I formiddag var jeg ute og luftet alle tre bikkjene; dreveren Tara er på besøk hos oss for tiden.
På turen hjemover så gikk vi på sykkel- og gangstien langs E 39 og et lite stykke før vi kom bort til busskuret så var det som om bikkjene fikk en rakett i rumpa for alle tre tverrvendte og heiv seg ned i grøfta.
Jeg var totalt uforberedt på manøveren og havna nesten på snørra og skulle akkurat til å frese fra meg noen velvalgte gloser om idiotiske bikkjer da jeg hørte angstskrik fra buskene. Det var umiskjennelige lyder for meg – dette kunne ikke være noe annet enn rådyr!
Jeg kunne jo ikke se noe der så jeg bare dro bikkjene tilbake og fikk surra dem fast til et gjerde – lettere sagt enn gjort for de var rimelig gira kan man si…
Jeg gikk forsiktig ned i grøfta og fant et høyst levende rådyr – ei rågeit som tydeligvis var skada. For jeg tok tak i henne og snudde henne mot meg; hun satt på rumpa og kunne overhodet ikke gå. Det viste ingenting på henne men garantert påkjørt var hun.
Jeg følte meg relativt hjelpeløs; jeg hadde ingenting å hjelpe meg med for å avlive henne. Kniven som vanligvis sitter i jaktbuksa mi var selvsagt ikke der; jeg vasket buksa her om dagen og hadde glemt å sette kniven tilbake på plass.
Så jeg vurderte litt att og fram; dyret så ikke ut for å kunne komme seg noe sted så jeg tok bikkjene med meg og løp hjem for å hente rifla. Det tok meg kanskje 10 minutter att og fram.
Hun ble liggende på stedet hvil etter skuddet
Hun lå i samme posisjon og hadde gitt helt opp stakkar. Så det var en befrielse å få slutt på lidelsene hennes. Hvor lenge hadde hun ligget der kan man jo spekulere i… Jeg ringte og snakket med politiet og de hadde ikke fått inn noen meldinger om påkjørsler.
Ingen ytre tegn til skade
Jeg tittet litt ekstra på stedet der hundene dro meg ned; det var tydelige merker her etter at dyret har seilt nedover for vegetasjonen var helt flat der. Jeg håper inderlig at hun ikke har ligget der altfor lenge; hadde det ikke vært for at bikkjene luktet henne så ville ingen ha oppdaget henne og det hadde nok tatt en god stund før hun døde.
VÆR SÅ SNILL Å RINGE 02800 HVIS DU ER UHELDIG OG KJØRER PÅ VILT!
Vel hjemme så flådde jeg dyret og her var det tydelig hvor skaden satt:
Bakparten er helt gåen
Vomma var hel; det var kun rumpa og et stykke fram på ryggen som hadde fått smellen. Med en slik skade som dette ville hun ikke dødd raskt; hun kunne blitt liggende lenge.
Jeg blir så forbanna og lei meg for dette er ikke første gangen… folk kjører på og melder ikke fra. Betyr ikke et liv noenting???
Ivrige hunder
Hundegården gjør nytte som slakteplass
Flinke vovsene mine – uten dem hadde vi aldri visst om rågeita.
LINK: Hva skal du gjøre ved viltulykke?
Merkebånd
18. juli, 2013 kl. 10:33
Ifølge veitrafikkloven er man forpliktet til å melde ifra!!
Og om du er uheldig og får skade på bilen, så skriver lokal viltnemd ut bekreftelse på skaden og forsikringsselskapet ditt vil betale for skaden.
En ting som jeg lurer på: Det er utarbeidet merkebånd til å merke skadested med, de fås på «biltilsynet». Hvorfor sendes ikke denne ut sammen med vegavgiften eller forsikringspapirene??
Politiet formidler alltid kontakt med lokal viltnemd, uansett hvor du er i landet. De fleste av oss vet jo sånn ca hvor vi befinner oss 🙂
18. juli, 2013 kl. 10:44
Er så enig med deg Berit! Særlig de store vogntogene stopper ikke; enten fordi de rett og slett ikke merker at de treffer f.eks et lite rådyr, eller at «Tid er Penger» og bryr seg ikke. Uansett så er det grusomme skjebner disse dyrene lider.
IF deler ut merkebånd; jeg har lagt til et bilde av det i innlegget mitt. Der er det enkel instruksjon på hva man skal gjøre i tilfelle uhellet er ute.
18. juli, 2013 kl. 09:08
dette er helt forferdelig 🙁 bra du gjorde slutt på lidelsene hennes :/ stakkars, er ikke bra at folk kjører videre uansett hva de kjører på, man kan i alle fall avlive om det ikke står til å redde :/ så har man jo melde plikt til viltnemda om man kjører på noe 🙁 for hun kan også ha rådyrkalver liggende et sted stakkars :/ trist at folk er så hensynsløse! :/ jeg ble forbanna når en bonde kjørte over 2 rådyrkalver på jordet hjemme, de var 14 dager gamle.. man kunne se de bak mora ørene stakk opp av gresset så det var jo ikke så høyt. men han rakk å slå en del før han traff nr 1, så gikk han ut å sparket på den, kjørte to slåtter til føre han traff kalv nr 2…. så gikk han ut å sparket litt på den også… og viltnemda mente han kunne sett dem for han så mora løp avgårde… han kjørte også på en stokkand som lå å led i flere timer etterpå som viltnemda måtte avlive.. så er så irriterende, skjønner at det kan skje uhell, men de kan jo prøve å sjekke området der de ser mora på et jorde, og avlive de de kjører over som overlever.:/
http://www.f-b.no/nyheter/radyrkalver-tatt-av-slamaskin-1.7928013
http://www.demokraten.no/lokalnytt/article6702243.ece
http://www.demokraten.no/lokalnytt/article6702242.ece
18. juli, 2013 kl. 10:45
Dessverre er det nok mange dyr som lider samme skjebne er jeg redd.
17. juli, 2013 kl. 16:02
Sånt er bare hjerteskjærende. Gudskjelov at det var akkurat dere som gikk akkurat der akkurat da, for ellers hadde stakkaren kanskje måttet ligge lenge til? Det får en til å lure på hvor mange dyr ligger slik og lider rundtomrking i landet vårt i skrivende stund? Det er jo ingen sak å få meldt fra om slik. Det går jo an å ringe selv om man ikke har giddet (hatt anledning, feks på motorvei får man jo ikke stoppet) å stoppe og merket stedet. Både gubben og jeg har tlfnr til viltnemda i bilen, er man ute på tur så er fortsatt 1881/1880 etc flinke til å finne frem tlf-nr man kan få meldt fra på!