…så kan vi bruke tiden til å gå spor f.eks!
I går ettermiddag la jeg to spor, et til Blixtra og et til Amigo. Hun er enda ikke kommet i høyløp, så da tenkte jeg at det kunne være artig å ta en tur ut i skogen! Jeg var også nysgjerrig på hvordan hun var i sporet skal jeg innrømme 🙂
Hun får låne selen til Amigo og jeg må jo bare le; den er aaaaltfor stor til henne stakkar! Men jeg knyter selen sammen med sporlina og da funker det som snus.
Blixtra settes på sporet og jeg sier «spåååååååååra» og så begynner hun å jobbe. Jeg sier ikke et eneste ord på hele turen og hun arbeider i et flott tempo og er lett å lese. Jeg har puttet GPS-en i lomma og følger bare henne der hun går.
GPS-signalet på hennes spor forsvant et stykke før sporslutt når jeg la det i går og derfor ser det ut på bildet som en rett rød strek. Skjønner ikke helt hvorfor den skal rote men det er noe galt med den, for den henger seg også opp på tripptelleren.
Spor rødt, Blixtra lilla
Uansett; jeg vet sånn noenlunde hvor sporet går og lar henne bare ta seg ut. Hun klarer avhoppene veldig bra og markerer også sårleiet fint med et lite sniff før hun går videre. Hun er veldig lett å ha med å gjøre og virker sporsikker.
Svenske spor har jo kløv som sleper i tillegg til blodet, men her er det altså bare blod. Det ser ikke ut for å hindre henne 🙂
Siden GPS-en har tøysa med tripptelleren vet jeg ikke helt hvor langt det sporet er men vil vel tippe at det er rundt 400 m.
Sporslutt
Hun finner kløven og får velfortjent kose seg med den!
Flink jente!
NAAAAAAAM!
Deretter var det Amigo sin tur. Han fikk et fullt spor og løste det uten nevneverdige problemer. Han markerte ikke sårleiet.
Spor rødt, Amigo lilla
Begge bikkjene fant selvsagt et digert gjørmehull og slik så de ut etterpå…
Rene og pene...??