For første gang siden jeg begynte å jakte har hjorten glimret med sitt fravær. Jeg har ett område jeg jakter på og der har det vært helt tørke – det er rett og slett deprimerende å ikke kunne se et eneste lite spor engang… Dvs.det har vært en del tråkk på den lille bøen som brukes til måneskinnsjakt, men da var månen helt vekke og været umulig så det var ikke sjanse til å få dyra. Når månen endelig kom så hadde hjorten funnet seg et annet sted å være.
Resten av terrenget har heller ikke hatt mye å skryte av; jeg har gått i timesvis uten å se en eneste liten fis av et tråkk eller møkk og det er alarmerende dårlig. Det er ikke bare jeg som opplever dette – fellingsprosenten i Sveio er rekordlav i forhold til hva den har vært tidligere år (45,8 % kontra 79,1 % i fjor).
Været har heller ikke vært på min side – det har vært mye regn og vind og ugunstige forhold og jeg har slitt med motivasjonen om å gå ut i terrenget når det er drittvær. Så lenge det ikke finnes tråkk i området så gidder jeg heller ikke å bruke energi på å gå ut heller… lysten til å jakte under slike forhold er fraværende!
Tidlig mørkt og mye å gjøre på jobb samt en liten firbeint krabat i hus har også tatt tiden fra meg. Det er vel mest jobben som har tappet meg for energi; det skal bli sabla godt med juleferie! Da kan jakt være jakt og jeg skal konsentrere meg om å begynne sportreningen med Storm siden snøen endelig har forsvunnet.