Det er fortsatt litt uvant for meg å ha fri en hel påske; 20 års jobbing i helsevesenet har visst prega meg dypt 🙂
Jeg har ingen planer om å reise vekk; snø er absolutt ikke min favoritt og å dra vekk alene med to bikkjer kunne jeg ikke se for meg ville være noe gøy.  Borte bra, hjemme best 🙂

De første par dagene har det vært rimelig regn- og vindfullt, men Yr.no lover godt vær resten av påsken:

Og dermed er det bare å nyte det i fulle drag!  På med solkrem og ut i skogen!

Vi var ute i skogen og prøvde oss på en liten photoshoot; det er pinadø ikke lett å være alene og skulle ta oppstillingsbilder av bikkjer med rakett i rævva.  Og så var jo tanken at jeg også (for en gang skyld) skulle være med på bildene 🙂

Det ble tatt en haug med bilder og knærne mine fikk virkelig kjørt seg med springing att og fram mens jeg ropte «bliiiiiiiiiiiiiiiiiii bliiiiiiiiiiiiiiiiiiiii bliiiiiiiiiiiiiii».  Til slutt stod jeg igjen med disse bildene:

Amigo og meg

Storm står i ro et nanosekund

Amigo sitter alltid i ro han 🙂

Hjort i nasen!

Alle tre

Jeg la et spor til Storm i går ettermiddag i regnværet og la det i et for meg helt ukjent område.  Jeg brukte tre dl blod og lot sporet gå over både myr, inni tett granskog, langs bratte fjellhyller og gjennom hogstfelt.  Sporet endte på 1 km og det er vel det lengste sporet jeg har lagt for Storm.

Rødt er spor, blått er Storm

Slik ser sporet ut via Google Earth

Han hadde litt problemer over myra; det var mye ferske dyretråkk der og han fulgte dem et lite stykke før han krysset seg tilbake til sporet.  Det er ikke lett å lese av bildene men fra myra gikk det rett til værs; det var nesten litt fjellklatring en stund 🙂  Det var så greit i går når jeg la sporet for da gikk jeg jo rolig.  I dag var Storm i førersetet og han hadde full kontroll og dermed fikk jeg brukt pustemusklene mine godt hihi.  Tempoet hans er ikke overdrevent høyt, men han er mye kjappere og lettere til beins enn meg som er livredd for å trø gjennom hull i bakken og ødelegge knærne enda mer… Roooooolig er et ord han ikke heeeelt har skjønt betydningen av enda 🙂

Avhoppene gikk problemfritt, sårleiet passerte han rett under så det oppdaget han ikke.  Ellers gjorde han en fin jobb synes jeg.

Sverdslukeren Storm....

Jeg fikk forresten et hyggelig brev i posten her om dagen; kortet som viser at Storm nå er offentlig godkjent ettersøkshund.

Nå får jeg håpe (høres fælt ut) at vi kommer ut på ettersøk snart slik at Storm kan få begynne å lære ordentlig.  Det er godt å ha Amigo i bakhånd som den erfarne hunden han er, men jeg vil bruke Storm mest mulig framover.

Imellomtiden vil det bli endel sporprøver for begge gutta,  all trening er god trening 🙂  Storm aktiviseres i tillegg med kjettingdrag to-tre ganger i uka, han drar 6,4 kg uten problemer.  Kløv går han også med innimellom.