Jeg la et spor for Amigo i går ettermiddag som er litt annerledes enn de sporene vi vanligvis går.  Jeg har brukt klauvsko; dvs. en fram- og en bakfot fra samme dyr er festet til en spesialsko og på denne måten får man et individ å gå på i stedet for kun blod.

Det er veldig viktig at klauvene kommer fra samme dyret; ellers blir det duft fra to ulike individer.  Det er også viktig å stramme båndene skikkelig – ellers er det lett å både vrikke ankler og gå på snørra 😉

Jeg har brukt minimalt med blod; ca 1 dl kanskje?  Og sporet er 809 m langt og går mye på innmark der det har gått hjort og over og langs E 39 som er sterkt trafikkert.  Dessuten har himmelens sluser stått på vidt gap siden i går kveld og fram til vi gikk sporet rundt 20 timer seinere.  Ikke noe lett spor for ham altså, så jeg var veldig spent idag.

Det er også innlagt 2 sårleier og en strekning på rundt 100 m med kun klauver.

Amigo har fått utstyret på seg og venter bare på at jeg skal fikle meg ferdig med GPS-en…  Egentlig burde bildet vært sensurert; de som ser nøye etter skjønner hvorfor *host*

Det går rimelig greit i denne haugen; det er kun noen få dråper blod her og ellers bare klauver.  Det er nytt for ham og han virrer mer for å fange opp ferten.  Trafikken går heftig forbi her men det ser ikke ut for å bry ham i det hele tatt. 

Nå er vi på den blodløse strekningen, bloddråpene starter igjen der borte ved pålen som man såvidt kan skimte.  Det går forsåvidt greit, han ligger hele tiden til høyre for sporet, men det er en del vind fra venstre som trekker sporet til sides.  Det samme så jeg når vi var på vei tilbake på andre siden av veien; da lå han konsekvent til venstre for sporet.

Når vi kom til pålen der det igjen var et par dråper blod så markerte han det tydelig og endret litt søksmønster. 

I enden av jordet skal vi ned i en bunn og der har jeg et sårleie som han ikke markerer men han kjenner tydelig at det er noe der for han søker mye i området.  Den lille elva som rant der i går har i dag blitt ganske mye større slik at det ikke er fullt så enkelt – for meg altså – å komme over.  Amigo tar bare sats og kommer tørrskodd over mens jeg må trø uti for full musikk.  Jaja – skoene holdt heldigvis tett 🙂

 

Vi har kommet oss over E 39 og gått ned i bunnen av dalen, der tar han noen små avstikkere før han kommer innpå igjen. 

Han jobber bra, det skal han ha!  Jeg merker likevel at dette er noe nytt og uvant; han virrer mye mer att og fram i stedet for å ligge i sporkjernen som han pleier ved reine blodspor.  Men jeg må vel unnskylde ham litt med at det har hølja ned i et døgn og det er klauver med en og annen blodskvett han skal gå på.

Vel oppe av dalen krysser vi en liten grasflekk som det er ferske hjortespor på.  Han krysser dem og følger «sine» i stedet og det er bra.

Så bærer det avgårde på de siste par hundre metrene langs E 39.  Som dere ser så er det mye trafikk der.  Heldigvis er han stødig i hodet; bilene dundrer forbi og han gir fullstendig blaffen i det.  Her ligger han til venstre for sporet for nå kommer vinden fra høyre. 

Og her er vi endelig ved sporslutten 🙂

… som er godt skjult for omverdenen.  Grunnen er at sporslutten ligger like ved hovedveien og jeg tok ingen sjanser på at noen skulle finne skoene og ta dem med seg 🙂

Amigo snuser litt på klauvene før han mister interessen.  Han gir generelt sett blaffen i hva som ligger i sporslutten.

Her er GPS-bildet av sporet vi har gått.  Rødt er sporet og grått er Amigo i dag.  Faktisk er det ikke så ille når jeg tenker meg om!