Været er helt fantastisk for tiden og det er man bare nødt for å utnytte til fulle!  Så jeg fant fram blod og klauv og stakk til skogs i går ettermiddag og la et spor på rundt 85o meter med tre sårleier og stort sett bare gåing i kratt og klatring opp og ned fra bergknatter – det var unntaksvis at jeg holdt meg sånn noenlunde i vater hihi. 
Så når jeg kom hjem hadde jeg masse kvist og løv i håret og buksa mi så ikke ut i måneskinn, full av gjørme som den var.
Men – hjorten velger ofte å stikke seg vekk så da må jeg jo prøve å etterligne det da.

Ikke lett å se hunden her!

Sporstarten er litt famlende og det kan kanskje skyldes at bakken er godt frossen og det ligger en tynn skorpe med snø over.  Samt at det er myyye tråkk etter hjort her, spor som ikke var her i går da jeg la sporet.  Men etterhvert som vi kommer oss oppover i skogen der sola har varmet opp bakken glir det mye lettere.

Amigo markerer blod

Vi passerer sårleiene uten at Amigo markerer nevneverdig; jeg ser at han gir et kort sniff nedi det ene sårleiet.  Det får jeg bare være fornøyd med 🙂

Her gikk vi oss rett og slett fast... dvs. JEG satte meg fast.

Det var litt pirk her og der denne gangen, men det er bare å fortsette å trene.  Vi kom greit fram til sporslutten og som vanlig har Amigo sin helt egne måte å ta seg av klauven…

Rødt er sporet og blått er Amigo

Håper påskeværet holder seg; da blir det nok flere turer ut i skogen enten på sportrening eller rusletur med fotoapparatet.