Det regnet en smuuule i dag også når vi gikk spor.  Forskjellen fra forrige helg var at vi denne gangen deltok på ordinær prøve i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og omegn.

Det var tungt å stå opp i dag tidlig; klokka var 05.15 og både jeg og Amigo svima rundt i stua før vi ble sånn noenlunde våkne.  Det regna kattunger på veien over Stord og jeg måtte sjekke en ekstra gang at jeg hadde tatt regnbuksa med meg.  Ellers ville det bli en heller våt fornøyelse i skogen i dag!

På veien over Fanafjellet fikk jeg nesten vannplaning så mye skvatt det ned fra himmelen, men heldigvis roet det seg ned etterhvert.  Vel framme på Stend så ble det riktig bra vær med glimt av blå himmel og greier.  Men – det skulle jo ikke vare så lenge da før slusene åpnet seg igjen… de gikk opp og igjen hele dagen faktisk 🙂

Vi var et variert knippe ekvipasjer med flere litt utradisjonelle raser med – det var selvsagt retrievere i alle varianter og kooikerhund, papillon, basset fauve de Bretagne, wachtelhund, stabijhoun, engelsk springer spaniel og rhodesian rigdeback.  Vi var 13 ekvipasjer som stilte til start.

Det var to dommere og jeg var sistemann ut i sporet for min dommer så det ble noen timers venting; men som ei anna sa: «Er det èn ting vi hundefolk er vant til så er det å vente». 🙂

Da det nærmet seg vår tur så ble vi fortalt at vi skulle følge turveien rett fram til vi kom til en benk der en av de andre ville sitte og vente.  Det var jeg og Oddvin med wachtelen Atoz som gikk sammen innover.  Men etterhvert som vi gikk og gikk og GIKK så begynte mistanken å gnage om at vi var på feil sted.  Det var ingen skilting overhodet og veien delte seg først i to, deretter i tre og så var vi lost…  Etter litt om og men så ble vi henta tilbake til parkeringsplassen og beskjed om å kjøre en hel omvei for å komme fram til møtestedet.  Da hadde vi vel gått et par kilometer tenker jeg, så både bikkjer og vi var trøtte i beina og småsultne (og tissetrengte).  Ja ikke bikkjene da; de slengte jo bare opp beinet ved hver en stolpe de fant.

I alle fall – det var heldigvis oppholdsvær akkurat da vi dreiv og vandret og det var deilig.  Ikke så gøy å starte dassblaut liksom.

Mens Oddvin fortsatte inn til sin sporstart så ventet jeg en halvtime i bilen for nå begynte det å regne noe infernalsk og jeg ville ikke stå ute og bli klissblaut.  Når det letta litt så tok vi fatt på veien innover Hordnesskogen og ventet vel en liten halvtime før dommeren og kjentmannen kom meg i møte.  Sola tittet fram og det så ikke så aller verst ut faktisk.

Amigo ble satt på sporet og han jobbet i sitt vanlige gode tempo; nesa duppet av og til nedi men for det meste lå han i normalhøyde.  Han markerte sårleiet fint.
Der jeg regner med at det var vinkler og avhopp så gjorde han et nydelig tapsarbeid; noe som også ble bemerket av dommeren etterpå under kritikkopplesingen.
I den siste vinkelen måtte han jobbe noe mer for å utrede men også det løste han veldig fint.
På det tidspunktet var det slutt på oppholdsværet; det hølja ned i så store mengder at jeg begynte å svi på øynene når mascaraen og hudkremen blanda seg inn i tårevæsken 🙂
Det er jo ikke noe sjakktrekk akkurat å ha på seg sminke når man skal gå spor i drittvær, men du vet – forfengeligheten lenge leve hihi.  Så jeg så ut som jeg hadde vært i krigen med svarte mascarastriper nedover kinnene og barnåler og løv stikkende ut gjennom flettene samt prikker av gjørme på kinnene.  Dommeren og kjentmannen lo etterpå og mente de var heldige som slapp å pynte seg slik vi damene gjør 🙂

Amigog gravde selvsagt over klauven og kunne ikke bry seg mindre om den så det ble kjentmannen som måtte ta hånd om den til slutt.

Vel framme på møteplassen var det greit å få tørke av seg det verste og få litt te og en vaffel i kroppen.  Klokka var nå halv to og det var mange timer siden frukost.

Det ble en stund å vente selvsagt for det tar tid å skrive kritikker på 13 stykker og å fordele premier.  Jeg anket litt på å komme meg hjem før det ble mørkt også siden jeg skulle legge spor for en kandidat som jeg skal dømme i morgen.  Blod og klauv lå i bilen så planen var å legge sporet på veien hjem.

Men endelig var det tid for en oppsummering og den var som følger:

0 premie:  4
3 premie:   1
2 premie:  3
1 premie:  5 hvorav 1 m/HP

Amigo hadde gjort en solid jobb og fikk en velfortjent 1 premie og vi ble nummer fire totalt 🙂

Dommeren sa at vi var en veldig god ekvipasje som ble ført av en meget erfaren fører samt at Amigo hadde svært bra tapsarbeid.  Han var rask til å komme inn på sporet igjen.  Det var litt lengre utredning i siste vinkel.

Kritikken:
«Markerer sårleie.  Veldig god på tapsarbeid. Sporslutt etter 25 min.»

3 x meget godt (sporstart, arbeidsmåte, helhetsinntrykk)
3 x utmerket (tempo, tapsarbeid, konsentrasjon og vilje)

Dommer:  Nils Jakob Eide

Ekstra gøy var det at Oddvin og Atoz fikk 1 premie med HP og ble prøvevinner!  Godt jobbet og gratulere så mye med velfortjent seier!

Med en gang vi var ferdige så heiv jeg meg i bilen og kjørte avgårde i håp om å nå 16.30-ferja.  Det gjorde jeg med god margin; det var bare det at den gikk 16.15 i stedet og neste gikk ikke før kl. 17.00… Så da hadde jeg brått god tid likevel da i ferjekøen.

Jeg hadde tatt med meg lommelykt sånn i tilfelle jeg måtte legge spor i mørke, men heldigvis slapp jeg det; jeg var hjemme litt over 18.30 og løp rett til skogs.  Da jeg kom ut av skogen igjen var det fremdeles god margin til mørket heldigvis 🙂  Så nå er vi klare til dyst i morgen!