I kveld gikk jeg en time seinere ut på post og jeg hadde med meg et varmt pledd til å ha over beina dersom jeg kom til å bli sittende hele natta. I går satt jeg bare 3 timer og jeg ble skikkelig kald.
Kvelden i kveld var nydelig. Mye finere enn i går, for da var det vasskaldt og månen kom og gikk og så var det haglbyger innimellom. I kveld var det derimot stjerneklart og 1-2 minusgrader. Jeg var på post rett før kl. 21.00.
Etter et lite kvarter hører jeg det knake rett foran meg. Det er jo kaldt, så det knaker når man går på snøen. Jeg tenkte først at det var en av naboene som skulle ut og lufte seg litt, men det vedvarte liksom og kom nærmere. Jeg kikka og kikka etter dyr og der! borte ved en stein stod det et enslig rådyr og beita på de frosne gresstustene. Jeg ble litt skuffa for jeg tenkte at det var ei geit som kom og det vil jeg ikke skyte. Vi prøver så langt som råd er å la de være i fred. Men dyret strekker hals og viser hele hodet sitt og da ser jeg at det er en råbukk. En voksen – ikke et kje som i går.
Så da stiger pulsen bittelitt og jeg tenker at denne her skal bli min 🙂 Han beiter innimellom gresstustene og er ikke mulig å skyte slik han står med fronten mot meg. Men etter ganske kort tid så begynner han å gå utpå bøen med breisida til så jeg følger ham i kikkerten og når han stopper opp så klemmer jeg inn avtrekkeren og han faller overende på stedet hvil. Avstanden er 44 meter.
Det er ingen stor bukk, men han er fin og rund. Jeg vommer ham og bærer ham ned til bilen før jeg returnerer til post; klokka er jo bare 21.45 og jeg vil friste skjebnen til hjorten. Man kan jo aldri vite ikke sant? Så jeg setter meg godt til rette nok engang og blir sittende fram til 01.00 uten at det har skjedd noe interessant på bøen. Jeg kjører derfor hjem og flår bukken og Amigo er happy for han får slikke blod og spise litt kjøtt (strupen bl.a). To rådyr på ett døgn er bra synes jeg 🙂