På vei hjem fra jobb får jeg utkalling på ettersøk etter en påskutt råbukk.  Dyret er truffet litt for langt bak og forsvant ut av syne og inn i et ultratett kratt (som vi vestlendinger vet alt om…!)

Amigo tar sporet med engang og det er en liten blodklatt med vominnhold i som pga kulden har krystallisert seg.  Rett etter at dyret ble påskutt så kom det en rev luntende forbi og den fikk seg en kule – og lukta av reven vil naturlig nok innvirke på sporinga til Amigo da begges blod er blandet og ligger på samme sted.

Amigo sporer seg forbi reven og lar seg heldigvis ikke forstyrre av de luktene (rev lukter veldig stramt).

Jeg blir mismodig når jeg ser terrenget vi skal inn i – det er sykt tett av døde trær med spisse greiner som er vevd inn i hverandre.  Det er så tett at det ikke er mulig å se mer enn 20-30 cm fram… og selvsagt skal vi inn der!  Amigo går lett fram såklart – det er verre med meg som er oppreist med rifle på ryggen og sporlina i hånden og skal prøve å holde sånn nogenlunde balanse 🙂

Vi sklir nedover glatt berg i retning sjøen og kommer fram til et gjerde.   Ingen tvil – vi skal over sier Amigo.  Jeg har ikke sett noe blod eller vom sålangt.  Men etter en liten stund er vi inni tett kratt igjen, og da oppdager jeg friskt blod.  Det er kun et par dråper, men det holder det 🙂

Vi kommer ned sleineberget og Amigo vil mot sjøen.  Jeg hører at det er noe som plasker i vannet; kan det være fugl eller er det rådyret? På toppen av haugen kjenner vi stram vomlukt; søtlig og emmen og jeg er overbevist om at dyret må være like i nærheten.  Jeg finner også litt vominnhold et par steder sammen med friskt blod.

Det blir litt att og fram nå – tydelig at dyret har oppholdt seg her for å hvile antakelig og gått i ring.  Amigo er har vært nede ved vannet flere ganger og speider utover.  Litt lengre langs sjøkanten er det ikke rom for tvil – han går resolutt uti og legger på svøm.

Jeg finner en ganske stor frisk blodflekk en halvmeter fra sjøkanten, så det er helt sikkert at han har lagt på svøm ja.  Jeg har selvsagt ikke mulighet til å svømme over sundet med rifle og jaktklær, så jeg får Amigo på land igjen og vi ringer etter en som kan komme med båt til å ta oss over til andre siden.  Vi håper og tror at dyret har kommet seg over og er såpass utmattet at det ligger like i nærheten.

Mens vi sitter der og venter og diskuterer litt strategi videre så hører vi et par lyder og sveiper med lommelykta langs strandkanten på vår side.  «Der står han pinadø!» sier jegeren og jaggu deg har han rett!  Råbukken står uti vannet og kommer ingen vei.  Antakelig har han svømt langs kanten rundt viken og er nå 60 – 70 meter unna oss.  Jeg binder Amigo og jeg gir signal til jegeren om å skyte.  Dyret får et godt treff og ramler uti vannet og dør raskt.

Amigo er veldig ivrig etter å få komme seg bort til rådyrbukken såklart og han får uhemma skryt av meg 🙂  Flinke gutten.  Hadde aldri i livet funnet dyret uten en god snute nei!