Jeg la spor i går kveld og været var mildt og fint.  Det var det absolutt IKKE i dag kan man si!  Himmelens sluser stod på vid vegg og man kan vel trygt si at både bikkja og jeg så ut som drukna katter når vi kom hjem igjen 🙂

Sporet er litt over en km langt med de sedvanlige momentene – eneste forskjell i dag er at i stedet for sporsele har Amigo et sporhalsbånd som vi har vært så heldige å få låne av Merete – tusen hjertelig takk for lånet!  Grunnen til at vi tester det er for å se om det er noen forskjell i tempo og arbeidsmåte – noe det viser seg å ikke være.  Amigo jobber på presis samme måte som alltid; rolig og nøye.

Det eneste som er forbanna irriterende er at GPS-en svikter meg halvveis i sporet; batteriet er rett og slett flatt…!  Så nå har jeg overhodet ingen peiling på hvor sporet går; jeg må bare satse på at bikkja finner klauven til slutt.

Og det gjør han.  Vi kommer til sporslutt etter ca. 50 minutter og jeg tror vi har vært ganske trofaste mot sporet – dog med noen avstikkere.   Halsbåndet han har på seg har overhodet ikke hatt noe å si for jobbingen; han har gått så rolig atte.