DETTE BØR ALLE JEGERE TENKE OVER

 Hvor stod dyret når du skjøt?
Forbausende mange klarer ikke å si nøyaktig hvor dyret stod i det skuddet gikk.  Det betyr jo vanligvis ingenting siden dyret går i bakken etter et vellykket treff.  Men dersom du har feilberegna avstand eller dyret evt. har flytta seg i det du skyter så er det fort gjort at det blir en skadeskyting eller dyret forsvinner ut  av syne og du ikke finner det igjen.  Ofte er det i skumringstimen man skyter og dermed lurer omgivelsene deg i form av at du ikke ”kjenner igjen” skuddstedet.  Prøv derfor i enhver jaktsituasjon å plukke ut noen referansepunkter slik at det er lettere å finne selve skuddplassen etterpå.  For en ettersøksjeger letter det arbeidet enormt dersom man slipper å leite på feil haug eller 50 m i feil retning… og det sparer tid ikke minst!

Avstand?
Noen skyter på lengre avstand enn andre og ikke alle er like flinke til å beregne avstand og ei helle kjenne riflas og egnes begrensninger.  Å kjenne sitt våpen og vite hvordan det oppfører seg på ulike avstander er viktig for ellers kan man få seg en lei overraskelse.
For ettersøksjegeren er det greit å vite om det er 100 eller 200 m man har skutt på – dessverre er det noen som pynter på avstanden og ikke sier det som det er av redsel for å få represalier.  Husk at ettersøksjegeren ikke er der for å moralisere eller kjefte – de er der for å hjelpe jegeren.  Avstand og hvor dyret stod i forhold til jegeren gir verdifull informasjon som kan tegne et bedre bilde på hva som kan ha skjedd og hvordan løse søket.

Flere dyr sammen?
Det er ofte flere dyr sammen i skuddsituasjonen – enten de er i flokk på en bø eller på tur gjennom skogen.  Ved skudd forsvinner som regel de friske dyrene vekk fra stedet mens den påskutte blir liggende igjen.  Men av og til løper dyret sammen med de andre – i alle fall et stykke.  Å vite HVA slags dyr man har skutt på (kjønn, alder) er også vesentlig – igjen er det en del som sliter med å kunne si om det var fjorkolla eller den voksne kolla de skjøt på.  Eller var det rett og slett en spissbukk?  Du skal vite hva du skyter på og ikke minst er det viktig for ettersøksjegeren å vite at det er korrrekt dyr man går etter – særlig når det er flere i en flokk.

Hvilken vei stod dyret?
Tenker man anatomi så ligger hjerte og lunger i midten framom mellomgolvet.   Bakom mellomgolvet  har vi milt og vom over på venstre side mens leveren ligger på høyre.  Tarmene i midten.  Står dyret svært skrått i skuddøyeblikket vil kuleutgangen kunne komme for langt bak og treffe f.eks vom, tarm eller lever.  Det har også betydning om dyret skytes skrått bakfra eller skrått forfra.  Se plansjene om rådyr og elg og se selv.

Har man skutt på svært skråttstående dyr så vet man også at sjansen for å skadeskyte er stor.  Treffpunktet forteller mye om hva slags skade man kan forvente seg og hvordan søket kan fortone seg.  Si derfor fra til ettersøksjegeren med en gang om hvordan dyret stod – det er til stor hjelp.

 

 

Skuddreaksjon?
Står dyret helt stille og bare ser seg rundt og begynner å beite igjen eller jogger et stykke for så å bli stående kan det tyde på bom.  Uansett skal man ikke avspise det med ” det var nok en bom” for så å jakte videre; man skal undersøke skuddstedet og gjøre et kontrollsøk med hund.

Legg merke til hvordan dyret oppfører seg etter skuddet.  Ta nytt ladegrep straks og ha kontroll på dyret helt til det ligger nede.  Faller det knall og fall og spreller med beina i været så OBS! OBS!  Det er ofte tegn på ”høye skudd” – f.eks ryggtappskudd – og da går det bare et minutt eller så før dyret kommer seg på beina igjen og stikker av gårde i vill fart.  Det samme dersom dyret blir liggende og veive med hodet – vær da klar med oppfølgingsskudd!  Mang en jeger har fått seg en overraskelse da de har trodd at dyret er ferdig og satt rifla til sides for deretter å se at dyret spretter opp og forsvinner før de har sjansen til skudd nr. 2.

Hørtes innslag?
Dette kan man trene seg opp til å høre.  Et treff i dyret blir som et ”svussssj-d`d”.  Er det rein bom så høres ofte ingenting.  Prøv å legge merke til om du hører noe neste gang du skyter – hører du innslaget så får du  en trygghet for at du har treff.  Om det er et godt treff er en annen sak!  De som bruker hørselsvern vil ha problemer med å høre innslaget nettopp fordi smellet skal dempes.

Hvilken vei gikk dyret etterpå?
Når du har skutt så følg med på hvilken vei dyret gikk.   Ofte ligger dyret rett i nærheten, men selv ved et godt skudd kan et dyr springe borti 100 m eller mer før blodtrykket sender det i bakken og det dør av blodtapet og skaden.  Er det skumring eller tett skog der dyret løp inn så vanskeliggjør dette å finne det igjen.  Så følg med!

Lyder etterpå?
Mange dyr løper et stykke før de stuper.  Legg merke til om du hører baksing og stamping og fall i krattet eller om det er helt tyst og stille etterpå.  Det er alltid et godt tegn å høre at dyret går i bakken og det stilner etterpå.

I PÅVENTE AV ETTERSØKSEKVIPASJEN – HVA KAN DU GJØRE?

Du har nå gjort alle de observasjonene som listet opp ovenfor – men dyret er dessverre skadeskutt eller det har forsvunnet og du trenger hjelp til å finne det igjen.   Du er småstressa og vil finne dyret så fort som råd er – dette er velkjente følelser for de fleste jegere.

Mange ødelegger for ettersøksekvipasjen uten å være klar over det der de tramper rundt på skuddstedet i sin streben etter å finne dyret selv, så her følger noen gode råd om hva du bør gjøre.

  • Du kan gå til skuddplassen og leite forsiktig etter tegn på treff (blod, kjøtt, bein, vom, hår).
  • Ikke tramp rundt på skuddstedet – er det blod der så kliner du det utover et stort område og det vil gjøre jobben for hunden vanskeligere.  Pass derfor på hvor du setter beina!
  • Er dere flere sammen så ikke spre dere og søk rundt på skuddstedet – det blir bare rot og dere ødelegger ”bevis”.
  • Du kan gå et lite stykke (50-100 m) i fluktretningen og se om du finne dyret.  Gjør du ikke det – trekk deg tilbake og vent på ettersøksekvipasjen.
  • Merk skuddstedet (legg f.eks lua di der) og der du skjøt fra.  Merk også tiden.
  • Tenk over de tingene som er listet opp foran – avstand, skuddreaksjon, hvor løp dyret, hørte du noe etterpå osv.  Dette er verdifull informasjon for ettersøksjegeren.
  • Når ettersøksjegeren kommer vil han/hun lytte til informasjonen du gir og deretter foreta en skuddplassundersøkelse.   Selv om du ønsker å komme i gang med søket fortest mulig så er det viktig å få dannet seg et bilde av situasjonen og det er ettersøksjegeren som tar avgjørelsene herfra.  Er dyret skadet vil det gå i sårleie innen kort tid og da kan man med fordel vente med å starte søket noen timer.  Vær også klar over at det ikke er tillatt med lysbruk under ettersøk av privat karakter – det er viltnemnd og kommunen som gir dispensasjon til den slags.

 

FOR ETTERSØKSJEGEREN

En skikkelig skuddplassundersøkelse er alfa og omega!  Gjør man en god jobb her er det faktisk halve ettersøket…

Spør skytteren:

  • hvor stod dyret når han skjøt?
  • avstand?
  • flere dyr sammen?
  • hvilken vei stod dyret?
  • skuddreaksjon?
  • hørtes innslag?
  • hvilken vei gikk dyret etterpå?
  • lyder etterpå?

Hva forteller skuddplassen:

  • hår?
  • bein?
  • blod?
  • kjøtt?
  • mageinnhold?
  • farge på blod?

Disse tingene kan man finne på skuddstedet.  Jeg liker å bruke god tid og leite systematisk etter funn.  Dersom man overhodet ikke finner noenting, så kan man hente ettersøkshunden og la den ta et sveip over for å se om den finner noe som du har oversett.  Og dersom du finner en beinsplint eller litt blod – da vet du mer hva du skal se etter og så finner du gjerne mer i nærheten! 
Hvorfor skal man være så nøyaktig – er det ikke bare å hente hunden og gå i gang?  Mange stresser seg opp fordi ettersøksjegeren bruker tida på skuddplassen i stedet for å løpe etter hjorten.  Grunnen til den grundige jobben er å få mest mulig informasjon om hva som har skjedd, og funnene gir deg en pekepinn på hva slags skade det dreier seg om, om dyret kan forventes å finnes i nærheten eller hvor vanskelig søket kan bli.

Dersom jegeren ikke finner hjorten i nærheten av skuddplassen bør han ikke begynne å trø for mye i terrenget for en har innhentet en godkjent ettersøksekvipasje.  Det er greit å søke forsiktig i en radius på 50-100 m rundt plassen, men finner man ingenting så ring etter hund. 
Har påskytingen skjedd på kveldstid og det mørkner fort, er det en fordel å vente til tidlig neste morgen før en starter søket.  Man kan gjerne la ettersøkshunden gå et kontrollsøk rundt skadestedet – men finner man ingenting i en radius på rundt 100 m bør man vente til dagslyset kommer.  Da får dyret roet seg ned og dessuten har det med sikkerhet å gjøre.  Man skal ikke vasse rundt i mørket med skarpladde våpen!  En god hund kan søke på kalde spor som er opptil et døgn gamle, så det har ingenting å si for resultatet av ettersøket. 

Det er dessuten forbudt å bruke kunstig lys under ettersøk.  Noen kommuner har egne avtaler på dette, og vi i vårt distrikt bruker kunstig lys etter å ha gitt melding om det til ettersøksringen og viltnemnd.