Forrige helg var vi avgårde til Orre for å delta på NKK Rogaland. Jeg hadde opprinnelig bare meldt på Storm for han fylte to år et par dager før utstillingen og han trengte minst «good» for å kunne utløse viltsporchampionatet. Dersom han skulle være så heldig å få CERT så ville han i tillegg få utstillingschampionatet. Men – mangt kan skje i utstillingsringen så jeg tar aldri noe for gitt.
Amigo ble meldt på i siste liten siden hans oppdretter Britt skulle komme med Delphi og hennes to brødre Delta og Robin også skulle dit. Dersom vi fikk nok premiering så kunne vi stille i oppdretterklassen med hele gjengen.
Amigo har blitt stilt for dommer Arne Foss engang i 2009 i championklassen og dengang fikk han flat rød, så jeg regnet ikke med at han skulle få så mye mer denne gangen heller. Streng dommer altså!
Hele åtte stabijer var påmeldt og det må jeg si et overraskende høyt antall til å være her vestpå. Jeg er jo vant til at det kun er èn – toppen to stykker 🙂
Kathrine – som kjenner Amigo svært så godt og har stilt ham ved mange anledninger opp gjennom årene – har flyttet til Stavanger for å studere og hun skulle stille ham denne dagen. Heldige meg! De to er utrolig flotte sammen og hun er virkelig en dyktig handler. Kjempesøt og hyggelig og flink med gutten og hun får fram det aller beste i ham. Forrige gang så stilte hun ham til BIS 3 veteran i Skien 🙂
Jeg kom altfor tidlig til Orre, men sånn er det når ferjene bare kjører hver time i stedet for hver halvtime. Så klokken åtte var jeg allerede rigget til med bur til begge guttene og fikk gått en lang tur med dem i det nydelige høst (?) været. Ja jeg må nesten skrive spørsmålstegn for det er ikke mye som minner om høst! Selv om vi er i midten av september så er det full sommer med over 20 varmegrader og blå himmel og sol. Og slik har det vært helt siden tidlig i sommer!
Britt var så uheldig at bobilen fikk trøbbel og streiket utenfor Kristiansand – så hun kom ikke til utstillingen. Det betydde at en eventuell oppdrettergruppe gikk i vasken, veldig synd men sånt skjer. Vi treffes helt sikkert igjen om ikke altfor lenge!
Først var det Robin og Delta sin tur av guttene. Begge to fikk very good, så allerede der ville oppdretterklassen ha røket for oss. Man kan ha èn med very good og de andre må ha excellent.
Deretter var det Storm sin tur.
Dommeren hadde med seg en dommeraspirant og dermed ble det tafsing både foran og bak på en gang, men Stom bryr seg heldigvis ikke om sånt. Han bare kooooser seg han 🙂
Storm sin kritikk:
«Maskulin, meget god type, velformet skalle. Typisk uttrykk. OK snuteparti, korrekt bitt, enda noe uferdig i front. Tilstrekkelig kroppsvolum. Ønsker mere støtte til albuene. Gode sidebevegelser, litt upresis fram. Typisk temperament, velvist, behøver enda noe tid».
Excellent og dermed N VCH!!!!!
Han holdt tilbake CK fordi han enda trenger tid til å bli «mer», noe jeg er helt enig med ham i.
Etter Storm sin tur var det championhannen Yerke og han fikk også excellent.
Men jeg ventet på at det skulle bli Amigo sin tur så speidet jeg lettere nervøst etter Kathrine. Hun stod nemlig i en ring like bortenfor og viste flatcoat 🙂 Det ble rene touch and go da hun kom løpende to sekunder før Amigo ble kalt opp hihi.
Dommeren gav følgende kritikk:
«9,5 år i meget god kondisjon. Bra skalle, trivelig uttrykk. Bra ører, korrekte vinkler, bra poter, noe åpen pels. Meget gode sidebevegelser, meget velvist, stødig temperament».
Excellent, 1 VETK, CK, BIR veteran!
Siden Amigo var eneste hannhund med CK så ble han også 1 BHK og skulle inn i ringen i BIR/BIM for å møte Clarissa.
Etter å ha løpt en halv runde så gav dommeren BIR-rosetten til gamlefar <3 og det hadde jeg ikke forventet skulle skje!
Dette betydde at vi skulle tilbringe resten av dagen på Orre for Amigo skulle delta i gruppefinale og BIS veteran utpå ettermiddagen. Kathrine skulle selvsagt fortsatt stille ham; jeg er sabla heldig altså!
I gruppa ble Amigo ikke plukket ut, men det overrasket ikke. Det er heller sjelden at vår rase gjør seg bemerket der.
Etter gruppe 7 var det gruppe 8 og jeg må få gratulere så mye til Aina som stilte fieldspaniel Molly til BIG 4!!!
Deretter ble det ny venting før det til slutt skulle være BIS veteran. Jeg hadde kikket i katalogen og tatt en liten opptelling over veteranene og det var en liste så lang som et vondt år. Tror det var over 20 stykker og både jeg og Kathrine var skjønt enige om at her har vi ingen sjanse. Men det er jo gøy likevel å få vist fram den flotte rasen foran hele dommerpanelet og publikum da!
Når Kathrine og Amigo kom løpende i ringen så fikk de masse applaus fra retrievervennene hennes; det var en veldig hyggelig gest som jeg satte stor pris på!
Som den aller første av veteranene ble Amigo plukket ut til semifinalen – jeg og Kathrine kikket på hverandre på kryss av ringen og gapte visst begge to 🙂 Det å bli plukket ut er jo bare helt fantastisk!
Seks flotte veteraner ble tatt ut og jeg må innrømme at jeg kjente hjertet dunke litt ekstra hardt.
Jeg visste jo innerst inne at «hit men ikke lenger» – særlig etter at dommeren hadde plassert nummer fire og tre. Da var løpet kjørt; det var sikkert.
Men stor var overraskelsen når Amigo blir ropt opp som BIS 2 veteran! Herreminskaper; jeg ble lettere satt ut og fikk tårer i øynene. Dette var stort!!!
Tusen tusen takk Kathrine for den fabelaktige jobben du gjør med Amigo <3
Jeg tror jeg svevde hjemover med min nybakte N VCH og BIS-2 veteran!!