Her en kvelden dømte jeg et par hunder på en bevegelig blodsporprøve på Stord.  Øya er kjent for sin store hjortebestand og det kryr rett og slett av hjort i enkelte områder.  Så det vil alltid være en utfordring for ekvipasjene å takle disse forstyrrelsene.  Samtidig så er det jo slik virkeligheten er – man kan ikke velge vekk områder fordi det er vilt der.

Området vi skulle gå i var kupert og lagt så naturlig som mulig og det var relativt bra luktforhold (har vært tørt en god stund).

Første ekvipasje

Andre ekvipasje

Den ene hunden fikk virkelig brynt seg på dette sporet for det var kryssende spor av hjort flere steder samt at vi skremte ut tre hjorter etter kun 100 m.  Det hørtes ut som en bulldoser som kom mot oss der det bråkte og knaket i tetta foran oss.

Det var krevende med all den gode lukta av hjort og presis når vi kom til et avhopp så spratt det jaggu opp en hjortekalv mindre enn 20 m fra oss!  Kalven var fremdeles prikkete i pelsen og sprang så fort beina kunne bære den.  Som om ikke det var nok så ble det skutt en solid salve på den lokale pistolbanen i samme øyeblikk så her fikk vi virkelig en følelse av action 🙂

Klart hunden trodde vi skulle gå etter det «skadde» dyret – men føreren fikk roet ned hunden og deretter kunne han sette ham på sporet igjen.  Sjølvsagt hadde kalven løpt akkurat der sporet gikk… så her manglet det ikke på utfordringer!

Belønning ved sporslutt!

Ekvipasjen kom seg til sporslutt og her fikk han velfortjent leike med kløven, for dette var mye mer utfordrende enn man skulle tenke seg!

Oppsummering av sporet