Det er mildt ute – kunne tro vi var midt i april og ikke starten på januar… merkelig klima vi lever i for tiden!

Sporet som jeg la i går ble altså gått i dag.  Det var nesten 400 m langt og hadde to avhopp og et sårleie – det er også lagt med bittelite blod og i et område med myyyye tråkk.

Sporstarten på E39 gikk helt ok – han brydde seg ikke om bilene som suste forbi.  Det ble litt att og fram i starten – men det er jo vanlig før sporet har «satt seg» i nesa.  Jeg prøver å observere bikkja på hvordan han jobber annerledes da enn når han er på sporet – det er viktig for meg når vi kommer ut i reelle situasjoner.  Jeg prøver også å bruke lina bevisst slik at jeg stopper opp og strammer den og kanskje tar et bittelitt nykk for å se om hunden vil fortsette på det han holder på med eller om han vil snu og søke i annen retning. 

Over bøen foran kirken var det alldeles søndertrampa med spor..

E39 går visst her også...!

Men det er ikke noe som bryr Amigo stort – han jobber seg fint over autostradaen og forsvinner oppover i skogen akkurat slik han skal.  Nå først merker jeg jo hvor ulendt terreng jeg har lagt spor i – i går kunne jeg jo liksom ta det med ro og studere hvor jeg skulle sette beina.  I dag var det bare å henge på og bruke kommandoen «roooolig» ofte 🙂

Disse var der ikke i går når sporet ble lagt

I alle fall.  Sporet ble løst på en helt grei måte uten problemer.  Det var kun helt i starten at det var litt sulling – men han henta seg fint inn igjen.


Alt i alt er jeg fornøyd med dagens innsats.