjen!

Neste dag så fikk vi tildelt samme dommer og kjørte et stykke for å komme til sporområdene.  Jeg var sistemann ut av oss tre som var på samme sted.

Storm startet sitt spor veldig bra synes jeg – han virket sporsikker og jobbet rolig og metodisk i linen.  Etter 3-400 meter fløy det opp ei rugde bare 50 cm fra snuten hans og jeg fikk et bittelite hjerteinfarkt et øyeblikk der – men han kikka bare på fuglen og fortsatte sporingen.  Det var litt imponerende i grunn!

Men så dukket det opp en mann midt i sporet.  Han lå på kne og fotograferte noen ruiner og var en smule treig med å flytte på seg.  Han kom bort til oss og lurte på hva vi dreiv på med og dommeren sa vi er midt i en prøve uten at det brydde gubben noe særlig.
Storm ble rett og slett litt satt ut for han ble stående og glo etter mannen som saaaakte forsvant bakom åsen.  Så da vi skulle fortsette sporjobben så ble det mye att og fram og opp og ned.  Men det skal han ha; han er ikke villig til å gi seg!  Så vi kom da fram til klauven til slutt og da var vi godt slitne begge to.

Sporslutt

Veldig synd med den forstyrrelsen; jeg tror jeg må begynne å legge inn mann med hatt i sporet 🙂

Samla blodsporprøve, Eigersund JFF 08.04.2018
Dommer:  Svein Erik Tønnesen

Kritikk:
«Særdeles bra sporstart og fram til ca. 400 meter.  Mistet sporet og jobbet lenge på tap.  Tok hunden tilbake til siste vinkel og fullførte sporet.»
2 premie

Jaja sånn kan det gå – nå må vi bare trene videre for straks er det nye konkurranser på gang!