Jeg er litt ekkel av meg.  Jeg vet at Storm har mye jakt/forfølgelseslyst i seg så derfor ville jeg utfordre ham med å la ham spore seg gjennom en saueflokk….  Jeg ante ikke hvordan han kom til å takle denne utfordringen, men det var på tide å la ham bryne seg på litt trøbbel 🙂

I tillegg så var værgudene ikke på vår side; det har vel kommet rundt 60 mm nedbør det siste døgnet.

Her er sporstarten.... og vi skal forbi sauene på vår vei

Storm startet med å kaste seg framover i lina for å løpe bort til sauene.  Der fikk han kontant NEI og stram line.  Da stoppet han opp og forsøkte å spore på sporet sitt før han igjen ble overveldet av denne gjengen som nå klumpet seg sammen og glodde på ham.

Stand 🙂

Han frøs helt fast og ble stående i stand…?  Jøss, det er ingen fuglehund jeg har men en sauehund!!  Juhuuu!
Han løste seg ut av standen etter et minutt eller to og fikk beskjed om å begynne å jobbe.  Det gjorde han litt sånn halvhjertet så lenge han så sauene; de var veeeldig interessante azza!  Men han viste også tydelig at han fikk blodsporet i nesa for da smalt han i bakken og støvsugde.  Så det var ikke det at han ikke kunne spore; det var sauene som var av interesse.  Men så forsvant vi innover i skogen og da var sauene glemt; han var i rette modus igjen.

Jeg husket overhodet ikke hvor sporet gikk så jeg lot ham bare styre på og det viser jo på GPS-en at han har holdt sporet sånn noenlunde.  På det lengste er han 10-12 meter unna sporet og det er forsåvidt greit nok.  Ellers takla han veldig fint all nedbøren og at vi hadde flere terrengskifter; bø, skogbunn, myr og granbar.

Storm er det røde sporet

Og hvordan var det med tempoet i dag da?  Forrige gang var han i rallymodus; i dag var han superflink.  Han holdt høyere fart enn Amigo, men det var overhodet ikke noe ADHD i dag 🙂  Han jobba godt synes jeg; halen går som en propell hele tiden og det er gøy å se.  Vi spaserte bort til der jeg hadde lagt sporet og det er halvannen km å gå.  Det tenkte jeg var en passelig tur for å få av ham noe av energien hihi.

Vi måtte også over en liten stige (rambukk) som går over sauegjerdet men Storm klatra over uten hjelp.  Sjølv om han var borti strømledningen så gav han ikke uttrykk for ubehag ( det er bare jeg som har litt issues der 🙂 )