Det har vært alldeles nydelig høstvær i dag. Passe kaldt og en del vind – men soooool 🙂 Det er ikke akkurat dagligkost for tiden, og dermed så bare måtte jeg ta turen ut på jakt rett etter jobb.
Fiksa meg litt middag og fant fram rifle og kikkert og så bar det avgårde til «toppen» som jeg liker så godt å sitte på. Amigo skulle selvsagt også få være med 🙂
Jeg må bare fortelle om stakkars gutten – på veien opp til toppen så må vi over et digert jorde som det går sauer på. Ergo så er det også strømgjerde der og Amigo har fått smake opptil flere ganger hva det vil si å få støt… sjølvsagt uforskyldt da han har hoppet over og hekta seg fast. Allerede når jeg parkerer bilen så er han lettere stressa – for rett bak bilen er det er tilsvarende gjerde og det forbinder han med ubehag gitt!
Så også når vi nærmer oss selve gjerdet vi skal over – han sakker farten og holder seg godt bak meg 🙂 Og når vi skal over så må jeg løfte han faktisk – han er skikkelig skeptisk! Men kom igjen med et piggtrådgjerde – det hopper han over som bare det uten å tenke over det…. så strøm har tydeligvis satt sine spor ja!
«Jaktburkaen» er på plass hihi. Det er en praktisk årsak til at jeg legger bøffen på det viset – det blåste rimelig mye så for å hindre at capsen dro sin vei så måtte jeg gjøre slik. Dessuten synes jeg det er godt å skjule ansiktet og samtidig holde meg varm.
Det er litt bratt enkelte steder og Amigo har fått noe godlukt i nesa ser det ut for. Det hender at hjorten ligger på toppen i dagleie og har full kontroll på hva som skjer nedenfor.
Vi smyger oss stille oppover og i den vinden som er i dag så er det ikke vanskelig 🙂 Det er sterk kuling tror jeg innimellom!
Vel oppe på toppen så flommer sola og gjør det vanskelig å se i kikkerten. Jeg er varm og svett og Amigo legger seg på sin vante plass og sovner. Han er så grei slik – aldri noe mas eller lyd. Han kroer seg og kryper sammen som en ball. Av og til gløtter han opp og snuser i lufta men det er visst ingenting som fanger interessen i dag.
Jeg speider utover myra og ser ravneparet komme sigende som vanlig. Vi begynner å bli kjente med hverandre nå! De seiler forbi meg på kloss hold og sier «hei».
Det er ikke lenge man skal sitte på ettermiddagen før det begynner å mørkne. Jeg har sittet der i 2 timer og det har blåst skikkelig heftig. Trærne nedenfor meg bøyer seg kraftig til sides så jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom det hadde dukket opp en skuddmulighet. Sidevind fra hulter til bulter liksom… det kan være utfordrende det!
Sola begynner på turen ned i havet også i kveld og det er et vakkert skue.
Bildet antyder at det er mye mørkere enn det er – det var fremdeles skytelys i en times tid etter at dette bildet ble tatt. Motlysbilder blir ofte slik!
Etter en stund forsvinner sola og jeg bestemmer meg for å pakke snippesken og dra ned igjen. Vi er fremdeles i jaktmodus såklart og smyger oss sakte nedover uten å bråke altfor mye. Nede på myra markerer Amigo at her har det vært noe og jeg bestemmer meg for å la ham følge sporet et stykke. Det er jo snart mørkt så det er jo ingen vits i å gå altfor langt heller, men det er så sjelden jeg lar ham spore slik at jeg bare måtte 🙂 Det var ingen tvil om at det var dyr der framme – og han låg hardere i lina enn han bruker når han går blodspor ja!
Jeg avbrøt etter et par hundre meter for nå var det blitt for mørkt men kanskje vi skal sjekke ut i morgen? Amigo markerer jo dyr på en utmerket måte og det er jo bare å smette på ham sporlina det så er vi i gang. Får se hva jeg gjør – er det like fint vær i morgen så blir det nok en liten jakttur 🙂