Juli 2009

Finsk blodsporprøve:
Om en uke setter jeg meg i bilen med Amigo i bakluka med kurs mot Salo i Finland. Vi skal nemlig delta på en sporkonkurranse sammen med over 40 hunder!
Det har vært en kranglete vei fram til denne beslutningen; jeg har jo hatt et mål langt der framme om NORD VCH og da må vi til Finland siden Danmark er utelukket for vår rase – enn så lenge i alle fall (det jobbes med saken).

Jeg orket ikke tanken på å kjøre nesten 250 mil tur-retur så jeg bestilte fly og leiebil på andre siden. Alt var såre vel helt til SAS kom med kontrabeskjed om at Blue1 som flyr strekningen Oslo-Helsinki IKKE tok hund… og da jeg prøvde meg via Finnair så fikk jeg bakoversveis når de krevde 10 Euro pr. kg hver vei… og med hund + bur = 38 kg så blir regnestykket dyrt – borti 7000 kroner og da er min billett utenom. Så jeg holdt på å gi opp allerede før vi var startet!

Men så gikk det en f*** i meg og jeg bestemte meg for å kjøre. Aika skal være på kennel og jeg kjører til Stockholm, tar ferja over til Åbo og legger meg inn på hotell i Salo. Så det blir nok bra likevel selv om det er grusomt langt å kjøre.

_________________________________________________

Vi har gått et treningsspor og skal gå et par stykker til – for de finske sporreglene er en smule annerledes enn de norske. Jeg kan bare nevne at man har skudd før sporstart, man har ikke lov å kommunisere med hunden via snakk eller lina og når man kommer til sporslutt får man ikke si noe som helst til hunden før dommeren gir klarsignal.

Selve sporet er slik:

1200 – 1400 m, 3 dl blod, 4 sårleier, 3 skarpe vinkler og 1 tilbakegangsvinkel med blodopphold. Hunden skal markere alle sårleiene og må holdes i halsbåndet de første 10 metrene for å vise hunden sporet. Etter det skal hunden løse oppgaven fullstendig uten innblanding. Det er lov å få hjelp til å komme tilbake på sporet uten at det går ut over premiegraden visst.

For å få en førstepremie må hunden klare hele sporet totalt selvstendig innen tidsfristen som er 30-45 minutter.

____________________________________________

NM blodspor:
Jeg fikk en hyggelig mail her om dagen om at vi var blitt satt opp som 2 reserve på NM blodspor og det skulle mye til for at vi ikke fikk gått spor – så de oppfordra meg til å ta turen til Skarnes 15 august.

Det var over 60 påmeldte og kun 30 som kom med – det er nye regler i år med loddtrekning og alle hunder som har fått 3 x 1 premie de siste 3 årene hvorav minst en av dem er på ordinær prøve og en oppnådd etter siste års NM er kvalifisert til å delta.

________________________________________

Kritikken fra sporkonkurransen i Nordfjordeid kom i posten et par dager etter at vi kom hjem; den var kort og grei: “Eit meget godt gjennomført spor. Spornøye, fint tempo”. Fikk vite seinere av dommeren at vi kun var såååå lite fra å få HP; alt var tvers gjennom perfekt utenom at han gikk 10-15 m forbi sporslutten før han vendte om. Dermed røyk HP-en. Jaja – jeg var veldig fornøyd med krapylet jeg!

_______________________________________________

Etter mye om og men har det endelig blitt hundegård på meg. Og NEI – ikke fra cigam.no men fra KK Import. Jeg bestilte hundegården på mandagen, den ble sendt på torsdagen og var hjemme hos meg 3 dager seinere. Det er slik det skal være!

På forhånd hadde jeg fått gravd av nedenfor huset og sikra underlaget – det er grus, sand, stein, duk, avrettingsmasse, armeringsmatter og singel i bunn – man har da tross alt med muldvarpjegere å gjøre Så jeg tar ingen sjanser på bikkjer som graver seg ut nei.

Hundegården er litt over 17 kvm med mulighet for å dele i to – veldig greit når det er løpetid på gang (alle vet vel hvordan gnomen Amigo er når det er velduftende tisper i nærheten).

Og løpetid har vi hatt til gagns her i gården; jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn! Amigo oppførte seg som en idiot og Aika satt nå bare der og frista med rumpa i været… og hvor utspekulerte krapylene er fikk jeg virkelig erfare på tirsdag på debutdagen i hundegården:

Begge ble satt i hver sin binge når jeg stod opp i halv sjutida, men etter kun kort tid måtte jeg hente Amigo før han fikk hjerteinfarkt. Da stod han med snuten 5 cm fra rumpa til Aika (som hun selvsagt hadde pressa så langt inn i nettingen som overhodet mulig). Han hylte og gneldra og krafsa hysterisk på nettingen… Så jeg fant fort ut at han fikk være inne i huset mens jeg var på jobb, for slikt rabalader kunne vi ikke ha noe av. Trenger ikke å bli uvenn med naboene akkurat!
Aika derimot kunne jo være i hundegården eller hur…? NOT! Jeg fikk en telefon litt utpå dagen om at Aika hadde klatra over det 2 meter høye gjerdet og kommet seg løs og stod på altanen og hylte fordi hun ville inn og være amorøs med kåtgrisen   Heeeeerregud ! Bikkja er liksom på sitt 11 år og sliter med vonde hofter. Bah – det er bare juks og bedrag altså. Hun må ha vært skikkelig nøden med andre ord!  Så det jeg har lært av dette er at jeg måtte forsterke med TAK også – ikke bare i bunn. Solid netting ble handla inn og nå er det hermetisk lukka – Alcatraz er det nye navnet på hundegården…

 __________________________________________

Det har vært ekstremt travelt – både i jobbsammenheng og privat. Jeg har drevet både med blodsporkurs, dømt på flere blodsporkonkurranser samt skutt jaktfelt omtrent hver eneste helg siden januar. I tillegg har jeg flytta for meg selv og tatt hundene med meg, noe som selvsagt også har tatt mye av tiden min – det tar på å etablere seg på nytt etter mange år som samboer.

For å ta en liten oppsummering da fra sist da jeg holdt blodsporkurset på Stord i februar. Nokså nøyaktig en måned etterpå inviterte Stordklubben til en spordag der deltakerne fra sporkurset var med ut i skogen og la spor for seg selv og andre. Det var 5 ivrige ekvipasjer med – den yngste hunden var vel bare 4 måneder gammel og riktig så flink til å spore!

Planen er at vi skal ha et uoffisielt klubbmesterskap i blodspor uti august engang og denne dagen var en “kickstart” på blodsporsesongen. Det virket som om alle sammen koste seg og hadde godt utbytte av denne nydelige vårdagen i skogen.

Mars var generelt en travel måned da jeg dro til Trøgstad for å delta på NM jaktfelt og det var en fantastisk morsom opplevelse. Vi var en hel gjeng som bodde sammen på et slags gårdsmotell og vi spiste og skrønte og skjøt sammen flere dager til endes. Selv er jeg godt fornøyd med innsatsen på skytinga – men det er alltid rom for forbedringer så det er ingen grunn til å hvile på laubærene. Jeg har allerede bestemt meg for å delta på neste års NM jaktfelt.

I løpet av ei uke i april så dømte jeg på to sporprøver – den ene i regi av Ølen, Etne, Vindafjord Hundeklubb og den andre i regi av Nordhordland Jakt og Fiskeforening. Tilsammen dømte jeg 12 ekvipasjer. I tillegg har jeg dømt et ferskspor og neste uke blir det antakelig en bevegelig blodsporprøve for en ekvipasje her i kommunen. Dette synes jeg er kjempegøy!

Amigo og Aika trives bra på sitt nye hjemsted; eneste aberet er at jeg fremdeles ikke har fått meg en hundegård. Den mistet jeg jo da jeg flyttet… og når hundene er vant til å være ute hele dagene så blir overgangen relativt stor når de må holde seg inne mer eller mindre hele døgnet. Jeg liker det dårlig; men Ting Tar Tid. Jeg har bestilt en som skal grave av et stykke nedenfor huset og deretter planere og legge i stein og grus slik at jeg kan sette hundegårdselementer oppå der. Elementene er bestilt. men kommer ikke før om flere uker enda. Når de endelig kommer så må jeg se meg om etter noen nevenyttige karer som kan hjelpe meg å sette hundegården sammen – og ikke minst må jeg ha hjelp til å snekre sammen to hundehus.

________________________________________

Jeg og Amigo var ute på ettersøk for noen uker siden – en hjort var blitt truffet av en bil. Den hadde bare løpt direkte opp i skogen og det var selvsagt ingen merker eller noe på bil eller i veibane. Men sjåføren hadde merket av stedet med en plastpose og det hjelper veldig godt for meg når jeg skal finne skadestedet.

Amigo gikk direkte over veien og tok an sporet; det var aldri noen tvil om hva han skulle. Etter borti 500 m så hører jeg at det er flere dyr som støkkes ut; jeg antar at det er hjorten som vi følger som stikker avgårde. Den hadde vært i følge med en annen hjort når den løp rett i bilen. Vi følger etter og havner til slutt utpå ei diger myr som er så gjennomtrukket med vann at det er rene elva der. Jeg klarer ikke å komme over uten å måtte kle av meg og bade, og jeg avbryter der. Det er beksvart og vi har gått mer enn 600 m på et dyr som i mitt hode virker relativt friskt. Så vi avbryter søket.

___________________________________________

For et par kvelder siden ble begge hundene vaksinert. Amigo fikk rabies + vanlig og Aika fikk vanlig vaksine. I tillegg fikk jeg utskrevet resept på Exspot i stor dose ( 8 uttak) samt Frontline til katten. Ja, og så er det jo slik at i juni blir Droncit (innvollsormtabletter ved utenlandsreise) respetpliktig, så jeg sikra meg noen slike også. I dag har jeg behandla alle dyra med flåttmiddel og Dronciten ligger klar i tilfelle jeg finner på å dra noe sted i utlandet…

 ________________________________________

Denne helgen har jeg holdt blodsporkurs hos Fitjar Stord Hundeklubb. Det var et introduksjonskurs – ikke direkte rettet mot ettersøk men heller det å få grunnleggende kunnskap om hvordan legge spor. Det var stor interesse for kurset med 13 ivrige ekvipasjer og mange ulike typer hunder.

Fredag kveld var det teori og på lørdagen morgen bar det ut i skogen der deltakerne la spor som ble gått et par timer senere. Når de skulle gå sporene var jeg med på omtrent halvparten av dem. Litt uheldig med været var vi da det ble et forrykende snøvær men pytt pytt . Hundene var flinke og eierne godt kledd og smilende og det var utrolig gøy å ha så engasjerte elever!

Av hunderaser var det flatcoated retriever, dachser, mellompuddel, border terrier, springer spaniel, soft coated wheaten terrier og svart elghund.

 _________________________________________

 Neste helg skal Amigo stilles på Ølen Etne Vindafjord sin årlige utstilling. Det er første gang at gruppe 7 får være med så det skal bli kjekt!

Det er kun stabijhoun og ungarsk vizla som får delta i gruppen så det er ikke rare konkurransen… jeg antar at Amigo er eneste stabij. Det er spennende å se om dommeren liker Amigo for jeg kjenner ikke til ham i det hele tatt. Han kan like gjerne ryke ut med blått som noe annet dersom han henger seg opp i tennene hans. Så vi får nå se!

_______________________________________

 I dag har jeg hatt besøk av tre hyggelige karer som skulle lære litt om spor.

I går la jeg spor til Amigo og en wachtelhund på 9 måneder – henholdsvis 410 og 140 meter lange. En dachs på 5 måneder fikk sitt spor lagt i dag siden den var nybegynner og føreren selv skulle legge sporet. Vi la sporet og jeg gav noen tips til sporlegging og deretter fikk sporet ligge en times tid mens de to andre hundene fikk gått sine spor.

Jeg tror at eieren av wachtelhunden fikk godt utbytte av sportreningen – det var mye å lære om hvordan lese hunden og hvordan gå fram. Han fikk inspirasjon til å trene videre og det er jo kjempekjekt å høre! Han løste sporet forresten på en god måte – uerfaren er han såklart og trenger en del rutine, men absolutt en ivrig hund med godt potensiale. Veldig artig å se og høre hvordan wachtelen jobbet; typisk kryssing hit og dit og nesa klikka hele tiden.

Amigo var nestemann og han jobba også veldig bra. Sporet hans er beskrevet under “sportrening 2008″ så jeg sier ikke så mye om det.

Lille Noe -dachsgutten på 5 måneder var også flink gutt. Han er jo rykende fersk på dette med spor, men han tok an sporet fint og jobba i et bra tempo. Det var ikke så langt – 60-70 meter tenker jeg men det holdt det på denne kalde bakken.

Alt i alt en kjempetrivelig dag i skogen!

_______________________________

Julekvelden forløp nesten som normalt. Ja, moren min var helt sjokkert over hvor lite dyrene gjorde av seg; det var jo helt stille jo!

Men hvor lenge var Adam i Paradis? Ved ett tilfelle glemte jeg å lukke døren fra stua og ut i gangen – og der var lille Rambopusen til Eirik på vei ned trappa da Amigo og Aika oppdaga ham…

Det er vel unødvendig å si at det ble fart i sakene hihi! Katten fløy lavt opp trappa, suste over salongbordet og landa galant i persiennene. Alt dette skjedde i løpet av 5 sekunder og eneste vi hørte nedenfra stuen var et AAAAAAAAAAAAIOOOOOOOOÆÆÆÆÆÆÆÆÆ! og spinnende føtter oppover trappa. Jeg skjønte jo med engang hva som hadde skjedd og heiv fra meg kniv og gaffel (satt jo mitt i middagen) og storma opp for å se om det var noen overlevende i det hele tatt….

Rambo hyperventilerte og var helt skrekkslagen stakkar liten. Persiennene er som dere ser totalt herpa – ikke så rart kanskje med tanke på at katten har løpt villmann opp og ned 20 ganger mens hundene har stått nedenfor og flirt seg skakke.

Ingen ble skadd – og lille Rambo roet seg etterhvert. Og jeg sørget for at døren var stengt de neste timene hihi.

Ellers var det en stille og fredelig kveld med god mat og fine presanger. Vi fyrte i peisen – noe som bare skjer en gang i året da vi har varmepumpe og ikke trenger vedvarmen. Men bål er jo så koselig!
Amigo har jo en sterk fasinasjon av flammer for han satt lenge og koste seg med å stirre inn i flammene hihi. Jeg måtte ta han vekk til slutt for ellers ville han brenne seg på snuten.

________________________________________

Helt siden vi dro til Danmark har Amigo vært på hælene etter Aika. Jeg var overbevist om at hun kom i løpetid snart og at vi kunne regne med en liten måned (ut november altså) med sjarmoffensiv og frekke framstøt fra Amigo sin side…

Men hvor lenge var Adam i paradis??? Aika kom slett ikke i løpetid før uti desember hun – og Amigo har styrt på verre hele tiden. Det toppet seg da hun for 14 dager siden virkelig begynte å løpe med blødning og greier. Amigo holdt på å gå ut av sitt gode skinn, og jeg for min del holdt på å tørne gal . For makan til oppførsel!  Det var nonstop piping, hvileløs vandring rundt og rundt og rundt spisebordet og øynene hans holdt på å sprette ut av hodet hans hver gang Aika gikk forbi…. uff – det er jo synd på stakkaren også da. Men Aika, hun gir fullstendig blaffen i alle hans iherdige forsøk på forføring; hun setter seg ned på rumpa og slipper ham overhodet ikke til. Selv ikke på det heiteste. Men sånn har hun så lenge jeg har hatt henne – totalt uinteressert i herrene. Men jeg er nå bare glad til jeg, for det er stress nok synes jeg å springe etter og passe på som en smed.  Det var så ille de siste dagene at Amigo måtte stå i bånd inne stakkar. 
Plutselig en dag var det hele over – Aika lukta ikke så godt lenger visst og da vendte Amigo oppmerksomheten over på noen andre damer…..  Jeg hadde satt fram ei søt hundeputa foran peisen, men det gikk ikke mange sekundene før Amigo la sin elsk på den ja! Han går stort sett rundt og bæren den i kjeften og snubler i nisselua hihi. Han er nå søt da!

______________________________________

I dag er det julaften og akkurat nå står grøten og småkoker på komfyren. Det er tradisjon å spise risengrynsgrøt på formiddagen og det som blir til overs skal bli til riskrem senere på kvelden. Pinnekjøttet har ligget i vann siden i går (vi har både pinnekjøtt av hjort og lam i år siden moren min er mest glad i lam). Kålrabistappe og deilige poteter hører selvsagt også til.

Det blir bare meg, moren min og Eirik her – Jarle skal feire jul med datteren sin. Det er fordi moren min er gammel og ikke orker så mye mer, og med masse småunger rundt føttene ville hun blitt helt utslitt. Men – jeg vet vel ikke hvor stille og rolig det blir her likevel; Aika, Amigo, Maiken, Raptus og Rambo skal også være her (de tre sistnevnte er katter). Har litt angst for juletreet, for det holdt på å gå i bakken i går da Aika fant ut at det var fint å stå inni treet og logre.

______________________________________

Det er ikke snø hos oss og det passer meg egentlig veldig bra. Jeg planlegger litt sportrening i romjula, og kanskje jeg får besøk av en ung dach og en wachtel som skal trene med meg. Det blir nok gøy!

_________________________________________

Det har vært en hektisk helg på utstilling. Fredag dro vi til Danmark for å være med på Nordisk Vinner 08 i Herning. Selve utstillingen var på lørdagen og vi skulle hjem samme kveld, for vi hadde tenkt oss til Stord om søndagen på utstilling…

Det var 22 stabijer påmeldt i Danmark – tre norske, et par nederlandske og resten danske. Dommeren var tysk. Vi dro dit i jakten på cert og dansk championat, og jeg øynet et håp da jeg så at det kun var to hanner som var Amigo sine konkurrenter. Men – dommeren gav ikke bort en eneste CK så dermed ble det ikke noe cert på noen av oss. Kritikken var strålende på alle punkt unntatt bevegelsene – de var visst ikke helt parallelle og dermed røyk CK. Dommeren sa til meg etterpå at han var “bevegelsesfanatiker”.

For Millett som var med oss ned til Danmark gikk det derimot rett til topps – hun ble DK UCH og NORDV-08 da hun tok CERT, CACIB og ble BIM!!! Gratulerer så mye til Øyvind og Millett – det var sterkt jobba av dere!

Trond Morten og frue var med også med Emil og han ble nr. 3 i championklassen – gratulerer så mye til dem!
Vi dro hjemover med ferja i 21-tiden om kvelden og vi fikk sovet et par timer ombord på båten heldigvis. Det ble en lang og utrolig krevende tur hjem fra Kristiansand, for da var jeg så trøtt at jeg holdt på å daue. Hadde vanskelig for å holde meg våken til tider, så jeg skrudde radioen på full guffe og sang så det hoiet

Vi kom hjem i 06.30-tiden og jeg stupte til sengs. Amigo var helt pudding han også stakkars etter all reisinga denne helgen. Vi gikk nok i koma rimelig kjapt begge to ja! Etter et par timers søvn og en rask dusj var det klart for å dra til Stord på utstilling. Vi hadde en times tid på oss før det var oss i ringen og jeg var spent på hva denne dommeren kom til å si om Amigo. Han har tidligere gitt kullsøskene hans blått så jeg var forberedt på det meste.
Men han likte tydeligvis gutten, for han fikk CK og ble BIR og deretter BIG1. Akkurat det var jo ingen stor prestasjon i og med at vi var alene i gruppa . Men gøy likevel da – synes det er kjekt å få vist fram rasen. Han ble uplassert i BIS – det er jo heller ingen direkte bombe med vår rase hihi.

______________________________________

I går hadde jeg overnattingsbesøk av Luka, en nuffefrøken på 4 måneder. Eierne var i bryllup og Luka kom hit på formiddagen. Jeg hadde allerede planlagt at hun skulle få prøve seg som sporhund selvsagt, og la et spor på rundt 100 meter og liggetid på 1 time. Mengde blod var 3 dl så her var det rene autostradaen.

Det var maks forstyrrelser for Luka i og med at Amigo og Aika stod i hundegården og bjeffet hele tiden da de ikke fikk være med. Og det var like ved en trafikkert vei. Men som man ser på videoen så er det ikke mye som forstyrrer denne frøkna nei! En stubbe var visst litt skummel og Luka måtte kjefte på den – men så er hun jo i den berømte spøkelsesalderen også da.

Luka løste oppgaven bra til å være første gangen og nå må jeg bare overtale eierne til å fortsette med denne aktiviteten slik at de kan starte på en prøve til neste år!

___________________________________

I dag var vi på NKK Stavanger og det viste seg å bli en suksess! Vi stilte mot en svensk tispe og både to og firbeinte hadde det veldig hyggelig sammen før vi skulle i ringen. For her var det rester av løpetid må vite og da vet jo alle hvordan Amigo er.
Vi fikk full uttelling med CK, CACIB, BIR og BIG 4, og det var verdt den lange turen ned til Stavanger i dag. For jeg holdt nesten på å kutte ut hele utstillingen da vi var ute på ettersøk i halve natt og kun fikk 3 timers søvn før vi måtte opp og hive oss i bilen igjen… både Amigo og jeg var relativt stive i øynene i dag, men heldigvis var vår ring ute så jeg holdt meg da våken hele tiden hihi! Men jeg klarte jo å misse avkjørselen til Bryne og havna i stedet helt ute ved Kongeparken før det gikk et lys opp for meg – det viser bare at jeg var trøtt og treig. For jeg har jo liksom vært her nede noen ganger nå og burde kunne veien.

_________________________________________

I juli ble Amigo S VCH og jeg skulle få en championatrosett av arrangørklubben. Av ulike årsaker så har så ikke skjedd, men jeg er så masete av meg at jeg sendte mail til hovedklubben i Svenske Taxklubber og akket og oiet meg over at jeg ikke hadde fått en slik og at jeg hadde sååå lyst på et synlig bevis på at han er champion.

De lovet å sende en over til meg og i dag kom det et hyggelig brev i posten med viltsporrosetten i.

 _______________________________________

I dag har vi opplevd noe helt fantastisk! Vi gikk sporprøve i Bergen og Amigo fikk 1 premie. Ikke nok med det; han fikk HP! Og som om ikke det heller var nok så endte han opp som prøvens andre beste hund!!!  Jeg er utrolig stolt og glad i dag.

___________________________________

Jeg ble autorisert ettersøksdommer 12 august, og allerede i denne uken skal jeg dømme min første ekvipasje. Deretter skal jeg til Tysnes den 6 og 7 september for å dømme hunder som skal ettersøksgodkjennes. Så dette blir kjempekjekt!

________________________________________

Neste lørdag drar vi til Bergen på sporkonkurranse; det er den siste for dette året. Jeg hadde halvveis tenkt meg til Voss, men der hadde fristen gått ut når jeg skulle melde meg på… jaja. Nå blir det heller dømming på meg og det er like gøy det!

_______________________________________

Neste søndag skal vi på utstilling – det er det årlige klubbshowet i Haugesund og Omegn Hundeklubb. Jeg fikk lapp i posten om det i dag; det er påmelding på stedet og det er veldig uhøytidelig og hyggelig. Fin trening før vi drar til NKK Stavanger i september.

______________________________________

I går ettermiddag dro jeg til Kvinnherad for å fullføre aspirantarbeidet på ferskspor. Med det i boks er jeg ferdig med en utdanning som jeg påbegynte for 2 år siden.

Sommeren 2006 dro jeg til Hamar for å gå dommerkurs en helg. Seinere samme sommer dro jeg over nok engang for å gå videregående kurs ettersøk. Det kurset erstattet elevarbeidet på utdanningen samt gav meg autorisasjon som ettersøksinstruktør.

Med høsten nært forestående så ble det ikke noe aspirantarbeid siden alle dommerne var på jakt.  Og våren 2007 var jo jeg dårlig i ryggen og havnet på operasjonsbordet, så det gikk heller treigt med meg. Men jeg fikk gå som aspirantdommer på en sporprøve i Bergen 6 uker postoperativt og jeg fikk de hundene jeg trengte til premiering så nær som èn.

Deretter gikk det helt til våren 2008 før jeg igjen fikk anledningen til å dømme en blodsporkonkurranse (det var på Mongstad) og da fikk fullført aspirantarbeidet på blodspor.
Nå gjensto bare ferskspor; og hunder som skal opp til ettersøksgodkjenning vokser ikke på trær i mitt disktrikt. Så jeg sendte mailer både til dommere og jakthundklubber for å høre om de skulle gå prøver og om jeg kunne få være aspiranten deres. Helt tilfeldig sendte jeg en sms om noe helt annet til en dommer i Kvinnherad – og han lurte på hvordan det gikk med meg; de skulle ha et par hunder til fersksporprøve om noen dager dersom jeg var interessert. Selvsagt var jeg det!

Så i går ettermiddag kjørte jeg inn til Kvinnherad og fikk fullføre aspirantarbeidet på ferskspor på de to hundene. Det som gjenstår nå er at jeg blir vurdert i dommermøtet og dersom jeg blir anbefalt så sendes papirer osv. inn til NKK og deretter får jeg autorisasjon.
Når autorisasjonen kommer aner jeg ikke; det kan ta så lang tid som til årsskiftet faktisk. Men jeg får bare smøre meg med tålmodighet – jeg er bare sååå glad for at jeg har nådd målet mitt!

 ______________________________________

World Dog Show 2008 og S VCH!

Det er en uke siden vi kom hjem fra WDS nå – og det har vært en alldeles fantastisk opplevelse! Bortsett fra at det er en smule kjedelig å kjøre 325 mil alene da…

Vi begynte i Danmark på Københavnvinneren. Det var slett ingen suksess i og med at Amigo uka før var begynt å røyte. Så dommeren tok på rumpa hans (han ligna en piasavakost) og sa at “dette er ikke ønskelig pels”.
Nei det er jeg jo smertelig klar over – men hvem kunne vel vite at det skulle bli stekende sommervarme noen uker før vi dro da? Skikkelig bad timing kan man si. Det endte med “good” som er den nye benevnelsen.

Deretter dro vi til Stockholm for å bo hos broren min den uka WDS varte. De bor bare 20 minutter unna Stockholm, men likevel svært landlig og fredelig. Det er elg og rådyr i skogen bakom huset og vi storkoste oss i det nydelige sommerværet med grilling og familiesammenkomster.
Torsdagen dro vi til Tullgarns Slott på spesialutstillingen for kontinentale fuglehunder og jeg var jo en smule spent på hva dommeren kom til å si siden pelsen var som den var. Hun gav Amigo en flott kritikk og kommenterte bare at pelsen var noe urolig.  Han fikk “excellent” og ble nr. 2 i championklassen.

Dagen deretter var det spesialutstilling for stabyhoun. Dommeren var pirkete og slo ned på tennene hans som jo er i trangeste laget. (de to midterste framtennene mangler den siste lille millimeteren på å komme over; alle de andre er der de skal). I alle fall – kritikken han fikk var kjempegod men dommeren beklaget bittet hans og derfor fikk han ikke mer enn “good”.
Det var fryktelig varmt begge disse dagene og vi var ute i solskinnet hele tiden. Teltet hjalp litt – men solen var nådeløs på teltduken og hundene ble preget av varmen utover dagen. Stakkars Amigo peste som en hval men gjorde likevel en god figur i ringen. (verre med eieren som holdt på å svime av av heten). Det sier vel litt om hvor varmt det var når temperaturmåleren i bilen viste 51 grader da vi skulle dra hjemover.

Siste dagen med utstilling var lørdagen – WDS. Jeg hadde ingen forhåpninger til hverken det ene eller det andre siden premieringene denne uka hadde gått opp og ned. Men dommeren gav ham “excellent” og han ble nr. 3 i championklassen. Dette må jeg jo si meg godt fornøyd med!

Etter at utstillingen var ferdig så skulle vi dra hjemover mot Norge, for jeg skulle på jobb tidlig mandag morgen. Og det er jo over 100 mil fra Stockholm og hjem. Men tror dere jeg kjørte rett hjem da? Neida. Jeg hadde for sikkerhets skyld meldt oss på en sporprøve i Gävle (20 mil nord for Stockholm) siden vi liksom var i nærheten…

Men denne sporkonkurransen var litt annerledes enn de vanlige jeg er vant til; det var for det første en nattprøve. Det vil si at konkurransen ikke starter før det er begynt å bli mørkt (jeg startet mitt spor i 23-tiden og i Gävle begynte det å mørkne allerede i 21-tida). Ellers er de svenske sporprøvene annerledes på den måten at de har en återgång som er merkelig, de har slepespor av kløv i tillegg til blodet og til slutt har de skuddprøve ca. 50 m før sporslutt. Da skal hunden settes/dekkes og de skal være skuddfaste.
Ja – og så er det tidsbegrensning. 45 minutter har du til rådighet og dersom du bruker mer enn det så avbrytes prøven uansett. Har hunden tap, så anses 2 minutter som lenge – har den tap mer enn 5 minutter så ryker du ned en premiegrad. De er svært firkanta i dømmingen der borte fant jeg ut… for Amigo brukte ca. 30 sekunder på å utrede ene vinkelen med blodopphold og dermed fikk han ikke høyeste skår på sporevne. Forstå det den som kan.

Jeg var veldig spent på hvordan han kom til å takle sporet etter en uke med stress og kav og mye kjøring og varme osv. osv. Men jeg selet på ham og satte ham på sporet og han gikk som en gud. Det var noe av det beste han har prestert i spor og han taklet alle utfordringene kjempebra. Det resulterte i en 1 premie og dermed ble han S VCH!

Nå i ettermiddag fikk jeg vite at han er den fjerde stabijen med både norsk og svensk viltsporchampionat (han er den eneste i Norge og de tre andre er i Sverige). Så da er det ekstra grunn til å feire

Til neste år venter Finland og forhåpentligvis nordisk championat…

_________________________________________

Jeg har jo rent glemt å skrive om utstillingene som vi var på i mai! Det var en todagers utstilling i Haugesund og Amigo var eneste deltaker i både rase og gruppe. Så det var jo ikke verdens mest spennende sånn sett.

Lørdagen fikk han 1 CHK, 1 CHKK, CK, 1 BHK, BIR og BIG 1. Uplassert i BIS, men veldig gøy å være med og vise fram rasen i alle fall

Søndagen fikk han 1 CHK, 1 CHKK og gikk ikke videre. Litt sær dommer synes jeg; jeg prøvde å stille ham opp pent, men fikk beskjed om å slutte å plukke på ham og bare la ham stå som han stod – selv om det så ut som et takras . Det var ulidelig varmt og trangt begge dagene i hallen så jeg var egentlig glad for at jeg slapp å bli der en hel dag til i påvente av gruppefinalene. I stedet dro vi hjem og bada i Langevatnet.
Nå nærmer det seg tiden for å dra utenlands! Jeg har vært inne på SKK sine sider og funnet ut følgende:

Specialklubb för Kontinentala Fågelhundar:
29 stabijer

Svenska Stabyhounklubben:
48 stabijer

Verdensutstillingen Stockholm:
52 stabijer

Det skal bli kjempespennende å se så mange stabijer på ett brett!

________________________________________

På mandag var vi innom veterinæren og fikk unnagjort rabiesvaksinen (vi skal jo til Danmark på Københavnvinner noen dager før vi ender opp i Stockholm). Nå gjenstår å handle Droncittabletter til Amigo og så er vi ready to go

Amigo vant et gavekort hos www.aquadog-bergen.no/ forrige gang han var på sporprøve, og da vi skulle til Bergen i dag så var de utrolig greie og fikset det slik at han fikk kommet i bassenget i dag. De flyttet på andre kunder for at vi skulle få slippe til; det må jeg si var service!

Amigo var møkkete, varm og sliten etter en lang dag i solsteika så det kunne jo ikke passet bedre enn litt bading etterpå ikke sant!

Jeg fortalte Connie at han har hatt en episode med ryggvondt for noen år siden, og hun gikk gjennom hele hunden for å sjekke etter vonde punkter og stivhet. Han virket jo helt frisk som en fisk og så ut til å like å bli knadd på Etterpå fikk han på seg en flytevest siden han skulle styres i bassenget, og du skulle sett gutten som syntes det var rart! Han stod dønn i ro og skjønte ingenting med vesten på seg.
Og så var det litt skummelt å klatre opp på rampen – han er jo vant til å stupe fra bryggekanten og dette ble litt annerledes.  Men med litt vennlig dytt i rumpa så kom han seg uti og der apporterte han ei pipeleke. Vi stod på hver vår side og kastet leken og han svømte og svømte som en helt.

Her er det to stykker som er svært fornøyde med innsatsen! Amigo fikk svømt ganske lenge og syntes visst det var herlig. Når han var ferdig i bassenget var det tid for litt dusjing og vask, og snart spredde det seg en herlig duft av nyvaska hund i rommet!

Når han var ferdig dusjet så ble han tørket etter alle kunstens regler med håndkle samtidig som han ble massert rundt omkring. Hodet hans seig inn mot skulderen til Connie og han ble blass i blikket av nytelsen – skal si han har fått kongelig behandling i dag!

Jeg fikk masse gode tips og råd om trening for å forebygge ryggplager og for å styrke muskulaturen generelt. Så jeg er kjempeglad for at vi vant et gavekort nettopp her!

 _________________________________________

Den siste uka har vært helt bananas!

Det begynte med at Amigo brått skulle vaske ørene til Aika; det er et tydelig tegn på at hun begynner å nærme seg løpetid. Han vasker og vasker og vasker – og Aika ligger bare der og nyter det (?) I alle fall – dagene går og vi er ute og bader og koser oss ved Langevatnet.

På torsdag før 17 mai så er Aika i farta – hun blør friskt og Amigo er helt på styr. De kan ikke lenger være sammen for han er jo klin kokos. Så det blir et par netter med lite søvn – Aika ligger på kjøkkenet og Amigo inne på soverommet vårt og han bare gnåler. Går att og fram og bare sutrer. På dagtid er jeg nødt for å ta ham med på jobb for han bare bjeffer som en tulling på Aika som ligger på andre sida av nettingen med rumpa til og fullstendig ignorering av ham.

Lørdag er det 17 mai og vi skal til noen venner av oss i byen for å tilbringe dagen og kvelden med dem. Hundene blir igjen hjemme – og jeg får vel en litt sur tilbakemelding fra naboene som ikke har sovet noe særlig pga Amigo.
Jaja – det dreier seg jo kun om 4 dager med litt mas i løpet av et halvår – det må man vel klare å tåle?

Jeg har prøvd å ha begge to i hundegården; da bjeffer han. Han alene i hundegården – da uler han. Han inne med meg og Aika alene i hundegården – da sutrer han… men det er sistnevnte løsning som gjelder. Stakkars Aika har knapt vært inne den siste uka.

Men nå endelig er det over – fra ene dagen til den neste mistet han interessen for henne. Men jeg stoler likevel ikke heeeelt på gnomen – så det passes på som en smed ja!

Ellers har vi jo vært på sporkonkurranser i Bergen for noen uker siden. Det står å lese om under “Prøveresultater”. Ene dagen ble det 0 og andre dagen 1 premie der han ble fjerde beste hund!

______________________________________

Nå til helgen skal vi til Haugesund på utstilling – lørdag er det Haugesund og Omegn og søndag er det Karmøy Hundeklubb som er arrangør. Det er over 800 hunder pr utstilling (1670 totalt) og sedvanen tro er Amigo eneste deltaker i gruppe 7. Så det blir jo ikke så veldig spennende sånn sett.

________________________________________

På lørdag var jeg dommeraspirant hos Nordhordland Jakt og Fiskelag sin blodsporkonkurranse. Det var 22 ekvipasjer som deltok i et alldeles nydelig vårvær. Jeg dømte 5 hunder og jeg trengte èn hund til premiering for å kunne fullføre aspirantbiten på blodspor. Og det gikk bra det; en av mine ekvipasjer gikk et kjempebra spor og kom på 2 plass i konkurransen den dagen!
Så nå har jeg altså kommet ett skritt nærmere en dommerutdanning. Jeg trenger å gå fersksporprøver og dømme minst 2 hunder hvorav den ene må gå til premiering. Så jeg håper det dukker opp noen som skal godkjennes og som jeg kan få dømme.

________________________________________

Vi har vært på utstilling i dag – årets første av i alt 9 …tror jeg. Vi reiste opp allerede i går kveld siden vi skulle være førstemann i ringen kl. 09.00 og det ville bli fryktelig tidlig å stå opp siden også vi skulle skru klokka en time fram. Så jeg og Amigo fikk låne ei seng hos Marit og Øyvind – tusen takk til dere! Amigo og Millett er jo to artige skruer og de koste seg godt sammen om kvelden mens vi spiste middag og nippet (?) til vin .

Jeg var litt spent på hva dommeren kom til å si om Amigo; han er ikke i sin beste pels etter røyteperioden, og dessuten likte han den mindre utgaven av stabij… hihi – og Amigo er jo ikke direkte liten .

Vi gikk inn i ringen presis klokka 09.00. Amigo har helt klart hatt utbytte av ringtreningen i det siste for han løp og stod som en prins hele tiden. Flinke gutten! Og dommeren likte visst også det han så for han gav ut både CK og CACIB!
Deretter venta vi i ringen til Millett var ferdig bedømt. Hun fikk også CK og CACIB og trakk det lengste strået og ble BIR. Hun ble også BIG 4 tilslutt – grattis!

_________________________________

23.03.2008

Amigo er 3 år i dag! Gratulerer så mye med dagen til alle kullsøsknene hans – Ambra, Arek, Aramis, Leija, Mira og Shila!

Neste søndag skal vi til Bergen på NKK utstilling på Bønes. Det er Millett og Amigo som stiller mot hverandre i championklassen og det blir spennende å se hvordan det går! Vi må opp grytidlig søndags morgen for å rekke ferja som går fra Sandvikvåg kl. 06.15 – men vi overlever vel. Sånn er det når vi er førstemann ut i ringen kl. 09.00.

___________________________________

I dag har jeg hatt besøk av flere hundevenner! Vi har gått spor med Foxy, ei curly/cheasaspeaktispe. Det første som skjedde før vi la i vei var at hun fant en fiskehale som Anja måtte fiske (hihi) ut av munnen hennes.  Deretter bar det i vei. Sporet var 3 timer gammelt og 200 m langt – et greit nybegynnerspor.

Seinere på dagen fikk jeg besøk av Tone og Trulte – hun og Amigo er perlevenner. Vi gikk en lang tur i skogen og snøen og de storkoste seg. Trulte er ein jente som absolutt alle hanner digger; man kunne tro at hun hadde kronisk løpetid. Amigo gikk helt bananas her hjemme; han borret snuten sin langt inni ørene hennes og jeg tipper øregangene er gullende rene nå etter behandlingen han gav henne hihi!

______________________________________

Endelig er det påskeferie! Etter jobb tok jeg med meg Amigo og Aika til sjøen og de herjet på som noen tullinger som vanlig. Amigo har funnet seg en diger trekubbe som han ivrig har apportert fra sjøen. Jeg må bare beundre gutten; denne kubben er STOR og det var ikke direkte lett å apportere den nei!

__________________________________________

Jeg fant tilfeldig ut i kveld at reglene for NM blodspor er helt endret fra foregående år.

Det viktigste er:
Det er en todagers konkurranse.
Kun 6 hunder går videre til neste dag (de må ha fått HP).
Alt dette med HP-sanking er falt vekk ser det ut for; nå er minstekravet 3 x 1 premie.

1. Norgesmesterskapet arrangeres som en terminfestet prøve og premieringene er stambokberettiget.
2. Prøven er åpen for norskeide hunder.

3. Prøven arrangeres som en to-dagersprøve. Første prøvedag gjennomføres som en ordinær prøve. Hunder som oppnår HP på denne, men maksimalt 6 hunder, konkurrerer annen dag om tittelen Norgesmester. Sporene i denne konkurransen skal også legges etter reglene. Annen dag dømmes hver hund av to dommere. Dommerne legger frem en felles bedømmelse som danner grunnlag for rangering til NM.

4. Prøveleder skal ha meget god erfaring som prøveleder for blodsporprøver.

5. NKK-representanten skal være autorisert ettersøksdommer, men skal ikke dømme.

6. Mesterskapet annonseres i “Hundesport” nr. 1.

7. Påmeldingsfristen til mesterskapet er 30 dager. Påmeldingen må inneholde fullstendige opplysninger, og påmeldingsavgift skal betales sammen med påmelding.

8. Arrangøren må kunne ta med minimum 30 hunder. Dommer kan ikke dømme mer enn 6 hunder første dag, og ikke mer enn 2 hunder i konkurransen annen dag.

9. Arrangøren sørger selv for premier. Det kan ikke settes opp flere enn allerede etablerte vandrepremier.

10. Det sendes fyldig referat til alle raseklubber for deltakende raser (sendes sammen med premielister og katalog). Referat sendes også Norsk Kennel Klub.

11. Rett til å delta har:
Fjorårets Norgesmester (førsteprioritet). Hundens 3 høyeste premieringer på blodsporprøve i Norge skal legges til grunn. Minst en av premiene må være tatt i perioden etter siste års NM og frem til påmeldingsfristen går ut. Minimumskrav: 3 x 1. premie.

12. Ved overtallig påmelding, bestemmes deltagelsen ved loddtrekning”.
Dette høres dritvanskelig ut. Bare 6 hunder går videre i kampen om norgesmestertittelen mot f.eks 46 i fjor!!

Selv om det høres helt uoverkommelig ut: Jeg har jo ambisjoner om å få delta på NM også i år… og Amigo har allerede èn 1.premie i boks i og med sporprøven han gikk i Sandnes i september i fjor.
Har meldt ham på flere prøver nå i vår og da får jeg jaggu håpe han klarer å prestere litt flere (HP-er hadde vært veeeldig fint) slik at vi kan sende inn en søknad. Ikke dermed sagt at man skulle bli tatt ut – det er nok mange om beinet.

Men håpet er lysegrønt!

NM blodspor 2008 arrangeres 16 – 17 august i Trondheim.

_________________________________________

Snart er vi over på 1 mars. Det er utrolig hvor fort tiden går! Akkurat nå er det et skikkelig drittvær ute – det regner og stormer og er rett og slett ufyselig. Vi er inne og koser oss i varmen og jeg er glad jeg slipper å gå ut i kveld.

___________________________________

I morgen skal jeg legge blodspor for Bamse – en sort elghundvalp som tilhører en kompis av meg. Han er en ivrig tass på spor og flink også etter hva jeg har forstått. Han har imidlertid vært i hormonrus de siste ukene (han er tross alt 9 måneder) så da spørs det hvordan det vil gå. Jeg legger i alle fall et fullt konkurransespor og så får han gå det på søndag og så ser vi jo hvordan det ender. Amigo får også gått et spor da; kompisen min legger et spor for ham i morgen så også han får trent seg litt.

_____________________________________

Vi har vært på ringtrening et par ganger i det siste, og det merker jeg er veldig bra for Amigo. Han ser jo stort sett bare Aika og oss tobeinte i heimen og derfor har han så godt av å treffe andre hunder også. Det er en søt cheasaspeak bay tispe der som han selvsagt prøver å sjarmere i senk og så er det Bamse da (elghunden) og Pål – en briard. Litt murring fra dem i starten men så går det helt flott å stå tett inntil hverandre og trene på oppstilling. Amigo er stort sett enkel å stille opp, men det er alltid småplukk med beina som kan endres på. Han finner seg heldigvis i det meste – det er bare å flytte i vei Etter litt for ensidig mas så går han naturligvis lei på stabijhounvis – og da må han få seg 5 minutters pause i bilen til “opplading” hihi. Deretter er han klar for en ny runde.

______________________________________

Jeg har handla meg en sånn utstillingstralle – jeg orker ikke tanken på å måtte slite på bur, sekk, hund, fotoapparat mm. på verdensutstillingen og dessuten måtte gå minst 500 m fra parkeringsplassen til lokalet. Jeg må tenke på ryggen min og dermed blir det en burtralle. Jeg har kjøpt meg et fleecepledd som jeg på meget amatørmessig vis har omskapt til et burtrekk (ikke særlig vakkert men det gjør nytten) så nå er jeg rene utstillingsfantasten her.

Skal legge inn bilder her av “kreasjonen” etterhvert (må bare ha dunkel belysning først hihi).

2008 

Nå er vi midtveis i januar 2008 og jeg kikker over skulderen og ser om jeg klarte målsettingene mine for fjoråret…

Jeg håpet å få i land norsk viltsporchampionat på Amigo. Det klarte han med glans; han presterte å bli både N VCH og N UCH i løpet av tre uker!
Jeg ble ryggoperert tidlig i mars så det satte meg en god del tilbake helsemessig – sykemeldt i 9 måneder og 6 måneders intens gjenopptrening pga smerter og nerveskade i venstre bein. Derfor fullførte jeg ikke utdanningen som ettersøksdommer; ryggen tålte det ikke. Men jeg fikk tatt mesteparten av aspirantarbeidet på blodsporbiten og den tok jeg kun 6 uker etter operasjonen.

Ellers ble det deltakelse i NM blodspor og et par vanlige sporkonkurranser på oss i løpet av dette året.

Det tyngste noensinne var tapet av Sonny – eldstehunden på 12 år. Hun fikk hjerneslag da vi skulle gå vår sedvanlige tur og døde i armene mine om kvelden 11 september 2007.

Planer for 2008:
Jeg skal endelig fullføre dommerutdanningen. Jeg har gjort en halvveis avtale med en dommer og vi får se når det nærmer seg våren. Det er ikke så mye som gjenstår.

Jeg har blinket ut noen sporkonkurranser; ønsket er jo å få kvalifisere oss til NM blodspor igjen såklart! Ellers så skal jeg trene jevnt og trutt på blodspor slik vi alltid har gjort og hele tiden prøve å forbedre oss på dette. Amigo har fått mer erfaring og jobber bare bedre og bedre.

Jeg sysler også med å prøve å hale i land en tittel eller to til på Amigo… S VCH og DK UCH er to ting å strebe etter. F VCH er også noe å drømme om, men det ligger så langt fram i tid at jeg bare kan glemme det foreløpig. Jeg drar antakelig over til Danmark i juni på utstilling (KBHV) og deretter drar jeg direkte videre på World Dog Show i Stockholm i juli. Der er det tre utstillinger på rekke og rad som jeg har meldt oss på til.

Nå skriver vi 2008. Herlighet som den tida flyr!

Desember var et eneste langt stressmoment for min del. Jeg har jobbet hele julen fra julafta til nyttårshelgen (fri 1 og 4 juledag) så det har ikke blitt tid til mye sosialt samvær med familie og venner nei. I tillegg så har jeg slutta i jobben i akuttmottaket; jeg hadde siste vakte på søndag… To dager etter – altså i dag – begynte jeg i ny jobb på ResQ – det største norskeide selskapet som driver med sikkerhets- og beredskapstrening for offshore og maritimt personell.

På julafta var jeg hjemme hos moren min. Både Aika og Amigo var med såklart og de fikk smake på både pinnekjøtt og riskrem. Det falt tydeligvis i smak ja!

På nyttårsafta var vi hjemme. Jeg ville ikke la dem være uten tilsyn mens rakettene fra naboene spratt i retning huset vårt – man vet jo aldri hvordan de reagerer. Tidlig på ettermiddagen var vi nede ved sjøen og gikk tur og da smalt det noen raketter i nabolaget. Ingen av hundene brydde seg om det heldigvis. De var mer opptatt av å herje og bade i sjøen ( ja ikke Aika da – hun holdt seg klokelig på land iskaldt som det var…). Men Amigo hoppa uti uten å blunke og svømte rundt på leit etter en pinne som sank til bunns.

Ved midnatt så smalt det skikkelig i nabolaget og Amigo var litt gira av alle lydene. Han var ikke redd men litt urolig. Men så snart det ble stille utenfor så la han seg til å sove og brydde seg ikke mer om den saken.

__________________________________

Jeg fikk svar på rabiesvaksinen i dag – Amigo er klarert og nå kan vi dra utenlands om vi vil!

Ellers nærmer jula seg med stormskritt. Jeg skal arbeide hele jula så for min del blir det litt amputert. Men siden dette er siste jula jeg skal jobb (har fått ny jobb) så gjør det egentlig ingenting. Selve julaften tilbringer jeg hos moren min og tar bikkjer og pakker med meg dit.

________________________________________

Forrige fredag var jeg på tur i strandkanten sammen med Sølvi og Alexis – en sjarmerende schäferdame på 3 år. Hun og Amigo lekte kjempefint sammen og bada og løp som gale på bakkene. En gjeng med barnehagebarn kom nedom og så litt skeptiske ut når de så hundene. Men vi koblet dem og lot ungene få hilse og klappe og det likte de veldig godt. De smilte og lo hele tiden.

Det var en laaaaang kjøretur denne helgen – totalt over 120 mil ble det for meg! Er ganske stiv og støl i rygg og rumpe i dag ja hehe. Men det var en flott tur – både selve utstillingen og ikke minst vinnergallaen.

Det var 14 stabijer påmeldt i ulike klasser. Unghund, åpen, champion. Amigo ble nr. 3 av 3 i championklassen og nr. 4 totalt av hannene ( 6 deltakende). Dommeren var streng mot hannene synes jeg og sendte èn ut med blått, så jeg må si meg fornøyd med plasseringen han fikk i det selskapet. Han forsvarte championatet sitt sa dommeren og det er jo kjekt å høre!

Det var Kathrine som handlet Amigo i championklassen og jeg som overtok ham i hannhundkonkurransen. For hun stakkar måtte løpe tvers over Vikingskipet for å nå sin egen ring og stille flat! Tusen takk skal du ha Kathrine for jobben du gjorde for meg!

Om kvelden var det vinnergalla og det var en spesiell opplevelse! De 32 best kvalifiserte hundene gjennom utstillingsåret deltok på den røde løper til full musikk og stormende jubel fra salen. Stor stemning og dette skulle jo Amigo egentlig vært med på! Vi får satse på at han gjør det såpass godt til neste år at han får deltatt hihi!

_______________________________________
Så var det tid for utstilling igjen. Denne gangen på Stord, og vi var hele tre stabijer med denne gangen! Det var Amigo, Millett og Whisky.

_____________________________________

Jeg våknet til snø i dag tidlig og sjeleglad var jeg for at jeg fikk lagt over til vinterdekk i går. Det var skikkelig sleipt å kjøre og det hadde aldri gått bra med sommerdekk nei. Vi hadde oppmøte kl. 11.00, men siden det var 80 (!) hunder i ringen vår så visste jeg jo at det ville bli endel venting. Og det ble det; rundt 13.30 var det endelig vår tur til å entre ringen.

Dommeren gav Amigo en knallfin kritikk og han ble BIR. Millett og Whisky var superfine jenter, men i dag var det Amigo som trakk det lengste strået. Sånn er det her i verden. Ene dagen jeg, andre dagen deg.

Deretter var det enda mer venting – gruppefinalen gikk jo langt utpå ettermiddagen. Amigo var eneste deltaker i gruppe 7, men skal det være så skal det være – han måtte vente til finalen han som alle andre.

Det ble litt lått og løye når det var min tur inn i grupperingen. Jeg løp som en helt en hel runde smikkens alene og når jeg kom fram til dommeren så flira han godt og sa høyt: “Du VANT!” Og jeg svarte “nei, sier du det??” og vi lo godt.

_______________________________________

Det har regnet omtrent i hele høst har jeg inntrykk av. Derfor var gleden stor når det endelig ble fint vær så jeg tok med meg Aika og Amigo på tur til Langevatnet som ligger noen km fra oss. Der kan de få bade og herje litt fra seg.

______________________________________

Jeg fikk mail her om dagen fra NKK – Amigo nådde dessverre ikke opp til å komme med på vinnergallaen. Det er jo bare plass til 32 hunder + 10 reserver der – og tenker man på at det i løpet av 10 NKK-utstillinger er 4 BIG-plasserte på 9 grupper så blir det en anseelig mengde hunder å ta av (360 for å være eksakt)… men man kunne jo håpe siden han var eneste stabijhoun og dessuten 1 av kun 3 hunder med tittelen N VCH.

Jaja, sånn er det! Vi skal i alle fall til Hamar og delta på både utstillingen og banketten. Det gleder jeg meg stort til!

Ellers har vi vært og fått en veterinærattest siden jeg har øket forsikringsverdien på Amigo. Han ble sjekka på kryss og tvers og fant seg i alt som ble gjort. Han la seg ned på bordet og sovna nesten mens undersøkelsene ble utført…veterinæren hadde aldri sett en så avbalansert og rolig hund før sa hun.

____________________________________

Amigo er blitt et nervevrak. En kontrollfreak med en slitsom hverdag .

I alle dager tenker du – hva er det som har skjedd??

Jo det skal jeg si deg – jeg spurte på et hundeforum om hvor oppmerksomme deres hunder var. Og tok Amigo som eksempel fordi han (og stabijer generelt) har en evne til å oppdage nye ting og gi beskjed om det. Er det noe nytt i huset eller er det noe som står annerledes plassert – ja da ser stabijen dette. Jeg har aldri vært bort en annen rase som gjør disse tingene, og derfor var jeg nysgjerrig på å høre hva folk mente. “Dum” som jeg var la jeg ut en video av Amigo og en blå ball ( den ligger under “videoer”). Dette kokte ned til at Amigo hadde problemer med ukjente ting og at han var en kontrollfreak. Medisinering ble også nevnt…

Jeg må jo bare le for dersom Amigo var alt dette så har han jammen skjult det godt gitt!
Jeg la ut spørsmålet på det nederlandske stabij- und wetterhoundforumet og de bare ristet på hodet og sa at dette var typisk stabijoppførsel.

En av dem skrev:
“Stabijer er hunder avlet for å legge merke til de minste endringer i ting. De er den eneste rasen i verden som faktisk fanger muldvarper ved å høre hvor og hvordan disse dyrene graver. De er ultra-sensitive hunder og det er slik de er ment å skulle være.
Opplys det norske folket og kanskje vil de forstå at dette bare er et uttrykk for meget sensitivt og spesielt temperament”.

Det er det jeg sier – stabijen er meget spesiell på mange områder og det er det som gjør denne rasen så fasinerende. Folk flest har tendens til å være bombastiske og sammenligne raser – men det går jo ikke an å sammenligne reaksjonsmønsteret til en belger og en stabij f.eks. Det er det samme som i sporkonkurranser det – stabijen jobber annerledes kontra en typisk dachs eller labrador. Og dommeren drar kanskje feil slutninger på bakgrunn av at dette er ukjent for dem.

 _________________________________________

Den siste tiden har Amigo gått en hel del ettersøk – siste i morges på påkjørt rådyr. Her om kvelden sporet han opp en diger bukk som var skutt og det var Jarle som var hundefører denne gangen siden jeg var på hjortejakttur De to går jo sjelden søk sammen – det er jeg som er “sjefen” der hehe. Men de har godt av å få trent seg.

Sporkonkurranse har vi også godt med 1 premie som resultat – og vi satser nok på å få meldt oss opp til flere prøver utover våren. Tanken er jo å prøve å kvalifisere seg igjen til NM 20008… vi får se hvordan det går.

_______________________________________

På tirsdag døde Sonny, den eldste hunden min. Hun fikk antakelig slag og måtte avlives. Hun ble nesten 12 år gammel og jeg har skrevet et minneord om henne her: http://home.online.no/~htesse/ripminneord.cfm

Amigo har ikke reagert så mye på at hun er borte, men Aika derimot sturer. Hun har ikke spist på flere dager og virker å være uttafor. Forhåpentligvis vil det komme seg etterhvert – jeg er trist og lei meg jeg også og savner henne sårt.

Ironisk nok fikk vi en invitasjon i posten samme dag som Sonny døde – til vinnergallaen på Hamar. Dette får vi fordi Amigo ble BIG 4 på NKK i Bergen i mars.
Selvsagt skal vi stille der – og det gleder jeg meg stort til! Forhåpentligvis blir det ikke overtegning men mulig for oss å delta. Kathrine skal være handleren min om hun har anledning til det – hun er suverent dyktig med Amigo.

_____________________________________-

Da er helgens utstilling over, og vi var tre stabijer som stilte for dommer Bertil Lundgren. Dommeren likte helst små utgaver av stabijen og dermed trakk Millett det lengste strået denne gangen og fikk både CERT og CACIB! Gratulerer så mye! Amigo fikk CK og BIM, Ambra fikk blått.

Dommeren sa at Amigo var stooor og at pelsen ikke var noe særlig. Andre dommere har sagt at han er middels stor så ikke vet jeg hvordan de tenker. Pelsen er ikke kommet fullt tilbake etter røytinga i sommer så jeg var klar over at det ville bli kommentert. Men han sa at han forsvarte championatet sitt og kritikken var veldig god. CACIBET glapp pga størrelsen hans.

Britt var i aksjon med Siane, berner sennen tispa si. Hun har virkelig hatt et oppsving det siste året og i helgen ble hun BIR veteran! Gratulerer så mye!

 Vi bodde på ei hytte på Ogna Camping, og det var en fantastisk flott plass – havet og strendene var et nydelig skue! Vi var ikke de eneste utstillingsfolka som bodde der, og lørdagskvelden ble det rene bikkjetreffet på turområdet Jeg tror det var borti 8 hunder der på en gang som løp som gærne.
Selv om det er lenge mellom hver gang Amigo og Ambra ser hverandre så er det noe spesielt mellom dem; de er så utrolig glade i hverandre! De ligger og susser og koser og er verdens perlevenner.

Det har vært en kjempekjekk helg sammen med Britt og Kathrine! Om 2 måneder møtes vi igjen – på Hamar denne gangen. Siden Amigo og Kathrine har så god kjemi så satser jeg på at det blir de to som går sammen på vinnergallaen om vi er så heldige å komme med der.

__________________________________

I dag var det klubbshow i Haugesund og Omegn Hundeklubbs regi og jeg var innstilt på et skikkelig drittvær. For her vestpå var det flomvarsel og stooore nedbørsmengder i vente så jeg dro fram støvler og regnklær. Men tenk; det ble sol!

Amigo ble BIR, fikk flott kritikk og gikk til BIS-finalen direkte siden klubbshowet ikke har gruppefinaler. Det var 12 hunder i BIS og Amigo ble ikke plassert blant de 4 beste. Selvsagt – holdt jeg på å si Det var en buhund som vant, med en briard, schäfer og grand danois på plassene deretter.

Jeg har funnet ut hvem den siste stabijen til Orre er – det er Millett! Det har vært litt att og fram med henne siden familien skal reise vekk den helgen, men nå ser det ut for at det ordner seg likevel. Dommeren for vår del innbyr ikke til de største forhåpningene, for han har tidligere ikke plassert stabijen særlig høyt i kurs. Så vi får vel bare ta det som det kommer!

_________________________________

Det er påmeldt nesten 2000 hunder til utstillingen på Orre i september. I gruppe 7 er det hele 30 hunder med og 3 stabijer. Jeg vet om Amigo og Ambra men ikke den tredje.
Utstillingen er utendørs for vår del så vi får satse på pent vær!

____________________________________

NM er over og vi er tilbake til hverdagen igjen. Det har vært stille på ettersøksfronten og sett fra dyrenes side er jo det ypperlig. Men vi skulle jo ønsket at det ble litt jobbing på oss da.

______________________________________

Neste søndag er det årlige klubbshowet i Haugesund og Omegn Hundeklubb. Vi har vært med der 2 ganger og kanskje vi tar turen denne gangen også? Det er en uhøytidelig utstilling med påmelding på stedet. Vi har besøk den helgen, så det er ikke sikkert det blir noe av.
Helgen deretter er det NKK utstilling på Orre og da skal jeg, Britt og Kathrine (som stilte Amigo for meg i Bergen i mars) bo på ei hytte hele helgen og kose oss. Selve utstillingen er på lørdagen men vi kommer dit fredagen og får brukt hele helgen til å preike hund og kose oss. Det gleder jeg meg veldig til! Britt skal stille Siane ( berner sennen) og Ambra – søsteren til Amigo. Kathrine skal stille Aris, flatcoated retriever.

_____________________________________

Amigo har røytet noe voldsomt denne sommeren. Det er første gang han har blitt helt piggsveis! Men nå er pelsen nesten på plass igjen selv om han ikke er helt optimal. Det er 14 dager til NKK-utstillingen så vi får vel se hva dommeren mener om ham. Det er ingenting jeg kan gjøre med det uansett.

_______________________________________

Litt bakgrunnsinformasjon om NM:

* Siden 1999 har NM blitt vunnet 5 ganger av engelsk springer spaniel og 3 ganger av dachs. Det er disse rasene som dominerer på mesterskapene iblandet en og annen retriever.

* Amigo blir den andre stående fuglehunden i historien som har deltatt på NM (første var en strihåret vorsteh i 2001 som ikke gikk til premiering). Hvis det ikke dukker opp flere i morgen da… Uansett er det en sjeldenhet.

* Kongepokalen deles ut hvert 4 år – så etter mine beregninger deles den ut i år (ble delt ut i 1999 vet jeg).

* Det er første gang NM arrangeres i Hordaland (Fosen, Trondheim, Halden, Ski, Nordfjordeid, Sokna og Trøndelag er tidligere vertssteder).

* Dette er tidenes våteste NM! Aldri før har det bøttet ned slik i dagene før og under arrangementet. Jeg tipper at været vil være en stoooooor utfordring siden vestlandet virkelig viser seg fra sin “beste” side.

________________________________________

Hvor er sommeren blitt av? Den forsvant i regnet. Denne videoen viser hvordan været er de siste dagene før NM…. det skal bli spennende å se hvordan dette slår ut på konkurransen.

 ___________________________________

Fikk PM nå i kveld. Oppmøte kl. 08.00 på Ulven! Så jeg må vel antakelig frie til noen som jeg kan overnatte hos i Bergen for ellers blir det fryktelig tidlig opp for å ta ferja.

Det er 41 hunder som starter med 4 reserver og 4 reservespor. Jeg er 1 reserve. Selve sporene trekker under middagen kvelden før. Jeg skal ikke være med der i og med at jeg ikke regna med å komme i betraktning så meldte jeg meg ikke på den… men det betyr ingenting. Det blir nok en veldig lang dag med venting og nervøs mage.

___________________________________

Jeg og Amigo meldte oss på NM blodspor for en tid siden. Fikk mail i dag om at vi er satt opp som 1 reserve…. Dæven – dette betyr at vi har stor sjanse for vi får delta!!!!!

_____________________________________

I dag fikk jeg bekreftelse fra FCI om Amigo sitt CACIB som han fikk på NKK-utstillingen i mars. CACIB er et internasjonalt certifikat og henger veldig høyt!

 Får en hund et visst antall CACIB så blir den internasjonal champion – noe som dessverre ikke vil kunne skje for Amigo sitt vedkommende. Det av den enkle grunn at Sverige og Finland har krav om jaktprøve på stabijen for å få både nasjonalt og internasjonalt championat og dermed er han utelukket. Så det hjelper ikke hvor mange CACIB han får.

Dette med jaktprøve er et kapittel for seg selv; stabijen hører egentlig ikke hjemme i gruppe 7 stående fuglehunder da dens arbeidsmåte er mer lik en spaniel eller retriever. De tar jo ikke stand og reiser fugl liksom… De er glimrende allroundjegere og dyktige vannapportører og enkelte støter fugl.

Så å ha krav om fuglearbeid virker noe søkt må jeg innrømme. Svenskene har nettopp begynt med jaktprøver tilpassa stabijen og skal evaluere ordningen om 2 år. Det blir spennende å følge utviklingen her! Jeg har i alle fall ikke tenkt å trene -Amigo på fugl; han bryr seg jo ikke om fugler i det hele tatt! Dessuten er han sporhund – og det skal han fortsette å være.

____________________________________

Jeg fant en nederlandsk diskusjonsforum om stabijhoun og wetterhoun.

http://kilo.messageboard.nl/5263/index.php

Jeg var nødt for å registrere meg for å komme inn og se på temaene – og gjett hva som dukker opp da! Også der er Amigo omtalt da han ble godkjent ettersøkshund! Jeg har selvsagt skrevet inn der og lagt ved et par bilder og har fått svar allerede. Jeg har bestemt meg for å lære Nederlandsk slik at jeg kan forstå mer hva som blir skrevet. Nå har jeg en ordbok og sitter og knoter med den hihi!

_________________________________________

Amigo fikk seg en flott seng her en dag; ei venninne av meg hadde opprydning og spurte om jeg ville overta den. Og det ble stor suksess her hjemme; både Amigo og Aika koser seg i senga!

 ____________________________________

I dag ble Amigo rabiesvaksinert – du vet i tilfelle vi skulle finne på å dra utenlands til neste år… kanskje Danmark kunne være et sted å prøve seg på utstilling?

 ________________________________________

Siste certet kom i posten i dag – og da ble det jo en liten fotosession såklart med Amigo og alle sløyfene sine.

_______________________________________

I dag morges var jeg ute og luftet alle hundene som vanlig. Det var tidlig – klokka var bare 08.00 og det var for å unngå den varmeste tiden på døgnet. Det er sommer for fullt her nå og vi svetter alle mann!

På sykkelstien foran oss – bare 15-20 m – så spretter det plutselig fram en liten råbukk. Det er nok en fjorårskalv – for han er ikke så store karen. Han bråstopper og stiller seg opp og glor på oss. Hundene står som paralysert og bare glor tilbake. De skjønner at dette er noe spesielt. Like fort som han kom, like fort forsvant han over veien i store kliv som en annen impala. Vel inne i skogen var det trygt nok for ham å begynne å skjelle oss ut på typisk rådyrvis. Det er god kraft i de brølene ja! Hundene ble helt tussete og ville etter ham. Vi gikk bortover gangstien og Amigo begynte straks å søke spor. I det vi kommer bort til der han forsvant over veien så skjærer også Amigo over presis i sporet hans. Hadde jeg latt ham fortsette ville vi endet opp langt inni skogen ja.
Men vi avbrøt – kan jo ikke ture rundt i skogen med 3 halvgærne bikkjer i bånd – da ryker nok ryggen igjen ja!

_______________________________________

Jeg fikk en hyggelig mail fra Nederland her om dagen – fra de som har halvbroren til Amigo! De har felles far og han er født 12.01.2005.

________________________________________

 Jeg må jo ha med diplomene som viser hva Amigo har oppnådd de siste 3 ukene! Skryteveggen hans skal også oppdateres – mangler bare siste cert-sløyfa og så er det komplett!

_________________________________

Det ble en laaang dag i går, og Amigo har sovet som en stut fra vi kom hjem og til i dag tidlig. Ikke så rart kanskje med all den viraken som var i går!
_________________________________________

N UCH

Dagens utstilling gav full uttelling. Dommeren gav Amigo CERT, 1 BHK og BIR! Dermed er han blitt N UCH! Som om ikke det var nok så ble han også BIG 1 (men vi var jo bare oss da….) og fkk delta i BIS-finalen. Der ble vi selvsagt uplassert, men det var veldig moro å få være der. 

_______________________________________

På søndag skal jeg og Amigo til Haugesund på utstilling. Jeg gruer meg litt må jeg si for jeg har hørt at dette er en streng dommer. Jeg er kjempespent på hva han kommer til å synes om Amigo. Selv synes jeg jo såklart han er verdens beste – men det hjelper vel ingenting når vi står der og skjelver i ringen hihi! Det jeg hadde drømt om var jo å få det siste CERTET, men det kan vi nok skyte en hvit pil etter ja. Antakelig ender vi opp med blått. Men skitt au – sånn er det her i verden. Jeg teller i alle fall dagene til vi får komme inn i ringen og bli bedømt av denne strenge herremannen

For å “trøste” meg litt så har jeg hengt opp en skrytevegg med alle premiene til Amigo i utstillingsringen. Jeg skulle jo liksom ikke bli så interessert i dette, men jammen meg har vi vært på en del turer ja!

_______________________________________

Det virker som om alt er tilbake til normalen nå – Aika er over løpetida for denne gangen og nå kan vi senke skuldrene igjen Spesielt Amigo – han har hatt noen tunge uker. Så nå skulle alt være tilbake i gjenge igjen heldigvis!

Jeg kan også avsløre at det med tid og stunder kommer et bilde eller to i et hundeblad…. vent og se!

Både Sonny og Aika har løpetid for tiden. Det har vært hektisk flørteaktivitet fra Amigo sin side – damene selv er såpass oppi åra at de bare fnyser av poden sine tapre forsøk på å sjarmere dem. Men likevel – jeg tror de liker det litt likevel da..!

_____________________________________

På lørdag skal vi til Hordnes ved Bergen for å gå sporkonkurranse. Det blir spennende å se hvordan det vil utarte seg! Denne gangen skal også Millett – hans gode venninne fra Bergen – være med. Hun debuterer på konkurransen og vi krysser fingre og tær for dem!

06.05.2007
Da har vi vært på utstilling på Orre… og Amigo har blitt N VCH! Egentlig ble han det i fjor august, men formelt sett måtte vi vente til han hadde to utstillingspremieringer i boks først. Så nå er han altså litt historisk i og med at han er den første norskfødte stabijhoun med denne tittelen. Stilig!
Dommeren var begeistret for ham og tok bilder av ham og ville også være med på bildene som jeg og Marit dreiv og tok av Amigo og Millett etterpå!

Han fikk også sitt andre CERT og ble BIR!
____________________________________

Amigo har visst kvalifisert seg til noe som heter Vinnergalla på Hamar i november (BIG 4 i Bergen) …. nå er det jo slett ikke sikkert at vi er så heldige at han får deltatt da, men her er litt informasjon om hva det går ut på. Det hadde vært steike morsomt å fått vært med på den seansen.

Vinnergalla
“Vinnergalla arrangeres av Norsk Kennelklubbs Vinnergallakomite under den Internasjonale utstillingen i Vikingskipet på Hamar. Den går av stabelen i november hvert år. Selve showet foregår på kvelden lørdag på Hamar Kulturhus.
Vinnergalla er åpen for deltakere fra alle land. Kravet er at hunden har kvalifisert seg ved å bli gruppeplassert på en av NKKs internasjonale utstillinger. Komiteen sender ut innbydelse, og velger deretter ut kun 32 hunder som får delta. De som melder seg på må sende med bilde av hunden som skal brukes i bladet med oversikt over alle hundene som deltar. Det er hunder fra alle gruppene som blir tatt ut. I fjor var det 64 hunder som deltok (2006), men komiteen vedtok å redusere antallet.
Gallaen foregår som en konkurranse etter “cup-metoden”, det vil si at to og to hunder møtes. En slåes ut, og den andre går videre til neste runde. I hundeverdenen kalles dette Match-Show. Parene av hundene er trukket ut på forhånd, og står i programmet en får på selve showet.
Bedømmelsen foretas av 3 dommere, hver utstyrt med et skilt med en blå og en rød side. Hundene blir plassert tilsvarende, den som går ut først er rød, den andre blå. Dommerene vil, på tegn fra Speaker, vise sin dom samtidig og uten å snakke med hverandre.
En halv time før konkurransen starter er det forhåndsgranskning av hundene bak scenen. Hver hund blir fort sjekket og går frem og tilbake på en linje. Etter dette går alle hundene i tur og orden en rask tur ut på scenen og blir presentert. Så begynner konkurransen. Hund nr 1 går først ut på scenen og videre ut på catwalken og tilbake. Stilles opp på rødt teppe. Hund nr 2 gjør det samme. Så faller dommen.
Det er ikke bare match-showet som skiller dette fra en vanlig utstilling. I salen sitter cirka 300 mennesker. Det spilles høy musikk og en viser hunden frem i spotlight. Alle deltakerene er kledd i galla (høyhælte sko og ballkjole!) og hundene er pyntet med glitter og stas.
Alle som deltar får premie, jo lengre du kommer- dess finere blir premiene”.

_____________________________________
Det har vært en deilig dag i dag med 20 grader og strålende sol! Først var jeg og Jarle og hundene på en skogstur, og der fant de en skikkelig søledam som de la seg rett uti… Amigo skifta farge fra hvitt til grått på et blunk… for ikke å snakke om den stanken det var av dem etterpå! Så de fikk ta seg en tur i hundegården da vi kom hjem – ellers hadde huset blitt sort av dritt og søle. Etter at middagen var spist så tok jeg dem med meg til et nærliggende vann og der fikk de bada og nå er de så reine som gull igjen. Det var nesten fristende å hoppe uti selv faktisk – så varmt og sommerlig var det i dag.

______________________________________________Nå er det over 3 uker siden jeg ble ryggoperert og jeg har endelig klart å komme meg ut i skogen igjen med hundene! I starten var jeg så skral at jeg ikke klarte å gå noe særlig, men de siste 1 1/2 uka har vi vært ute daglig og det har vært nydelig. Både for meg og ikke minst for Sonny, Aika og Amigo. Været har vist seg fra sin beste side og det har gjort nytelsen enda større. Amigo holder seg i nærheten av meg – dersom jeg brått setter meg ned så går det ikke mange sekundene før han er på full leiting etter ho mor.

_____________________________________

Dette er en dag jeg sent kommer til å glemme – Amigo slo skikkelig til i utstillingsringen i dag og fikk helt fantastiske resultater! CK, CERT, CACIB, 1 BHK, BIR og BIG 4 – jeg holdt på å dåne da jeg hørte hva dommeren sa!
Amigo ble handlet av en ung jente fra Porsgrunn som heter Kathrine – og hun er en veldig dyktig handler! Hun stilte villig opp da jeg kom i beit pga ryggen min og hun og Amigo utgjorde et kjempegodt team. Mye rare fakter var å se i utstillingsringen i gruppe 7 – men Amigo var dønn stødig og det bemerket dommeren Han likte Amigo svært godt og det var også han som plasserte ham i gruppefinalen.
 
GRATULERER MED DAGEN AMIGO!

Tenk du er blitt hele 2 år i dag – og det har vi feiret med å ta noen bilder. Amigo er jo rene “proffen” i posering hihi!

Må jo ta en liten oppsummering av livet ditt hittil da gutten min!
Du kom til oss en vakker maidag, og du ble straks adoptert av polarhunden Aika. Det gjorde nok overgangen fra masse søsken og en kjærlig mor litt lettere tenker jeg. Eldstehunden Sonny var ikke fullt så lykkelig, men det har gått seg til og nå er alle sammen gode venner.

Vi begynte med sportreningen din nokså fort – det aller første sporet gikk du når du hadde vært hos oss en knapp uke… og kurs ble det når du var 11 uker gammel. Det gjennomførte du med glans! Deretter har utdanningen din gått slag i slag og du ble godkjent ettersøkshund bare 1 år gammel og ble dermed Norges første og hittil eneste stabijhoun med den tittelen. Et par måneder seinere gikk du opp til neste eksamen – denne gang med Jarle – så du er dobbelt godkjent. Nå er det viltsporchampionatet som venter der framme – du har allerede fått 3 x 1 premie i blodspor og nå er det bare et par sløyfer i utstillingsringen som mangler.

Personligheten din har alltid vært veldig tydelig. Du er rett og slett GLAD. Alle vi treffer blir fasinert av ditt humør og jeg har fått høre av folk med god peiling på hunders psyke at du er meget stabil mentalt. Vel – når man ser på diverse bilder og spillopper som du har for deg, så betviler jeg muligens den stabiliteten haha! For du har mye for deg og er en sann klovn til tider. Men det er jo derfor vi elsker deg så høyt!

__________________________________________Ting skjer fort – mandag 12 mars ble jeg lagt på operasjonsbordet for å fikse ryggen min… Har vært veldig slapp og i dårlig form etterpå, men du all verden så godt hundene har passet på meg! De skjønte straks at det var noe “rart” med meg… spesielt Amigo har tatt passe-på-oppgaven alvorlig! Han viker nesten ikke fra min side for han skal være så god med meg. Det er rart – men de skjønner mye mer enn du tror.
_______________________________________

Vi har vært på tur i skog og mark i det siste. Aika og Amigo er i full fart som vanlig. Sonny gamlemor tar det med ro.

Like fort som snøen kom så forsvant den. Ikke det at jeg savner det; jeg liker meg helst uten is og snø jeg! Det er nesten vårstemning – det er flere plussgrader og det begynner vel snart å spire og gro!
Pga ryggen har jeg ikke kunnet gjøre så mange sprellene. Det er synd på bikkjene, men det ser heldigvis ikke ut til at de klager heller. De skjønner at jeg sliter og tar det med ro. Sambo er ute og lufter dem innimellom, men det er liksom ikke helt det samme da hehe.
Var ute en tur i skogen her om dagen og alle herjet vilt og gliste av glede og fikk tatt ut masse energi. Det gjør godt både for meg og dem det.
I neste måned fyller Amigo 2 år, og dagen etter skal vi til NKK Bergen på utstilling. Målet mitt er viltsporchampionatet, og da trenger han 2×2 pr. Neste utstilling blir i Stavanger i mai.

_______________________________________

Vinteren kom helt plutselig hos oss. Det har snødd tett i flere dager og alt ligger badet i hvitt. Amigo stortrives i vinterværet – vi har vært ute i skogen alle sammen på turer og alle bare gliser av glede! Sonny gamlemor kvikner til hun også og inviterer til lek med de andre spradebassene. Her om dagen var vi nede ved et vann og koste oss og Amigo hoppet rett uti for å bade! Han er jommen meg ikke riktig skrudd sammen altså!

_________________________________________

De siste dagene har jeg fått skikkelig vondt i ryggen min og er helt hjelpeløs – samboeren er vekkreist på kurs hele uka og jeg er alene hjemme. Bikkjene får ikke luftet seg men det tåler de – det er som om de forstår at jeg er ute av form. Når jeg legger meg for natta så er det folksomt på soverommet – Amigo ligger tett inntil ryggen min og varmer den, og Sonny og Aika ligger rett nedenfor senga og passer på. Til og med Maiken – katten – har tatt turen innom og sovet på hodeputa mi… . Godt jeg har vært alene – ellers ville vel sambo fått fnatt!

__________________________________

GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!
Dette var Amigo sin andre nyttårsaften og denne gangen skulle han være alene hjemme sammen med Sonny og Aika i hundegården… jeg var spent på hvordan reaksjonen hans kom til å være. I fjor så var det jo ingen rakettoppskyting i nærområdet vårt, og jeg og Amigo var ute på gårdsplassen og gikk tur mens vi så rakettene i det fjerne. Han brydde seg ikke om dem den gangen, men i år så ville han få dem tett innpå seg.

Det var en haug med raketter som smalt rundt ørene våre – høye smell og hvineraketter og masse farger. Jeg tok turen hjem for å se hvordan hundene hadde det – vi var jo bare nede hos naboen. Jeg gikk stille fram mot hundegården og hva får jeg se? Tre hunder som ligger i hvert sitt hus og sover! Det var herlig å se! Amigo våknet til da jeg kom så jeg slapp ham ut og vi gikk litt omkring på gårdsplassen mens det smalt over hodene våre. Han virket helt uanfektet av det – han var bare glad for å se meg og ville leke som vanlig De andre hundene bryr seg heller ikke om rakettene så jeg er kjempeheldig på det viset. Alle tre fikk deretter hvert sitt kjøttbein før jeg returnerte til festen.

____________________________________

Første juledag – og tåken henger lavt over trærne og det er mildt som en vårdag i april… det er rart å tenke på! Jeg og alle tre hundene har tatt turen ut i skogen for å leke litt – det er sååå herlig å bevege seg! Blir altfor mye mat i jula – det skal bli godt når det er blitt 2007 og vi kan gå over til normal føde igjen !

______________________________________

Fy flate – det regner og regner og regner… det er ikke morsomt å være ute i det hele tatt! Hadde besøk av en liten frøken ved navn Trulte her om dagen og Amigo gjorde sitt ytterste for å smiske seg innpå henne…typisk hannhund . De lekte og koste seg masse og var helt pudding etterpå.

__________________________________ 

Amigo har begynt å legge på seg igjen. Travelt å være gentleman for to tisper vettu! Så nå spiser han som aldri før og har lagt på seg over 1 kg siden sist uke!

_______________________________________Vi var på utstilling i dag. Amigo er en hormonbombe og tisset på naboburet og satte i gang ulekonsert da jeg og Øyvind og Marit tok en tur i kafeen… veldig flaut når en lettere stresset person kommer bort til bordet vårt og spør om vi kjenner til Amigo… for han sitter der inne og gauler . Fikk masse stygge blikk fra folk da jeg kom inn i salen – “tenk å forlate hunden slik!”. Jaja.

_________________________________________

Jeg holder på å tørne gal for tiden… Sonny gamlemor har fått løpetid og Aika er rett rundt hjørnet hun også… og Amigo har stor skyld i begge deler er jeg redd. Han kurtiserer som han er gal – stakkars Sonny har vel fått ørevoksen dytta langt inni ørene av Amigo etterhvert. Tålmodighetsprøve dette her – de sitter på hver sin side av døra og griner hihi!

_________________________________________

Etter den forferdelige natten (han forsvant i 12 timer under ettersøk – les historien der) så har jeg og Amigo kost oss ekstra mye sammen. Han har ikke tatt noe skade av opplevelsen heldigvis, men oppfører seg som vanlig. Det er vel heller jeg som har fått en skikkelig støkk tenker jeg!

_____________________________________Nå er det ingenting som minner om at Amigo var så syk for tre uker siden… han er som før – vill og gal og full av pepper Han har gjennomført 2 ettersøk siden friskmeldingen og det har gått som på skinner. Vi har også gått lange turer uten problemer. Så nå slapper jeg mer av ja!

___________________________________

Denne høsten har det blitt en del ettersøksoppdrag for oss – og det er kjempeverdifull erfaring for ham nå i startgropa. Jeg regner ikke med at han kommer til å være topp ettersøksmessig før det har gått 2-3 år og han har bygget opp erfaringen sin. Han er som en som nettopp har tatt lappen; han kan kjøre men han er ikke verdensmester bak rattet enda
Tre av søkene har endt uten resultat, men det har med det faktum å gjøre at det har vært bomskudd – og slike dyr finner man simpelthen ikke. Ett av søkene mislyktes han i – og det var en skikkelig skade – men også den erfarne Sonny måtte gi tapt på det søket. Ellers har han hatt 2 nydelige søk med funn og det var helt topp! Han jobber rolig og systematisk og jeg er kjempefornøyd med utviklingen hans!

___________________________________Veterinæren var svært fornøyd med Amigo! Han mente dette var en akutt skade som ville tilheles, og nå skal vi ta opp de vanlige aktivitetene!

_______________________________________

Nå har Amigo gått på smertestillende i 10 dager og han virker å være i fin form igjen! Han oppfører seg som normalt – eneste er at han piper til når han hopper opp på bakbeina i fart. Jeg skal ta ham med til veterinæren i morgen for å sjekke ham igjen. Jeg krysser fingre og tær for at han snart er fullstendig frisk igjen!

____________________________________Noe er skjedd med Amigo. Han fikk brått sterke smerter når han skulle reise seg fra liggende eller gå i trappene – og han blir bare verre og verre…. i natt har han ligget på armen min og hylt og det har vært alldeles forferdelig å høre på. Når han er på beina er han som vanlig. Vi har vært hos veterinæren i dag og tatt bilder, og det ble antydet noe som het “kissing spine”. Er ikke sikker på hva det er, men veterinæren mente han skulle bli frisk og rask igjen med medisiner og ro. Jeg har fått masse telefoner og mailer i kveld med tips til steder å henvende meg og tilbud om hjelp, så jeg sitter her og er lettere overveldet over hvor gode folk er!

Amigo har fått smertestillende og er bedre, men han har fremdeles vondt. Heldigvis ikke i nærheten av slik det var i går og i natt – for da var det fryktelig.

_____________________________________

Vi har vært på utstilling igjen – Orre denne gangen. Vi prøvde en ny vri for å sjarmere dommeren, men er ikke så sikker på at det slo an.
Amigo ble BIR og stilte i BIS-ringen på ettermiddagen men ble uplassert der. Hadde ikke ventet noe annet heller – det var gøy likevel!

______________________________________

I morgen tar vi turen inn til Haugesund for å være med på klubbmesterskapet på hundeklubben. Det er en uhøytidelig utstilling med påmelding på stedet – vi tar det bare som en trening før vi drar til Orre neste helg. Amigo er blitt nappet i ørene så nå ser han myyye penere ut hihi!

_________________________________

Vi har vært på flere ettersøk i det siste. Det er sykt mye flått for tiden og Amigo ser forferdelig ut! Flått halsband hjelper ikke, så nå må jeg skaffe Expot.

_______________________________________

I morgen starter bukkejakta. Og da regner jeg med at Amigo får jobbe som ettersøkshund! Uansett har jeg tenkt å la ham søke seg fram mot dyr som vi har skutt og som vi vet ligger der; det er god trening for ham.

____________________________________

Jeg har vært på østlandet i helgen og gått ettersøkskurs, og nå er jeg klar for å starte aspirantarbeidet mitt som dommerelev!

_______________________________________

I ettermiddag fikk vi besøk av Camilla (datteren til Jarle) og familien. De hadde med seg 4 små valper som bare var 1 måned gamle. De var alldeles skjønne kan du tro! Jeg tenkte dette ville være en god ting for Amigo å oppleve så vi slapp ham bort til dem. Først kom han stormende bort på gresset der valpene var, men straks han så dem så forvandlet han seg fra en hypersprellegutt til å bli dønn rolig. Han gikk rett ned i ligg og snuste så forsiktig på valpene som det går an. Han var veldig interessert i dem, men rørte ikke et hår – han snuste og snuste og var helt i ekstase!
Når valpene la seg oppi kassen for å slappe av, så la han seg ved siden av og passet på – man kunne tro det var han som var den stolte fader, hihi!

___________________________________Vi har vært hos dyrlegen og røntget for HD og AA-status i dag. Hele undersøkelsen gikk fint og nå ligger han på stuegulvet slapp som en død fisk…. og det blir sikkert lenge til han kvikner til igjen. Nå er det bare å vente på resultatene – det tar noen uker!

SVAR PÅ RØNTGEN: HD: A AA: A

_____________________________________

I går kveld var vi på skytebanen. Amigo var med for treningens del. Han reagerte litt på de første skuddene, men deretter gav han fullstendig f… i dem og lekte og herjet og hadde det gøy. Etter skytingen skulle vi bort å klistre på lappene til skivene og da ble han med.
Underveis måtte han ta seg et lite bad i myrvannet må vite.

_____________________________________

Oi så tiden flyr! Det nærmer seg sommer nå og snart er det ferietid. Amigo har hatt sin fulle hyre med å fri til Aika som har hatt løpetid… han springer stort sett etter henne hele tiden og prøver å gjøre seg pen for henne. Det er rart å se på hvordan han endrer taktikk etter hvor nær hun kommer “ståperioden”… første uken er det snusing og lek og Aika er heller irritert på ham. Deretter går det gradvis over til intens snusing fra hans side og klynking når han ikke får være i samme rom som henne (om natten er det et eneste mas hihi). Så blir Aika mer interessert i ham – lar ham vaske seg i ørene og hun er såååå god mot ham og så spretter han rundt og viser fram seg selv i flott positur og flørter vilt og uhemmet med henne…

_____________________________________

Nok en gang har vi gått blodsporprøve! Denne gangen på Husnes. Han fikk 1 premie

____________________________________Da har vi kommet hjem fra Sverige! Det var utrolig koselig å treffe alle sammen; båe de på fire og de på to bein! Amigo og Aramis ligna veldig på hverandre utseendemessig – eneste som skilte dem var pelsen; Amigo har tykkere. Tispene var mye mindre enn gutta – det skilte faktisk 12 kg (!) mellom monsteret mitt og minstejenta Mira hihi! Shila hadde løpetid og Amigo gikk av skaftet av lyster, og han og Aramis hadde nok litt lyst å måle krefter der ja! Ambra og Amigo er jo verdens beste kompiser, og de lå og koste seg på gulvet på hytta mi siste kvelden. Ikke en lyd, men bare kos!
Mira var ei lita kruttbombe; på tross av at hun var minst, så var hun jammen ikke tapt bak en vogn heller! Full av liv og ivrig!

Etter at MH var gjennomført så hadde vi middag på en restaurant inne i Säffle. Vi trodde vi hadde funnet en knakende god plass, men så feil kan man ta… eddik i vinen og saus som suppe var noen av overraskelsene der! Men stemningen var lys likevel; vi koste oss alle sammen.

Ferden hjem var lang. Jeg brukte 11 timer og hadde vondt i rumpa etterpå. Tur-retur ble det 116 mil i bilen og det merkes!

____________________________________

Om bare 5 dager drar jeg, guttungen og Amigo over til Säffle i Sverige for å gjøre en såkalt MH (mentalbeskrivning hund). Se her for nærmere informasjon om hva dette går ut på: http://www.lulebk.nu/Mentalinfo/MHinfo.htm

De fleste i kullet skal delta unntatt Leija (pga løpetid) og Arek. Det skal bli kjempehyggelig å treffe valpene igjen og ikke minst få hilse på de som eier dem!

_________________________________Nå er det gått 3 dager siden vi var på Mongstad og fikk Amigo godkjent som ettersøkshund. Det var en lang dag dette for ham; opp klokka 06.00 og framme på stedet i 11-tiden. Begynte på blodsporet nokså raskt deretter og etter at det var unnagjort, så var det avgårde igjen for å finne et egnet sted til å gå fersksporet. Det er ikke vanlig å ta begge prøvene samme dag, for det er nokså krevende av hunden å konsentere seg så enormt. I tillegg så er blod- og ferskspor to ulike måter å jobbe på. Men det gikk svært bra, og han presset ut 3 hjorter i uttak, noe vi så som en stor bonus. Flink gutt var han!
Han sov som en stein hele veien hjem, og det var ikke mye futt i ham om kvelden nei! Ikke i matmor heller for den saks skyld hihi!

27.03.2006
Akkurat nå ligger Amigo fullstendig utladet nedenfor beina mine; denne helgen har vært proppfull av inntrykk!
Først dro vi til Bergen på utstilling sammen med Britt, mamma Alfi og søster Ambra. Det var rart å se dem sammen; utrolig like hverandre i fakter og utseende, men samtidig individer med helt særegne trekk… Amigo gikk jo alldeles berserk i sin overivrige AD/HD +++ kjærlighet overfor Britt stakkar – hun fikk vel knapt nok puste i løpet av natten når Amigo kom og la seg med full tyngde oppå hodet hennes… Intens er vel et mildt uttrykk tror jeg!
På selve utstillingen så var det nesten et historisk sus over det; det var tilsammen 5 stabijer samlet der, og med tanke på at det kun finnes 40 stykker i hele landet, så er det ganske imponerende synes jeg. Det var Saivo, Millett, Alfi, Ambra og Amigo. Det var kjempegøy!
Vel hjemme i Sveio så har vi brukt tiden til sportrening, turgåing og prating om…. hund, hihi! Jarle hadde lagt 2 spor, og det var Alfi som fikk gå det lengste som var et fullt prøvespor. Hun løste oppgaven alldels eksemplarisk, så hun kan nok ta prøven når som helst hun! Amigo gikk også spor og løste på uten problemer som vanlig. Han og Alfi jobbet på samme måte synes jeg; det var mye de samme faktene å se ja! Etterpå fikk også Ambra prøve seg på et spor, og det var ikke fullt så gammelt som de andres siden hun ikke har trent så mye. Hun sleit litt et par steder der det hadde vært ferske spor men henta seg fint inn selv og fant sporslutten. Og hun var kjempefornøyd når hun fant foten!

Jeg tror Amigo skjønte at Britt og Alfi og Ambra skulle dra i dag – han var så stille og sørgmodig i blikket… og nå etterpå har han vært stille og bare gått og kikka rundt seg. Stakkar – han savner dem jo! Men det er ikke så lenge til han skal treffe hele familien igjen – om en måned drar vi til Säffle i Sverige for å mentalbeskrive hele kullet.

FØDSELSDAG
Amigo fyller 1 år i dag! Det er helt utrolig å tenke på at han faktisk er blitt sååå stor allerede! Det er jo bare en liten stund siden han var liten valp jo… tiden flyr avgårde, og i morgen skal jeg og Amigo reise til Bergen på NKK-utstilling på Bønes. Der skal vi treffe Britt, Alfi og Ambra, og de skal også bli med oss hjem til Sveio resten av helgen. Det gleder jeg meg masse til! Lurer på hvordan Amigo vil reagere når han treffer mor og søster igjen? Masse bilder skal tas, og vi skal selvsagt også prøve litt blodspor i løpet av helgen!

________________________________________

Jeg og Lina har tilbragt helgen på utstilling på Manger. For aller første gang skulle Amigo i juniorklassen, og jeg var en smule nervøs. Ikke bare var det en spesiell dommer, men Amigo fikk fjernet stingene sine i går og haltet bittelitt. Pga skaden hadde vi ikke øvd et sekund på hverken oppstilling eller løping .
Vi koste oss på hotellrommet med vin, egenprodusert hjortespekepølse og poteter, og Amigo og Saivo fant tonen og herja vilt i rommet. For å si det slik; det ble heller lite med søvn den natta når vi begge har hunder som varsler når noen raver rundt utenfor vinduene og i tillegg er ekstremt kontaktsøkende… jeg våkna flere ganger av munnen full av pels og stakkars Lina ble vel nedtrampa av Amigo som skulle kline seg omtrent helt inn i ørene hennes. Så vi var vel en smule trøtte i dag morges ja!
Utstillingen var en eneste lang ventetid – egentlig skulle vi vært i ringen kl. 11.00, men slapp ikke til før nesten 13.00. Dommeren hadde rosa, oransje og hvitt hår og det ble jeg helt fasinert av hihi! Det første dommeren gjorde var å måle høyden hans, og jeg fikk litt hetta siden han er 56 cm. Men dommeren syntes høyden var bra heldigvis! Han ble 1JK og 1JKK.

04.03.2006
Amigo har vært hos dyrlegen. Han var så uheldig i går og skar seg skikkelig opp på høyre frampote. Det silblødde og såret var 2 cm langt og 1 cm dypt. Det var ingen tvil om at vi måtte avgårde til doktoren nei! Amigo for rundt som en forvirra høne på gulvet og det så ikke ut etter ham. Så jeg måtte rett og slett stenge ham inne på badet til jeg hadde funnet både bandasje og potetmel. For det er et vidundermiddel til å stoppe blødninger!
I alle fall – vi dro avgårde til veterinæren og der fikk Amigo 3 stålstifter i labben sin. Ikke noe bedøvelse heller – veterinæren mente han var en tøffing og lot det stå til! Men det gikk alldeles kjempefint – han peip litt for hvert sting men ellers var han rolig.Så nå skal han ha stingene i 9 dager før jeg fjerner dem – dagen før utstillingen på Manger. Regner med at det går bra.
_______________________________________Det er plutselig blitt vinter her, og dette var nytt for Amigo…. han har storkost seg i dag på fjelltur sammen med oss og de andre to hundene. De andre fikk trøbbel etterhvert med snøklumper under potene, men det var overhodet ikke noe problem for Amigo. Han bare sprudla i vei som en bulldozer han!

22.02.2006
Jeg fikk utkalling på ettersøk etter et påkjørt dyr i dag, og tenkte at dette skulle jammen meg Amigo få prøve seg på! Som vanlig er det som å leite etter nåla i høystakken når innringeren ikke har peiling på hvor hen påkjørselen fant sted, men etter mye att og fram fikk han forklart meg så nøyaktig som han kunne hvor han mente ulykkespunktet var (visste jo stedet da….). Jeg gikk først og leita i veibanen lenge etter tegn men fant null og niks. Henta Amigo og vi saumfarte området langs veien og i skogen nedenfor i minst en time. Det var tett kratt og vanskelig å gå, men Amigo virket ivrig nok han (det var ingen spor å finne, men det var jo et rådyrtett område der). Til slutt gav jeg opp og skulle forlate stedet.
Men etter å ha snakket med ei nabokone der som fortalte at der og der pleide hjorten å dra over veien, så tenkte jeg hvorfor ikke? Det var jo langt fra der mannen hadde sagt (flere hundre meter faktisk), og han hadde presisert at det IKKE var der jeg nå skulle ta en titt.
Men jaggu deg tror du ikke jeg fant blod i veibanen da? Ivrig henta jeg Amigo for et nytt søk, og oppmuntra han veldig til å ta ferten fra blodet på asfalten. Han sirkla rundt noen ganger og dro deretter nedover skråningen og ned en traktorvei. Deretter inn i skogen. Kun 30 m lenger fremme finner vi et dødt rådyr. Amigo var veldig kry da han fant dyret, og han gikk og slikka det i ansiktet hele veien opp i bilen igjen!

_____________________________________
 
Amigo og Chanita har også i dag vært oppe på Hopsfjellet. Denne gangen var det ikke tåke, slik at det gikk an å se utsikten skikkelig. De er blitt gode venner disse to krabatene, og de fikk tatt ut mengder med energi. Amigo ligger faktisk som en pudding nedenfor beina mine nå – god og mett og sliten i kroppen.
På veien ned fra fjellet er det en bekk som er fin for bikkjene å få badet av seg all dritten og gjørma som henger seg på dem. Amigo viser seg å være litt av en badenymfe, mens Chanita ikke er fullt så villig til å hoppe uti… Nedenfor følger en liten billedserie fra badingen – brrrrr – det er jaggu kaldt, men Amigo bryr seg ikke i det hele tatt han.

_____________________________________Vi har vært i Ølen og tittet på utstillingen i dag. Amigo fikk ikke stille siden det kun var valper i gruppe 7, men vi tok turen inn som en liten sosial happening likevel. Det var flere der inne som vi er blitt kjent med via www.hundesonen.com og Amigo er jo god busse med Chanita som debuterte i ringen i dag. Det ble et hjertelig gjensyn mellom dem forresten.
Her er Amigo som målvakt, Chanita Chanel i flott oppstilling ute og Leah nydelig oppstilt i ringen inne.

__________________________________Nok en gang har vi tatt turen til fjells sammen med Sølvi og Chanita. De to har virkelig funnet tonen og stortrives sammen på tur! Vi gikk til Hopsfjellet i dag – og skulle liksom vise Sølvi den vakre utsikten . Det var rein og skjær skodde fra ende til annen, og det var fint lite som gikk å beundre… men men – vi får ta turen en annen gang og vi!
Har for anledningen fått meg nytt digitalt speilreflekskamera (Nikon D 50), og gikk vel mer eller mindre berserk med knipsingen; det ble totalt 134 bilder i løpet av disse timene haha! Heldigvis har jeg solid sletteknapp så det går så fint atte.
Turen opp var preget av koselig prat og masse løping mellom beina av bikkjene, og de stortrives med å klatre opp i urer og fjellskråninger.
_________________________________________

En deilig formiddag tok jeg, Sølvi og valpene oss en tur til Lierfjell – ca. 1 times tur til fjell. Det var bitende kaldt men ingen snø, og Amigo og Chanita stormet frem og tilbake og storkoste seg. På veien opp til fjells traff vi på en flott havørn som lettet bare 30-40 meter fra oss. Der skulle jeg hatt videokameraet ja!
Vel oppe på toppen tok vi noen bilder (gjorde i alle fall et tappert forsøk å få dem samlet…) og praten gikk om løst og fast og selvsagt om hund. Det er så kjekt å prate med noen som er like “hundegæren” som meg , og dermed fløy tiden avgårde. Amigo var godt fornøyd da vi kom hjem, og han var merkelig nok stille resten av kvelden haha!

___________________________________

Vi har hatt vår debut som ettersøkere, Amigo og jeg! Sonny er syk, så hun kunne jeg ikke bruke. Da telefonen ringte i dag morges, så tenkte jeg at hvorfor ikke la gutten prøve seg..?
Dette var en kolle som var påkjørt før 07 i morges, og vi gikk ikke ut før etter 3 timer, slik at dyret kunne gå i sårleie dersom det var alvorlig skadet. Dessuten er det ingen vits å gå søk i svarte natta heller…
Jeg var spent på hvordan Amigo ville oppføre seg; han har aldri gått på slike spor før, og jeg regnet med at det ville bli vanskelig. Først måtte jeg bruke et kvarter på å i det hele tatt finne ulykkesstedet; det var ikke merket og da er det vanskelig å sette i gang et fornuftig søk. Men etterhvert fant jeg klauvavtrykk som kunne tyde på at dette var det dyret vi skulle lete etter. Amigo satt i bilen og ventet imellomtiden. Jeg tok ham ut, tok selen på ham og viste ham sporet, og han drog straks opp i skogen. Han jobbet veldig bra, og vi søkte vel tilsammen gjennom et par km på kryss og tvers i skogen og brukte rundt 1 1/2 time.
Hele tiden var han giret og jobbet kjempebra, men det hjelper så lite når man ikke finner dyret! Slik jeg vurderer det, så har skaden ikke vært alvorlig nok; i så fall burde hjorten lagt seg ned innenfor en radius på et par hundre meter. Dette dyret har hatt stor fart og overhodet ikke stoppet opp. Jeg fant heller aldri et eneste lite merke fra blod, hår, bein eller annet og da er det nesten umulig å finne fram. Dessuten var dette midt i det mest trafikkerte hjorteområdet og det var søndertrampet med ferske spor.
Uansett utfall – dette var en bra jobb av Amigo. Mange ganger finner man ikke dyret etter slike påkjørsler bare for å ha det sagt, så han gjorde slett ingen dårlig jobb. Jeg tviler sterkt på om Sonny eller noen andre hadde hatt større suksess.

___________________________________

I dag har det også vært en strålende vakker vinterdag – skyfri himmel, vindstille, et par grader pluss og vi bestemte oss for å ta en tur på isen. Det har vært ganske så kaldt de siste dagene, så de fleste vannene rundt omkring har frosset til. Nå er det heller ikke snø her, så det er blitt stålis, og det er jo helt fantastisk! Jeg leita etter skøytene (det er ikke alle år det er is ser du), og deretter bar det i vei. Jeg var spent på Amigo sin reaksjon på å gå på vannet, men han var faktisk førstemann av hundene til å ta sats og hoppe utpå. Han syntes det var knallstas, og sprang meg nesten overende i sin iver. Aika derimot var helt ubrukelig – vi måtte slepe henne utpå som en annen sekk – alle fire beina til sides haha!

_______________________________________

Nydelig vær i dag! Alle sammen har vært ute og kost oss i sola – vi har spist mandariner og fått gått av oss litt kalorier, og hundene har fått ut litt energi. Det trengtes!

____________________________________________

Den aller første julen er et faktum. Jeg var spent på hvordan Amigo kom til å reagere på juletreet – og det ble behørig inspisert og sniffa på ja! En av pakkene inneholdt noe godteri og det unngikk ikke nesa hans nei… resultatet var at jeg fikk kasta meg fram i siste liten for å berge juletreet siden Amigo hadde vikla juletrebelysningen rundt bakbeina og hodet i sin iver på å grave fram akkurat den pakken. Ellers var det fryktelig spennende med alle de blanke kulene som dingla foran snuten hans.
Amigo fikk til og med pakke av nissen – et sammenleggbart utstillingsbur i tøy og Jarle påstod at matmor var blitt “sossete” hihi! Han gikk inni og la seg i buret med en gang, og syntes visst det var helt OK. I tillegg fikk han en godbitball – så nå kan han bruke kveldsenergien sin på det i stedet for å fly veggene rundt haha!
___________________________________
 
Amigo synger i kor! Det oppdaget jeg her om dagen da det var en begravelse i kapellet like ved huset vårt. Da klokkene begynte å kime, så satte Amigogutten i gang med å svare. Hver gang det sa “ding dong” så heiv han hodet langt bak presis som en ulv og ulte langtrukkent… Det var artig å se på! Men av hensyn til begravelsesseremonien tok jeg gutten inn – han kunne liksom ikke forstyrre hele seansen heller!
Det er heller ingen tvil om at Amigo har vokst seg stor – han er nå 56 cm og nærmere 28 kg!!! Det er kun 2 kg lettere enn Aika, polartispa det! Men jeg regner ikke med at han blir høyere – denne høyden har han hatt lenge. Heldigvis!

_______________________________________

Jeg og alle tre hundene har vært på skogstur i dag. Det regnet kattunger, men det gjør ingenting så lenge man har gode og tørre klær. Vel, tørre og tørre fru Blom – dressen min hadde full lekkasje i sømmene, så jeg ble vel en smule våt ja! Jeg har gjort noen fattige forsøk på å knipse bilder av Amigo – men de andre bikkjene er liksom linselus hele veien – de MÅ bare gå i veien og vise fram enten en hale eller en snute… det er herlig å se hvor gøy de har det når de springer rundt i skauen – alt må undersøkes og de bader i gjørmehull og velter seg i gresset. Gamlemor på 10 år blir som en unge igjen. Amigo synes det er rasende festlig å hoppe oppå nakken til Aika eller Sonny som ligger i vannhullet og nesten drukne dem, hihi!

__________________________________

Dette er den store fargedagen. Amigo har skiftet fra sort og hvit til sort, hvit og blå. Da jeg kom hjem i kveld etter å ha hjulpet moren min med tidenes oversvømmelse i 1 etasje (det er uværet “Loke” som herjer), så er det første jeg ser en blå hund. Han har tygget i stykker en kulepenn og klint innholdet utover det meste. Jeg er veeeeldig glad for at vi ikke skal på utstilling til helgen. Hjelp – noen som vet hvordan jeg får blekket vekk????

______________________________________

Da vi var på Fitjar på hundeutstilling så ble gutten jaggu BIG 2 igjen

________________________________________

Akkurat nå sitter Amigo med hodet i fanget mitt og “pludrer”. Lurer på om det er noe som kjennetegner stabijen?? Han kommer med slike lyder som “uuuuioo” og dytter snuten borti beinet mitt og ser på meg med DE øynene…. og klapper jeg ham da, blir han salig i blikket. Det er umulig å skrive på tastaturet, for han knuffer borti armen min hele tiden.
Noen dager før vi skulle utstillingen på Fitjar, så fikk jeg en smule hetta – vi hadde gått spor på mandagen og han ble badet etterpå slik at han skulle være fin til søndagen. Tre dager etterpå ser han ut som et vortesvin i ansiktet – jeg plukker ikke mindre enn 10 flåtter fra øye- og snutepartiet. Er jo vant til flått da, men tenkte at dommeren kom til å tro at det var en liten gris og ikke en stabij jeg hadde med meg, hihi! Heldigvis fikk jeg tatt uhyrene før pelsen datt av!

______________________________________

 Nå er vi ferdige på valpekurset, og det har vært kjekt og lærerikt. Amigo har vært flink gutt og kanskje vi hiver oss på videregående kurs etter jul? Vi får se!
_________________________________________ 

Amigo er kommet over den verste pubertetsfasen nå heldigvis, og er tilbake til god gammel form igjen! Han er alltid i godt humør og elsker å terge Maiken (katta). Og han er en raddis til å stjele sokker, truser, gensere – alt som ligger på gulvet blir apportert og jeg har et svare strev med å finne tingene igjen… her en dag jeg satt ved PC-en så kom han bort for å kose med meg med en av trusene mine i kjeften. Jeg var sjeleglad for at jeg ikke hadde besøk da!
Ellers skal vi på utstilling på Stord neste helg, og det gleder jeg meg til. Har fått vite at dommeren er en som kjenner stabijen godt, og da blir bedømmingen mer reell synes jeg.
______________________________________
 
Tidlig søndag morgen dro vi ned til Bryne for å gå på valpeutstilling i Orrehallen. Der nede traff jeg flere jenter fra et nettsted som heter www.hundesonen.com/, og vi tilbrakte dagen sammen. Det var veldig koselig og vi kommer helt sikkert til å møtes igjen ved en senere anledning!
Amigo ble BIR, og fikk strålende kritikk av dommeren, ja, det var bare godord å høste faktisk! Deretter ble det noen timers venting før gruppefinalen, men Amigo sov i buret sitt og jeg drakk te og preika med de andre jentene. Så tiden gikk veldig fort. I gruppebedømmingen var det en engelsk setter og en weimaraner, og jeg var overbevist om at sistnevnte kom til å vinne. Men dengang ei; det var Amigo som ble best! Jeg fikk litt hakaslepp – må innrømme det – og deretter gikk smilet mitt helt rundt. Dommeren fikk en kjempeklem av meg, og han sa enda engang at dette var en nydelig hund og at dette var sterkt! Så jeg bare smilte og fikk nesten tårer i øynene, hihi! Deretter skulle han i BIS-finalen, og det var stort. Masse applaus da alle hundene paraderte rundt i ringen, og speakeren sa at dette er de aller beste hundene i dag, så her må dere klappe. Amigo ble ikke plassert her, men du verden så gøy det var likevel! En av Sonejentene ble BIS 4, og det var kjempeflott! Amigo viste seg fra sin beste side, og det var flere som kom bort etterpå og kommenterte hvor godt de likte ham. Var jeg stolt eller???

__________________________________Nå er Amigo begynt å komme i ungdomsalderen – og det betyr at han er fanatisk opptatt av DAMER! Har ikke sett på maken til kåt gutt; han skal snuse og jukke på omtrent alt som har bein å gå på, og han bare sitter og peser…. stakkars, det er visst masse hormoner å holde styr på! Sonny – gamlemor på snart 10 år – er med på leken, så nå må jeg pinadø passe på slik at det ikke skjer noe her!
_____________________________________
 
Ja, da har vi debutert i ringen! Det gikk kjempefint og Amigo taklet alt oppstyret med sedvanlig ro. Vi vandret litt rundt sammen på området (det var hundrevis av folk og hunder der), og han fikk hilse på både to- og firbeinte. Deretter var det ganske lang ventetid før det var vår tur, så han la seg til å sove i buret sitt.
Han konkurrerte mot 5 andre hunder. Det var 1 weimaraner, 1 gordonsetter, 2 engelsk settere og 1 irsk setter. Det var 3 hannhunder der, og Amigo ble best av dem (1BHK) og BIR. Deretter var det ny venting, fordi vi skulle i gruppeplassering etterpå i den store ringen på ettermiddagen. Må si at det var litt stas – med speaker, 10 dommere sittende på rekke og rad og et premiebord som bugnet. Amigo travet kjempefint og sto alldeles nydelig for dommeren, som denne gangen var en annen. Det var så spennende å høre speakeren fortelle hvem som kom på femte, fjerde og tredje plass – for Amigo var enda ikke ropt opp… så pulsen steg et par hakk ja! Men han ble slått av en liten gordonsettertispe 4-6 måneder, og ble altså BIG 2! Det er da slett ikke verst det vel? Jeg var kry som en hane jeg, og hovedpersonen selv så ikke ut som at han brydde seg nevneverdig om alt ståket, hihi!
___________________________________________

Til helgen skal Amigo debutere på utstilling i Bergen Racketsenter! Dette er helt nytt for meg, så her må det litt trening til for å ikke drite oss (meg) ut fullstendig, hihi! Amigo er en lærevillig elev, så på et blunk har han lært seg både å trave i ringen og å stå vakkert oppstilt. Jeg er egentlig ikke særlig hippen på utstillingsbiten, men det kan jo hende at det endrer seg dersom Amigo gjør det godt på Bønes! For sikkerhets skyld har jeg meldt ham på ikke mindre enn to utstillinger til før jul – i Stavanger i oktober, og på Stord i november. Og etter fylte 9 måneder blir det mer “alvor” over det, for da teller det mer.
__________________________________________
 
På valpekurset skrytes det masse av Amigo, både av instruktørene og de andre deltakerne! Han er avbalansert og rolig og de minste valpene søker tilflukt hos ham når det går litt vilt for seg under frileken – Amigo dytter bare vekk “bøllefrøene” med rumpa si, hihi! En av damene sa at valpen hennes diltet etter Amigo hele tiden, for han følte seg så trygg sammen med ham. Han er kjempeflink på kontakt, sitt og innkalling, og han har lært dekk i dag.

______________________________________I dag har vi vært på vår første utstilling! Riktignok uoffisiell, men likevel – fin trening til valpeshowet i Bergen i slutten av måneden! Vi har ikke trent noe særlig, men dommeren var veldig imponert og sa flere ganger at Amigo var meget vel presentert og at jeg hadde talent for handling . Hihi, det hadde jeg ikke trodd! I alle fall, Amigo ble BIR (ikke så rart når det kun var han i rasen), men han ble også BIS 2, og det var jo kjekt!

__________________________________I kveld har vi begynt på valpekurs. Amigo var flink gutt, og instruktørene sa det var tydelig at han var blitt trent før… så de la inn litt forstyrrelser under trening av kontakt og sitt på ham, og det taklet han flott. Han er lydhør og vi hadde en flott trening.

_______________________________________

 De siste to dagene er det skjedd en drastisk endring i oppførselen til Amigo – han har virkelig begynt å vise at han er en stabijhoun! Jeg har tatt han på fersken opptil flere ganger i det han vipper ned kjeler fra komfyren, og nå i kveld fant jeg ham liggende midt oppå kjøkkenbordet med hodet langt nedi saftmugga! Det holdt nesten på å gå galt i dag da jeg kokte poteter; han hoppa opp på to og skulle vippe kjelen ned *grøss* – det kunne blitt brannskade av det, ja!! Må visst tenke på barnesikring eller aller helst; ikke ha ham på kjøkkenet i det hele tatt mens vi lager mat.

___________________________________
 
Vi har vært på miniferie til Strömstad og Prinsdal – og truffet Leija og Ambra og Alfi! Det ble et fartsfyllt møte mellom søsknene, og de storkoste seg i timesvis!

___________________________________Amigo var med meg på skytebanen i kveld. Han bryr seg overhodet ikke om at det skytes rundt ørene hans. Han la seg likeså godt til å sove han… jeg måtte jo også vise frem vidunderet til de andre skytterne, og det som går igjen av kommentarer uansett hvem som treffer ham, er at han er så rolig av seg, har godt vesen og ikke er redd av seg. Han sjarmererer alle sammen han!

 ___________________________________

Han vokser som bare det – hvor skal dette ende? 17 kg og har visst ikke tenkt å gi seg med det første! Han har sluttet med valpebitingen – ingen sko eller klær er ødelagt (men han er fæl med å stjele sokker og truser). Vi har kuttet ut å sperre for garderoben med skoene – han bryr seg ikke. Trappa er i daglig bruk – han flyr opp og ned og må dempes for å ikke deise i bakken (AD/HD sånn innimellom her ja…)
Vi var og badet i et vann i går ettermiddag, og det var tre nakne damer uti som ropte på ham. Må ikke tro han ville uti nei! Men det var før jeg la på svøm – da var han rask på labben og heiv seg utpå dypt vann for å ta meg igjen! Jeg måtte svømme for livet for å ikke bli oppskrapt på ryggen. Han ser sine folk an den gutten, hihi!
Han har en svært god vane når kan kommer stormende mot deg – han setter seg boms ned foran deg og venter. Ingen hopping og styring på ham, og det liker jeg veldig godt. Ikke alle som synes hoppende hunder er stas (meg inkludert). 

___________________________________
 
I dag har vi hatt besøk av Saivo og Lina fra Bergen! Saivo er en stabijgutt på 1 1/2 år, og han og Amigo kom kjempegodt overens! De lekte og herjet, og gikk spor og badet i fiskedammen vår… Knallkjekt å treffe en annen stabijhann, som attpåtil bor i nærheten (jaja Bergen er jo ikke såå langt herfra). Amigo og Saivo er ganske like på hverandre, og jeg og Lina kom fram til at de har mye av de samme faktene. Bjeffing på ting og tang, mykheten som en katt, finurligheten osv. osv. Saivo fikk dessuten prøve seg på blodspor, og det likte han veldig godt og var så flink atte! Vi kommer nok til å treffe både ham og matmor flere ganger!

________________________________________

 I dag oppdaget jeg at Amigo er en reser til å svømme! Vi gikk til et vann i kveld for at bikkjene skulle få kjøle seg ned, og jeg bestemte meg også for å hoppe uti. Amigo satt på land og lurte på hvor i alle dager jeg skulle hen – dette hadde han aldri sett før! Jeg ropte på ham, og han reiste seg tvert og vasset uti. Og han la på svøm etter meg i en sånn fart, at jeg ble helt oppskrapt på ryggen. Det var ingen tvil om at dette var gøy!! Etterpå var han helt gira – tror denne nye opplevelsen gav han et kick!
_____________________________________
 
Det holdt nesten på å gå galt i går. Amigo hoppet fra en flytebrygge til en annen og datt i vannet. Ikke noe krise sånn sett, men han forsvant under flytebrygga. Heldigvis fikk jeg tatt tak i nakken hans og dratt ham opp! Det gikk så fort at han ikke skjønte hva som skjedde, men selv ble jeg ganske skjelven. For det var mørkt og vanskelig å se. Var klar til å jumpe uti. Fy søren – det var ekkelt!
______________________________________

Var en tur i skogen med alle hundene i går, og det var herlig! Gjørmete ble de alle sammen, og måtte få seg en tur i nærmeste vann… De voksne hoppet uti med friskt mot, men Amigo var mer skeptisk. Med litt hjelp fra meg fikk en motvillig valp svømme en meter og to, hehe. Herlighet Amigo – du har svømmehud mellom tærne, så dette må du takle.
______________________________________
 
Første møte med et pinnsvinn skjedde her om dagen. Han syntes ikke det var noe særlig stas – likte ikke freselydene som kom fra den rare børsten! Ellers har han opplevd skikkelig tordenvær uten problemer – så da skulle vi gå lyse tider i møte til nyttårsfeiringen! I går spiste vi rester etter invielsesfesten hos oss – og Amigo likte visst beinet, hihi! (litt manipulert da…)

______________________________________Denne siste uka har det blitt en del trening på spor. Ellers har han vært mye sammen med de andre hundene og vært og hilst på naboens nye valp. Han vokser jevnt og trutt, og av og til lurer jeg på om det bunn i ham – knep ham på fersk gjerning i går med hodet godt nedi forbøtta til Aika! Han hadde fått opp lokket og stod der og koste seg verre, og trodde ingen så ham. Ellers er han presis overalt – klatrer oppi vinduskarmene og skal også hjelpe til med å ta ut oppvasken… for ikke å snakke om støvsuging – det er en umulighet med ham i nærheten! Alt som er børste på skal spises/jages/fjernes .
________________________________________
 
Vi var sammen med en hel gjeng og brente st.Hansbål i går kveld. Ja, jeg VET at det er ei uke til, men vi er litt rare her hvor jeg bor…. Amigo gikk rundt og stjal all maten som lå på gresset, og ble deretter med noen av ungene som badet i sjøen. Han vasset til knærne, men nektet å gå lenger…. og det skjønner jeg godt; det er bare 12 grader uti. En av ungene sa til faren sin: “kan ikke vi også få en stabbøyhinn“, hihi!

_______________________________________

Amigo er blitt stor gutt – det er ikke mye om minner om den lille valpen vi hentet for nøyaktig 4 uker siden. Han er blitt lang og slank og er en skikkelig “rabbagast” som vi sier her på vestlandet. Ble vaksinert her om dagen, og han foretrakk ikke en mine da han fikk sprøyta. Veterinæren ble supersjarmert av ham, og ville beholde ham, hehe. Vekta stanset på 10 kg i dag, og han måler 37 cm i mankehøyde. Skal bli veldig spennende å se hvor stor han blir når han er utvokst!
Vi har hittil vært forskånet for skostjeling, men nå hopper han elegant over alle hindringer vi lager for ham… så det er blitt relativt mye travlere i huset for tiden! Ellers trener jeg ham på korrekt innsitt – ved hjelp av klikkeren. I går skjønte han ikke bæret av hva jeg ville, og han hoppet og spratt for å få tak i pølsebiten. Men han fikk det til et par ganger på slutten. I dag derimot, gikk han direkte inn i korrekt sitt da vi trente! Han er en mester i å lure meg – og han springer veeeeldig fort!!
Vi testet lyd på ham i dag også; et digert avløpsrør fungerte som trompet. Amigo bjeffet som en gal og skulle frem og tøffe seg.

Vi har også vært på sporkurs en hel helg på Tunge. Amigo stilte som yngstemann men var minst like flink som de voksne.

____________________________________

I dag gjemte jeg meg i høyden for Amigo mens vi var på tur. Satte meg oppå en gravemaskin nedenfor tomta, og kunne observere hvordan han leita etter meg. Han gikk i ring flere ganger rundt gravemaskinen med nesa godt plantet i bakken – han tenkte ikke engang tanken på at han kunne løfte blikket 1 m opp… men det viser at han jobber på lukt og ikke syn, og det er bra. Han ble forvirret etterhvert og satte seg tvert ned og tenkte. (Så slik ut i hvert fall, hehe). “Hvor ER hun da?!” Gav fra meg en liten lyd, og så oppdaget han meg. Trenger vel ikke å nevne at lettelsen og gleden var stor da.
Da vi gikk hjem, så tok jeg en snarvei opp til huset, og stod og fulgte med på hvor han gikk. Han fulgte veien oppover, men slo tvert av der jeg hadde forlatt veien for å komme hjem. Han sporet seg frem til meg. Flink gutt!

_____________________________________

Har vært en tur i byen med Amigo – det var mye nytt å forholde seg til for en liten gutt Vi bor landlig til, og plutselig var det biler og folk overalt. Rart hvordan en valp tiltrekker seg oppmerksomhet; vi kunne nesten ikke gå i fred for alle som bare MÅTTE hilse på ham. Men han er så flink atte – sitter fint og hilser på de som kommer.

___________________________________

Vi har laget oss en rutine, Amigo og jeg. Hver kveld før leggetid, så har vi to vår egen private pratestund. Dvs. jeg halvligger på teppet hans og stryker ham over brystkassen og småprater mens han borrer snuten under haka mi og “snuggler” – kosesnuser. Det er veeeldig koselig altså Etter 5 minutter er det godnatt, og han sover som en stut resten av natta alene.

________________________________________
 
Jeg og Amigo har vært på skogstur idag. Alene – uten de andre bikkjene. Det er viktig for at han skal bli et selvstendig individ å få utforske verden på egenhånd uten de andres drahjelp. Det var en “tabbe” jeg gjorde med Aika, som den dag i dag får litt fnatt når hun blir igjen alene uten Sonny til selskap… Vi gikk og koste oss i skogen, og innimellom gjemte jeg meg når han var opptatt med andre ting. Det gikk ikke lange stunda før han kom stormende og snuste seg fram til meg, og gjensynsgleden var enorm Dette knytter båndet mellom oss sterkere sammen, og det vil være et godt grunnlag for seinere samarbeid i skogen.
_____________________________________
 
I dag er Amigo 10 uker, og vekta viser 8,5 kg! Det er en oppgang på 3 kg siden vi dro fra Oslo! Appetitten er på topp, og humøret likeså.

________________________________________ 

Amigo har badet i sjøen for første gang. Han hermet etter de andre hundene, men jeg tror ikke han syntes det var sååå morsomt! Flytebryggen derimot, var gøy å springe på – og matmor hadde full hyre med å passe på at han ikke gikk på trynet i vannet.

Jeg er dessverre på jobb på 17 mai, men heldigvis er han ikke alene hjemme. Han har sett på korpset som gikk forbi, og det var visst morsomt!

____________________________________

I dag har vi bare gjort oss kjent på eiendommen og i huset. Amigo sov ute i gangen sammen med Aika den første natta, og det gikk over all forventning! Aika har adoptert ham – det er helt sikkert!

______________________________________ 
Amigo kommer hjem til Sveio etter en laaaang biltur fra Oslo. Han har sovet det meste av tiden, og det var uten problemer av noe slag! Han skreik de første 10 minuttene etter at vi forlot Britt og Lars, men deretter fant han ut at det var like greit å sove litt. Traff Sonny og Aika som var veldig nysgjerrige på dette nye vesenet, men det gikk ikke lange tiden før de fant tonen!